Hopp til innhold

Sametingspresidenten: – Har vi glemt krigen?

Sametingspresident Vibeke Larsen mener at det mest skremmende for tiden med tanke på rasisme er fremveksten av rasisme i Europa.

Karnevalsfigurar av Francois Fillon og Marine Le Pen

På bildet er det karnevalsfigurer av de franske presidentkandidatene Francois Fillon (Republikanske parti) og Marine Le Pen (Front National).

Foto: ERIC GAILLARD / Reuters

– Det er viktig for oss samer å sette fokus på den internasjonale dagen mot all rasisme. Vi har jo opplevd veldig mye opp gjennom historien og opplever fortsatt mye negativt. Men det mest skremmende er fremveksten av rasisme i Europa. Og da er det naturlig å spørre; har vi glemt krigen? spør sametingspresident Vibeke Larsen.

I Europa er flere ultranasjonale partier på fremmars og har fått fotfeste i nasjonal politikk, blant annet: Sverigedemokratene (Sverige), Sannfinnene (Finland), Dansk Folkeparti (Danmark), Frihetspartiet (Nederland), National Front (Frankrike), Lega Nord (Italia) og Gyllent Daggry (Hellas).

Vibeke Larsen

Sametingspresident Vibeke Larsen (Šiella) synes det er skremmende det som er i ferd med å skje i Europa.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vet lite om behandlingen av samene

21. mars er FNs internasjonale dag mot rasediskriminering. I forbindelse med denne dagen publiserte den svenske storavisen Aftonbladet i går en kronikk av kulturviteren Jonna Sima. I kronikken tar hun sterk avstand fra rasismen mot samene.

Store deler av innholdet i kronikken er også gjengitt av NRK Sápmi i dag.

Amanda Kernell

Amanda Kernells film «Sameblod» har satt undertrykkelse av samer på dagsorden.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Utgangspunktet for kronikken Amanda Kernells kritikerroste og prisvinnende film «Sameblod».

– Det er smertefulle scener. Krenkelsene føles på bar hud. Jeg innser skamfullt hvor lite jeg egentlig kjenner til Sveriges rasistiske behandling av landets urfolk, innrømmer Jonna Sima i sin kronikk.

– Viktig med sannhet og forsoning

Sametingene i Norge, Sverige og Finland har de siste årene jobbet med å få satt i gang en prosess, som skal lede til etableringen av en sannhets- og forsoningsprosess mellom samene og majoritetsbefolkningen.

I Norge er det snakk om å få frem det som har skjedd i kjølvannet av fornorskningen av samene. SV uttalte nylig at de vil be Stortinget om at det oppnevnes en kommisjon som skal granske fornorskningen av samene.

– Når jeg ser den bølgen som går i Europa og nettkommentarene om samer, så er jeg enda sikrere på at det arbeidet må vi få på plass. Storsamfunnet eller majoritetssamfunnet er nødt til å ta eierskap i en sånn prosess der vi får sannheten på bordet, mener Larsen.

Sametingspresidenten sier det ikke er noen gode grunner til ikke å kjøre en slik prosess.

– Jeg er sikker på at når sannheten kommer på bordet, så vil det automatisk komme en forsoningsprosess. Man er nemlig nødt til å ta et oppgjør med den politikken og de holdningene som har ligget i det norske samfunnet mot samene. De holdningene er ikke borte i dag, påpeker Larsen.

– Majoriteten må ta ansvar

Sametingspresidenten mener at situasjonen for samene i dag når det gjelder rasisme er vanskelig.

– Samene blir utsatt for mye netthets. Derfor er det viktig og nødvendig å bekjempe slike holdninger, som fører til at vi får slike kommentarer. Jeg har selv prøvd å svare på kommentarfeltene, men det kan virke som at nett-trollene elsker å få oppmerksomhet, forklarer Larsen.

Hun mener at det å kjempe mot netthets ikke bare er et anliggende for de som blir hetset, men også for majoritetsbefolkningen.

Rein på innmark, sterke reaksjoner

STERKE REAKSJONER:«De oppfører seg som om de eier hele landet» og «Skyt!» er noen av reaksjonene på Facebook etter at en reinflokk kom inn på innmark i Salten-området.

Foto: MONTASJE: Benjamin Fredriksen

– Når man er en minoritet så er man også avhengig av at majoriteten tar ansvar og setter sine egne folk på plass. Nylig har reineiere i Nordland og Troms opplevd mye stygg netthets. Da etterlyste jeg mer engasjement blant annet fra landbruksdepartementet og landbruksministeren. Det er utrolig viktig at sånne personer tar avstand fra sånn type hetsing av enkeltgrupper, påpeker Larsen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK