Hopp til innhold

Vil ha gransking av urett begått mot samene

SV vil be Stortinget om at det oppnevnes en kommisjon som skal granske fornorskningen av samene. – Men vi må også finne ut hvordan vi retter opp i skadene, sier lederen i landets største samiske organisasjon.

Flyttsamebarn, Karasjok januar 1950

INTERNATTILVÆRELSE: Dette ikoniske fotografiet er merket «Flyttsamebarn, Karasjok januar 1950». Dette var tiden da fornorskningspolitikken var svært dominerende i det norske skolevesenet.

Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX

Samisk språkforbud på skolen. Samiske barn sendt på internat. Belønning til lærere som var flinke i å fornorske elevene.

Det er kortfattede utdrag av tidligere tiders fornorskningspolitikk, som det nå kan gå mot en full gransking av.

– Vi foreslår at det skal nedsettes en granskingskommisjon for å gjennomgå de historiske hendelser, urett og overgrep som det samiske folk er blitt utsatt for, sier Kirsti Bergstø (SV).

Hun vil sammen med partiets stortingsgruppe fremme saken i Stortinget.

Forsoning er målet

Kirsti Bergstø

FØRER SAKEN: Kirsti Bergstø fra Nesseby i Finnmark sitter på Stortinget for Sosialistisk Venstreparti, innvalgt fra hjemfylket.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Overgrep setter spor. Det samiske folk er i stor grad frarøvet språket. Foreldre sliter med å sikre tilstrekkelig samiskopplæring til sine barn i dag. Mange sliter med dårlig psykisk helse. Alt dette henger tett sammen, sier Bergstø.

Granskingskommisjonen SV vil ha på plass, omtales gjerne også som en sannhets- og forsoningskommisjon.

– Dette har forsoning som mål. Det er kun gjennom å avdekke den historiske uretten at det er mulig å gå videre, tillegger SV-eren.

Støtter stortingsinitiativ

Beaska Niillas

ØNSKER SV-TILTAK VELKOMMEN: Beaska Niillas er leder i Norges største samiske organisasjon, Norske Samers Riksforbund (NSR). Han er også sametingsrepresentant for NSR.

Foto: Åse Pulk/NRK

Sametinget har vært blant de mest fremtredende som har ønsket en egen sannhets- og forsoningskommisjon.

– Bra at dette løftes til stortingsnivå. Det er viktig å ta rede på hva som har skjedd gjennom historien, sier Beaska Niillas i Norske Samers Riksforbund.

Også Samisk kirkeråd har tatt til ordet for en sannhetskommisjon etter inspirasjon fra Canada.

I Canada har mange med urfolksbakgrunn bidratt med å fortelle hvordan det var å bli tvangsinternert i internatskolesystemet for urfolksbarn.

– Men – en kommisjon i seg selv er ikke nok. Vi må også finne ut hvordan man i dag kan rette opp i det som fornorskningen har forårsaket, sier Beaska Niillas.

Kongen åpnet i 1997 Sametinget med ord som skulle få stor betydning. Kong Harald V anerkjente samene som et folk.

HISTORISK ØYEBLIKK: Foran et fullsatt sameting ba Kong Harald i 1997 samene om unnskyldning, for den norske stats tidligere fornorskningspolitikk.

I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.

Hans Majestet Kong Harald V, under åpningen av det 3. sameting

Mener beklagelser ikke er nok

– Fornorskningen er jo langt på vei dokumentert i dag – og kong Harald har jo bedt samene om unnskyldning. Mange vil kanskje si at dette er jo tilbakelagte kapitler i Norges historie. Er det da behov med en egen granskingskommisjon?

– Det er fortsatt historier som ikke er avdekket. Vi har en generasjon som fikk samisk språk slått ut av kroppen. Neste generasjon fikk språket frarøvet grunnet fortielse, svarer Kirsti Bergstø, og fortsetter:

– Vi ønsker at samisk språk og kultur skal blomstre. Da må vi se på hva som forhindret dette gjennom historien. Da holder det ikke med beklagelser, tillegger SV-eren.

Det at et stortingsparti foreslår granskingskommisjon, viser at det også i sør finnes de som har interesse for fornorskningen og ettervirkningen av den, mener lederen i Norske Samers Riksforbund:

– Nå er det bare å håpe at stortingsflertallet støtter opp om dette, sier Beaska Niillas.

Korte nyheter

  • St1 bieggafápmoplánat Gáŋgaviikka gielddas

    Gáŋgaviikka gielddas Finnmárkkus lea heajos ruhtadilli ja ealáhusat rahčet. Danin oaivvilda ealáhusnjunuš ahte bieggafápmorusttet sáhtašii buoridit sin dili.

    Seammás vigget ássit geat soitet oažžut bieggaturbiinnaid iežaset lahka caggat huksenplánaid.

    St1 Norgga dat lea plánemin bieggafápmorusttega Skeavvonjárgii, Gáŋgaviikka gielddas.

    Eanet áššis oainnát sámi TV Ođđasiin.

  • Ássit fuolas Anárjávrri čáhcemuddemis

    Anárjávrri ássit leat fuolas jávrri čáhcedili muddemis Ruošša dálá dili dihtii. Riikkaidgaskasaš dulvadansoahpamuš doaibmá vel, muhto Suopma lea goit sihkkarastan nuppelágan ge dili.

  • Samisk høgskole får 6 millioner kroner for etablering av studier i Øst-Finnmark

    Stortinget tildeler 6 millioner kroner til Samisk Høgskole for perioden 2023-2026. Rektor ved høgskolen Laila Susanne Vars er svært fornøyd.

    – Jeg er takknemlig for at Stortinget har bevilget tilleggs midler slik at vi kan videreutvikle og etablere studier i Øst-Finnmark. Samisk høgskole har hatt dette som mål de siste årene, men har manglet bevilgning. Denne tildelingen gjør det mulig for Sámi allaskuvla å etablere begynnerkurs i samisk, nærmere bestemt «SÁÁL -Nordsamisk i praktiske læringssituasjoner". I tillegg har vi planer om å tilby etter- og videreutdanning i Øst-Finnmark for lærere og andre. Dette er i tråd med Samisk høgskoles strategi på utvidelse av begynnerkurs i samiske språk, sier Vars.

    Rektor håper også at Stortinget og regjeringen vil følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag når de behandler statsbudsjett i høsten 2023, og at de gjennom dette styrker Samisk høgskoles studietilbud.

    Midlene er en del av den nylig vedtatte aktivitetspakken for Øst-Finnmark, der regjeringspartiene og SV på Stortinget har blitt enige om å tildele totalt 105 millioner kroner. Formålet med midlene er å skape arbeidsplasser og et bedre tilbud for innbyggerne i Øst-Finnmark.

    Det kommer frem i en pressemelding torsdag.

    Loga sámegillii.

    Sámi allaskuvlla rektor, Laila Susanne Vars.
    Foto: Marie Louise Somby / Árvu