Hopp til innhold

– Utbredt netthets

Antirasistisk senter mener at man i Norge godtar altfor mye nettrasisme og hets.

Samedebatt illustrasjon

Illustrasjon: Samiske spørsmål i mediene setter ofte sinnene i kok og kommentarfeltene fylles opp av rasistiske ytringer. Antirasistisk senter mener for mye slipper igjennom.

Foto: Bildemontasje: NRK/Eilif Aslaksen

– Nettrasisme og hets er veldig utbredt i Norge og det har det vært i mange år. Vi ser at noe av nettrasismen er åpen, mens noe er lukket, sier nestleder Mari Linløkken i Antirasistisk senter.

Hun mener at takhøyden for hatefulle ytringer er altfor høy i Norge.

– Mange mener at bare man får rasismen frem i lyset, så vil det sprekke som trollet, men slik som vi ser det, vil hatefulle ytringer på nett alltid oppfordre noen til å handle, sier hun.

FN bekymret for nettrasisme

I forrige uke offentliggjorde FNs spesialrapportør om rasisme, Mutuma Ruteere, en rapport om rasisme på internett. Spesialrapportøren skriver at han er bekymret for økt nettrasisme og ber derfor stater, internasjonale organer og internett-leverandører om å samarbeide for bekjempe dette.

I rapporten heter det blant annet:

– «Til tross for tiltak rettet mot rasisme, ser man en økning av nettsteder som tillater ekstreme rasistiske ytringer, og en økt bruk av sosiale medier av ekstremistgrupper og individer som blant annet oppfordrer til rasistisk motivert vold og som fremmer propaganda.»

– Fritt fram på nettet

Mari Linløkken

Nestleder Mari Linløkken i Antirasistisk senter.

Foto: Privat

Nestleder Mari Linløkken ved Antirasistisk senter sier at også ytringsfriheten har sine grenser, og peker på at det norske lovverket har lover mot ytringer som blant annet maner til vold.

Hun sier at det er positivt at eiere av norske nettsteder og nettmedier innimellom velger å stenge kommentarfeltene dersom ytringene går for langt.

Det problematiske er at det er moderatorene som sitter med den vanskeligste jobben med å fastsette grensene for hva som er rasisme.

Mari Linløkken understreker at på internett godtas det fortsatt for mye.

– Vi mener at det er et veldig stort rom for trakasserende og sårende ytringer. Fortsatt ser det ut som om det meste er lov når det gjelder rasistiske og hatefulle ytringer. Ofrene blir pålagt å tåle altfor mye og de som ytrer, slipper ansvaret. Ord er ikke bare ord, man bruker ord for å påvirke folk til å handle.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK