Oppfordrer naboer til å skyte rein på innmark

«De oppfører seg som om de eier hele landet», «Skyt!», «De jævla lappan» og «Kan slippe hunden min, har fôret (hundenavn) på reinskinn hele vinteren» er noen av reaksjonene på Facebook etter at en reinflokk kom inn på innmark i Salten-området.

Politiet oppfordrer reineierne til å anmelde ytringene.

– Vi tar det til tider tøffe ordskiftet som foregår i sosiale medier på alvor. Det er ingen tvil om at det faller uheldige kommentarer, som kan komme i konflikt med forbud mot hatefulle ytringer. Noe er å betrakte som uklokt, mens andre vil være over grensa til ulovlig. Det vil vi vurdere dersom vi får en anmeldelse, sier politiadvokat Marit Heggstad i Nordland politidistrikt.

Politiet ber publikum om å tenke grundig gjennom hvilken sjargong de bruker – også på Facebook.

– Når ytringer ligger åpent på Facebook og kan ses av enhver, er de ifølge politiet å betrakte som ytringer i det offentlige rom. Man må tenke seg opp når man framsetter disse ytringene i det offentlige rom, mener Heggstad.

– Mye frustrasjon

NRK har vært i kontakt med aktører i Facebook-tråden, som vil være anonyme. De forklarer utsagnene med sinne og frustrasjon oppsamlet over mange år.

– Det kan gå en kule varmt, og personlig er jeg uenig i språkbruken. Det er synd at språkbruk blir fokus i media istedenfor den reelle problemet her, nemlig at vi grunneiere står fullstendig maktesløse overfor reineierne.

– Dersom grunneierne prøver å anmelde dem, trekker politiet på skuldrene. Det er vi som blir stående igjen med svarteper og får ei dårlig avling og ødelagte jorder.

– Folk flest skiller ikke mellom samer og reineiere, så unnfallenhet fra reineierne, forårsaker dermed hets mot samer generelt. Det blir jo feil. Men reineierne og myndighetene har det store ansvar for å forhindre det, sier en annen til NRK.

Bondelaget: – Ulovlig beiting et problem

Ifølge reindriftsloven har reineierne plikt til å holde reinen unna dyrka mark, og beiting på innmark er dermed ulovlig. Ifølge generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag oppstår det årlige beitekonflikter mellom reindriftsutøvere og bønder.

– Ulovlig beiting på innmark skaper store frustrasjoner og problemer. Men en slik uttrykksform som NRK beskriver er ikke greit overfor andre grupper i samfunnet, sier Skorge.

Skorge mener disse konfliktene må tas på alvor, og begge parter må bidra til løsning.

– Offentlige myndigheter har også et ansvar for å bidra til å finne løsninger på slike konflikter. Fylkesmannen i Nordland har tatt til orde for en møteplass i forkant av reinslippet for å avklare håndtering av rein på beite på innmark. Det initiativet støtter Bondelaget, sier Skorge.

Dialog og veiledning

Fra 2014 ligger ansvaret for den regionale forvaltningen av reindrift hos Fylkesmannen. Landbruks- og reindriftsdirektør Monica Iveland ved Fylkesmannen i Nordland bekrefter at noen beitekonflikter mellom de to primærnæringene kan bli ganske tilspisset.

– Men med tanke på at vi har 15.000 rein ute på beite i Nordland hele året, er antall konflikter ganske få, sier Iveland.

De fleste konfliktene handler om bøndenes frykt og bekymring for at jordene og avlinger skal bli ødelagt rein på innmark. Konfliktene blir forsøkt løst gjennom veiledning og dialog mellom partene.

– Det er de verktøyene vi har. Det første vi så da vi overtok var at det manglet en møteplass hvor partene kunne snakke sammen. Erfaringen så langt er at veldig mange konflikter løses gjennom dialoggruppene.

Det er opprettet dialoggrupper flere steder i Nordland, hvor reindriftsutøverne, bønder, kommuner setter seg rundt et bord for finne konkrete løsninger på konfliktene.

– I Herringen ved Mosjøen har reindriften og bønder i samarbeid søkt om og fått penger til å sette opp et sperregjerde som vil løse deres problemer.

