Hopp til innhold

Vil ha gransking av urett begått mot samene

SV vil be Stortinget om at det oppnevnes en kommisjon som skal granske fornorskningen av samene. – Men vi må også finne ut hvordan vi retter opp i skadene, sier lederen i landets største samiske organisasjon.

Flyttsamebarn, Karasjok januar 1950

INTERNATTILVÆRELSE: Dette ikoniske fotografiet er merket «Flyttsamebarn, Karasjok januar 1950». Dette var tiden da fornorskningspolitikken var svært dominerende i det norske skolevesenet.

Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX

Samisk språkforbud på skolen. Samiske barn sendt på internat. Belønning til lærere som var flinke i å fornorske elevene.

Det er kortfattede utdrag av tidligere tiders fornorskningspolitikk, som det nå kan gå mot en full gransking av.

– Vi foreslår at det skal nedsettes en granskingskommisjon for å gjennomgå de historiske hendelser, urett og overgrep som det samiske folk er blitt utsatt for, sier Kirsti Bergstø (SV).

Hun vil sammen med partiets stortingsgruppe fremme saken i Stortinget.

Forsoning er målet

Kirsti Bergstø

FØRER SAKEN: Kirsti Bergstø fra Nesseby i Finnmark sitter på Stortinget for Sosialistisk Venstreparti, innvalgt fra hjemfylket.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Overgrep setter spor. Det samiske folk er i stor grad frarøvet språket. Foreldre sliter med å sikre tilstrekkelig samiskopplæring til sine barn i dag. Mange sliter med dårlig psykisk helse. Alt dette henger tett sammen, sier Bergstø.

Granskingskommisjonen SV vil ha på plass, omtales gjerne også som en sannhets- og forsoningskommisjon.

– Dette har forsoning som mål. Det er kun gjennom å avdekke den historiske uretten at det er mulig å gå videre, tillegger SV-eren.

Støtter stortingsinitiativ

Beaska Niillas

ØNSKER SV-TILTAK VELKOMMEN: Beaska Niillas er leder i Norges største samiske organisasjon, Norske Samers Riksforbund (NSR). Han er også sametingsrepresentant for NSR.

Foto: Åse Pulk/NRK

Sametinget har vært blant de mest fremtredende som har ønsket en egen sannhets- og forsoningskommisjon.

– Bra at dette løftes til stortingsnivå. Det er viktig å ta rede på hva som har skjedd gjennom historien, sier Beaska Niillas i Norske Samers Riksforbund.

Også Samisk kirkeråd har tatt til ordet for en sannhetskommisjon etter inspirasjon fra Canada.

I Canada har mange med urfolksbakgrunn bidratt med å fortelle hvordan det var å bli tvangsinternert i internatskolesystemet for urfolksbarn.

– Men – en kommisjon i seg selv er ikke nok. Vi må også finne ut hvordan man i dag kan rette opp i det som fornorskningen har forårsaket, sier Beaska Niillas.

Kongen åpnet i 1997 Sametinget med ord som skulle få stor betydning. Kong Harald V anerkjente samene som et folk.

HISTORISK ØYEBLIKK: Foran et fullsatt sameting ba Kong Harald i 1997 samene om unnskyldning, for den norske stats tidligere fornorskningspolitikk.

I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.

Hans Majestet Kong Harald V, under åpningen av det 3. sameting

Mener beklagelser ikke er nok

– Fornorskningen er jo langt på vei dokumentert i dag – og kong Harald har jo bedt samene om unnskyldning. Mange vil kanskje si at dette er jo tilbakelagte kapitler i Norges historie. Er det da behov med en egen granskingskommisjon?

– Det er fortsatt historier som ikke er avdekket. Vi har en generasjon som fikk samisk språk slått ut av kroppen. Neste generasjon fikk språket frarøvet grunnet fortielse, svarer Kirsti Bergstø, og fortsetter:

– Vi ønsker at samisk språk og kultur skal blomstre. Da må vi se på hva som forhindret dette gjennom historien. Da holder det ikke med beklagelser, tillegger SV-eren.

Det at et stortingsparti foreslår granskingskommisjon, viser at det også i sør finnes de som har interesse for fornorskningen og ettervirkningen av den, mener lederen i Norske Samers Riksforbund:

– Nå er det bare å håpe at stortingsflertallet støtter opp om dette, sier Beaska Niillas.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.