– Vindkraftutbyggerne skal gjerne få redde verden, men ikke på bekostning av naturmangfoldet og våre reinbeitemarker. Dette understreker Piera-Heaika Guttorm, som er styremedlem i reinbeitedistrikt 13.
Vindkraftprosjektet Davvi vindkraftverk lengst nord i Troms og Finnmark fylke er omdiskutert.
Familiene som har reinen sin på sommerbeite her har kjempet mot planene siden de ble kjent i 2016. I 2018 avviste de et tilbud om kompensasjon på 122 millioner kroner.
– Vindparker bør bygges nærmere de som trenger strømmen mest, og der de fleste forurenserne bor, foreslår reineieren.
- Les også:
- Les også:
– Klimatiltak
Konsekvensutredningen for Davvi vindkraftverk er gjennomført, og vindkraftutbygger Grenselandet AS sendte konsesjonssøknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i november 2019.
– Vindmøller er av de viktigste tiltakene i verden for å få ned klimagassutslippene. Det betyr økt strømforbruk og det er nødt til å komme fra fornybare energikilder, forklarer prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS.
– Det er svært gode vindressurser i området og dette vil kunne bringe ny billig fornybar kraft til både Norge, Norden og verden. Det sier Wilhelm Kiil Rød, kommunikasjonsrådgiver for miljø og bærekraft i St1 Norge.
Bekymret for naturmangfold
Reineierne er bekymret for at deres kultur og tradisjoner skal presses ut av området. Vindkraft blir omtalt som «grønn energi», men nærmere 300 vindturbiner, med en høyde på 75 meter, og milevis med veier glir ikke akkurat ubemerket inn i landskapet.
Reineierne får støtte av organisasjonen Motvind.
– Svaret på den grønne energien er ikke å bygge ned og ødelegge mer natur. Samtidig som vi har en klimakrise, har vi også en naturkrise. Her handler det om at vi stadig forbruker mer og mer natur og til slutt er det ikke er noen ting igjen, advarer medlem i Motvind, Rolf-Erik Poppe.
Sametingsrepresentant Per Mathis Oskal (Ap) anbefaler Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om å klage inn arealinngrep i reindriftsområder til den internasjonale arbeiderorganisasjonen (International Labour Organisation, ILO) for brudd på ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk.
– Vi har mange eksempler som Fosen, Øyfjellet, Davvi vindpark, sier Oskal.
- Les også:
Vil betale for skadene
Dette skriver Grenselandet AS i sin konsesjonssøknad:
«Grenselandet AS ønsker å bøte på dette med å inngå en avtale som kompenserer for merarbeid og ulemper. Dersom en slik avtale mellom partene ikke kommer i stand, vil Grenselandet AS ensidig forplikte seg til å etablere et vindkraftfond».
Kompensasjon beregnes slik:
- 10 millioner kroner ved investeringsbeslutning for utbygging.
- 3 750 kroner per megawatt installert effekt per år fra det tidspunkt. vindkraftverket er satt i drift. Ved full utbygging vil dette utgjøre cirka 3 millioner kroner per år.
Det anslås at hver siidaandel vil få utbetalt cirka 250.000 kroner det første året etter investeringsbeslutning og deretter cirka 75.000 kr per år ved full drift.
Reinbeitedistrikt 13 har rundt 20 siidaandeler og utgjør til sammen minimum 100 personer.
Direktør Mona Solbakk i NRK Sápmi er i nær familie med en av aktørene i sakskomplekset om Grenselandet AS sine utbyggingsplaner for Davvi vindpark. NRKs nyhetsdirektør Marius Tetlie fungerer derfor som øverste redaksjonelle leder for NRK Sápmis nyhetsredaksjon i dette sakskomplekset.