Klarer man ikke å løse konfliktene seg imellom, er jordskifteretten siste utvei for å få utmålt erstatning.

– Konfliktene når svært sjelden jordskifteretten. Kanskje blir terskelen for høy, sier Iveland.

– Gjør vondt å lese

Mats Pavall som er leder i Duokta reinbeitedistrikt sier at reineierne i regionen er vant til både stygge kommentarer og trusler, og har ikke tatt stilling til om de vil anmelde saken.

– Trusler og hets gir ingen god følelse. Hele familien rammes, også barn og unge. Det gjør særlig vondt når noen truer med å skade reinen og påføre dem lidelser. Det gir ikke et godt utgangspunkt for dialog.

Samtidig vil han understreke at reineierne i Salten har godt samarbeid med mange bønder.

– Jeg tror ikke disse kommentarene er representative for de fleste som driver med landbruk.

Stoppes av utbygginger

Pavall forklarer at noe av problemet i denne saken er at flyttveien for reinen er blitt ødelagt av utbygginger.

– Det fører til at en del av reinene ikke kommer seg forbi, og derfor blir værende i området. Vi prøver å holde reinen unna, og kommer og fjerner reinen når vi får melding om det. Det er vanskelig å være overalt på samme tid, så noen ganger kan det ta en stund hvis vi er langt unna.

Reinbeitedistriktet har tatt kontakt med Bodø kommune for å få til et møte mellom partene.

– Jeg vil utfordre ordføreren i Bodø kommune om å ta disse forhold på alvor og sørge for at kommunen bidrar til at samarbeid, dialog og løsninger. Vi trenger politisk støtte for å få til varige løsninger, sier Pavall.

Vil bli mer rein på kysten

Klimaendringer gjør at konfliktene neppe blir mindre i framtiden. Allerede når registrerer Fylkesmannen en dreining mot flere rein som beiter lengre perioder på kystbeitene enn tidligere.

– Klimaendringene gir nedisete beiter på innlandet som gjør at reinen trekker ned og ut mot kysten for å finne mat. Vi har også en stor rovviltbestand på innlandet i Nordland som bidrar til å drive reinflokkene utover. I tillegg er viktige beiteland i Sverige ikke lenger tilgjengelig. Det gjør at næringen må bruke mer av kysten, sier Monica Iveland.

• Les også: – Skader påført av reindrifta øker

– Store utfordringer

Også næringen selv merker at klimaendringene gir nye utfordringer.

– Både dagens rovdyrpolitikk og klimaendringer gjør at man i framtiden må bruke kystbeitene mer. I tillegg kommer tap av beitearealer og beitekonflikter. Dialog her svært viktig for å finne løsninger som alle kan leve med, mener Mats Pavall i Duokta reinbeitedistrikt.

Flere hundre år gammel konflikt

Ifølge historiker Bård A. Berg ved Norges arktiske universitet i Tromsø går motsetningene mellom reindriftsutøvere og norske bønder flere hundre år tilbake i tid. Framveksten av sosiale medier har imidlertid forandret måten det kommuniseres på.

– Holdningene er stort sett de samme. Men den store forskjellen fra tidligere er at det folk har sagt seg imellom kommer helt ufiltrert ut i det offentlige rom, sier Berg.

Han mener det er store likheter mellom samehets og muslimhets i sosiale medier.

– Enkelte mener de kan si hva som helst om innvandrere og særlig muslimer og samer i områder hvor det er konflikter mellom reindrift og jordbruk. Samtidig kan det virke som det blir sagt verre ting om samisk reindrift enn om muslimer. Folk har fått med seg at de ikke kan si hva som helst om innvandrere, mens det skiltet ikke er der når det gjelder samisk reindrift.

Han mener at vitsing og hverdagsrasisme mot samer er en ukultur som lever i beste velgående i den nordlige landsdelen.

– I Finnmark er det lang tradisjon med lokale revyer. En veldig viktig del av enhver revy er samevitsing. Fulle samer som snakker dårlig norsk. Denne skikken er utrolig hardnakket. I dag er den samiske befolkningen vel så godt utdannet og har like gode jobber som den norske. Men fortsatt framstilles samer som mindre begavet, sier historiker Bård A. Berg.