Hopp til innhold

Utsatt for familievold: – Det ble et helt nytt liv da jeg ba om hjelp

Forskning sier at det er mer familievold blant samer, og i dag offentliggjøres en ny rapport. – Som å leve i et fengsel i eget hjem, sier voldsutsatt samisk kvinne.

Voldsoffer med kaffekoppe

FAMILIEVOLD VANSKELIG Å TAKLE: – Søk hjelp, er rådet fra politiet.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK-Sápmi

Tabu kan tauslegge samiske kvinner som lever under voldelige forhold. Derfor holder dem virkeligheten for seg selv.

– I starten var det veldig tungt. Det skjedde flere ganger, men til slutt søkte jeg hjelp.

Det forteller en samisk kvinne til NRK, som ikke ønsker å stå frem med navn og ansikt.

Kvinnen velger å fortelle sin historie i håp om å kunne hjelpe andre i samme situasjon.

Det gikk bedre når jeg fikk hjelp. Det var som et helt nytt liv begynte.

Voldsutsatt kvinne

Hun forteller åpent om det hun opplevde innenfor husets fire vegger, at mannen i huset utøvde gjentakende vold mot henne over tid.

– For å beskytte barna må man være sterk, og ikke bare tenke på seg selv.

Kvinnen forteller at hun ble utsatt for både fysisk og psykisk vold.

– Det skal ikke være sånn man skal leve – som i fengsel i sitt eget hjem. Man får ikke bestemme noe, verken over seg selv eller barna, sier kvinnen.

Familievold må ikke ties

Det er viktig å fortelle om familievold, og søke hjelp i tide.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK-Sápmi

Rapport offentliggjøres

Lilija Hansen, Finnmark politidistrikts koordinator for familievold

Koordinator for familievold ved Finnmark politidistrikt, Lilija Hansen.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK-Sápmi

Det kan være vanskelig for voldsofre å komme ut av voldssituasjonen.

Ifølge den såkalte Saminord 2-undersøkelsen utført av Universitet i Tromsø, fremkommer det at annenhver samisk kvinne opplever, eller har opplevd, forskjellige typer vold.

– Det er registrert mellom tre og fem voldssaker i løpet av ett år i de samiske kommunene i Finnmark, sier Lilija Hansen hos finnmarkspolitiet.

– Man må søke om hjelp før det er for sent, legger hun til.

I dag offentliggjøres en rapport om vold i nære relasjoner i samiske samfunn på Sametinget i Karasjok. Her deltar blant annet Sametinget og Justisdepartementet.

Temaet som også tas opp er; Om du tør å spørre, tør folk å svare om hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn.

Mener taushet er kulturelt betinget

Den voldsutsatte kvinnen som NRK har truffet, forteller at det ikke er så enkelt å søke hjelp som man skulle ønske.

– Familien min var redd for at jeg ville bli sint da de tok det opp. Men de var glad da jeg søkte om hjelp. Det var som et helt nytt liv begynte. Jeg fikk se mer til mine nærmeste, sier kvinnen.

At det er vanskelig for nærrelasjonsvoldsofre å søke hjelp, er noe Lilija Hansen er kjent med.

– Det er noe med den samiske kulturen. Man vil være selvstendig.

– Du kan ikke forandre en voldsutøver

Den voldsutsatte anonyme kvinnen mener i dag at det er viktig at pårørende sier sannheten til den som blir voldsutsatt.

– De må si at «nå er tida inne for at du gjør noe for å komme ut av situasjonen». Dette er viktig, og det ser jeg nå i ettertid, sier hun.

Lilija Hansen hos finnmarkspolitiet forteller at politiet er kjent med tilfeller der kvinner har gått tilbake til sine voldelige menn.

Anne Lene Turi Dimpas

Psykologspesialist i SANKS, Anne Lene Turi Dimpas ser en positiv utvikling når det gjelder familievold, det virker som folk er mer åpen å fortelle om familievold enn tidligere. Vi har merket forandring de siste årene.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Da nytter det ikke bare å etterforske. Da må vi hjelpe dem ut av det helseskadelige forholdet, sier Hansen.

– Du må innse at du kan ikke forandre på en voldsutøver. Du må bryte ut av din relasjon, sier Lilija Hansen.

Ser forandringer i tausheten

Psykologspesialist i Samisk nasjonal kompetansesenter, Anne Lene Turi Dimpas ser en positiv utvikling når det gjelder tausheten i det samiske samfunnet.

–Det er en god del mennesker som blogger om temaet, sosiale medier og samiske medier har satt vold på dagsorden. Sakte men sikker vil det bli endring og folk blir mer åpne om familievold sier, Turi Dimpas.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK