Opplevde overgrep i Tysfjord: – Det verste er å ikke bli trodd

– Du føler skam og skyldfølelse, men det verste er å ikke bli trodd. Seksuelle overgrep skal snakkes i hjel og ikke ties i hjel, sier Marion Anne Knutsen (29) fra Tysfjord.

Overgrepssak i Tysfjord

ETTERLYSER ÅPENHET: – Jeg håper VG-oppslaget skal skremme overgriperne, sier Marion Knutsen. Både hun selv og moren ble utsatt for overgrep i hjembygda.

En av dem som fortalte historien sin i VG i dag er 29 år gamle Marion Anne Knutsen fra Tysfjord. 11 kvinner og menn, alle lulesamer, forteller om overgrep som skal ha vært dysset ned av hensyn til gjerningspersonen, bygda eller den læstadianske menigheten.

– Omfanget er stort. Jeg vet om mange som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i Tysfjord. Jeg kjenner også flere av overgriperne, sier Marion Knutsen til NRK.

Det er ikke bare skyldfølelse og skam som gjør det vanskelig å snakke om overgrepene.

– Du blir ikke trodd

– Mange blir ikke tatt på alvor, verken av familien rundt, lokalsamfunnet eller av politiet.

Ifølge tall VG har hentet inn, er det fra 1997 til 2014 anmeldt eller opprettet totalt 67 sedelighetssaker i kommunen med 1.941 innbyggere. Av dem ble 82 prosent av sakene henlagt.

Selv anmeldte hun aldri overgrepene hun selv ble utsatt for. Takket være familie, venner og profesjonell hjelp har hun kunne gått videre i livet.

Marion Knutsen håper oppslaget skremmer overgriperne, og får ofrene til å stå fram og snakke åpent om det.

– Vi må snakke det i hjel, ikke tie det i hjel. Det er ikke ofrene som skal skamme meg. Det er overgriperen, mener Marion.

Marion har mistet både sin mor og to søsken. Den ene lillebroren døde i brann og den andre druknet i bilulykke. Marions mor ble ved gjentatte anledninger seksuelt misbrukt som barn.

Moren tok sitt eget liv

– Hun slet med disse vonde minnene resten av livet. Hun ble psykisk syk, og valgte å ta sitt eget liv. De siste årene hun levde var hun opptatt av at overgrep måtte fram i lyset. Det håper jeg at jeg har bidratt til. Selv om det ble for sent for henne, håper jeg det kan være til hjelp for mange andre, forteller Knutsen til NRK.

Gunn Hætta

UKULTUR: Leder Gunn Hætta i Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus (SANKS) er helt klar på at overgrepene som har fått pågå i det samiske miljøet i flere tiår er tegn på en ukultur.

Foto: Johnny Andersen / NRK

Leder Gunn Hætta i Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus (SANKS) er helt klar på at overgrepene som har fått pågå i det samiske miljøet i flere tiår er tegn på en ukultur.

– Vi vet fra andre urfolkssamfunn at noe av det samme har skjedd og skjer. Dette er komplisert og man kan forklare det fra mange perspektiver. Men en måte å forstå det på er at når en minoritet føler seg truet av en majoritet, kan en måte å løse det på være å isolere seg. Slik kan man føle seg trygg, bevare kulturen og språket. Men den type samfunn står også i fare for å utvikle ukulturer. Og dette er helt klart en ukultur, sier Hætta.

Flere nyheter fra NRK Nordland

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Tryms bilder vekker oppsikt
Politihunden Cox på sin andre test- Nå skal det avgjøres om han kan bli politihund.