Hopp til innhold

Reineier: – Man redder ikke verden ved å ødelegge våre reinbeitemarker

Reineiere erklærer all vindkraftutbygging uønsket i reinens beiteområde, til tross for at utbyggerne mener de har gode hensikter.

Piera-Heaika Tari Guttorm

«KLODEREDDERE» UØNSKET: Reineier Piera-Heaika Guttorm vil heller ha vindkraftutbygging der de største forurenserne bor.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Vindkraftutbyggerne skal gjerne få redde verden, men ikke på bekostning av naturmangfoldet og våre reinbeitemarker. Dette understreker Piera-Heaika Guttorm, som er styremedlem i reinbeitedistrikt 13.

Vindkraftprosjektet Davvi vindkraftverk lengst nord i Troms og Finnmark fylke er omdiskutert.

Reineiere fra Distrikt 13 - Lágesduottar

SIER NEI TIL 122 MILLIONER: Reineierne Kjell Asle Anti, Nils-Mathis Gaup, Piera-Heaika Guttorm (foran) og John Idar Anti sier at de ikke har noen rett til å selge arven, som tilhører etterkommerne deres.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Familiene som har reinen sin på sommerbeite her har kjempet mot planene siden de ble kjent i 2016. I 2018 avviste de et tilbud om kompensasjon på 122 millioner kroner.

– Vindparker bør bygges nærmere de som trenger strømmen mest, og der de fleste forurenserne bor, foreslår reineieren.

– Klimatiltak

Konsekvensutredningen for Davvi vindkraftverk er gjennomført, og vindkraftutbygger Grenselandet AS sendte konsesjonssøknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i november 2019.

Harald Dirdal og Wilhelm Kiil Rød

VIL «REDDE» KLODEN: Prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS og kommunikasjonsrådgiver Wilhelm Kiil Rød i St1 anser vindkraftutbygging som et viktig tiltak mot global oppvarming.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vindmøller er av de viktigste tiltakene i verden for å få ned klimagassutslippene. Det betyr økt strømforbruk og det er nødt til å komme fra fornybare energikilder, forklarer prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS.

– Det er svært gode vindressurser i området og dette vil kunne bringe ny billig fornybar kraft til både Norge, Norden og verden. Det sier Wilhelm Kiil Rød, kommunikasjonsrådgiver for miljø og bærekraft i St1 Norge.

Bekymret for naturmangfold

Reineierne er bekymret for at deres kultur og tradisjoner skal presses ut av området. Vindkraft blir omtalt som «grønn energi», men nærmere 300 vindturbiner, med en høyde på 75 meter, og milevis med veier glir ikke akkurat ubemerket inn i landskapet.

Rolf-Erik Poppe

FOR NATURMANGFOLD: Rolf-Erik Poppe mener vindkraft ødelegger naturen.

Foto: Privat

Reineierne får støtte av organisasjonen Motvind.

– Svaret på den grønne energien er ikke å bygge ned og ødelegge mer natur. Samtidig som vi har en klimakrise, har vi også en naturkrise. Her handler det om at vi stadig forbruker mer og mer natur og til slutt er det ikke er noen ting igjen, advarer medlem i Motvind, Rolf-Erik Poppe.

Per Mathis Oskal

FOR NATURMANGFOLD: Per Mathis Oskal (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingsrepresentant Per Mathis Oskal (Ap) anbefaler Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om å klage inn arealinngrep i reindriftsområder til den internasjonale arbeiderorganisasjonen (International Labour Organisation, ILO) for brudd på ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk.

– Vi har mange eksempler som Fosen, Øyfjellet, Davvi vindpark, sier Oskal.

Vedkommende folks rett til naturressurser i deres landområder skal sikres spesielt. Slike rettigheter omfatter disse folks rett til å delta i bruk, styring og bevaring av disse ressursene.

ILO nr. 169, artikkel 15

Vil betale for skadene

Dette skriver Grenselandet AS i sin konsesjonssøknad:

«Grenselandet AS ønsker å bøte på dette med å inngå en avtale som kompenserer for merarbeid og ulemper. Dersom en slik avtale mellom partene ikke kommer i stand, vil Grenselandet AS ensidig forplikte seg til å etablere et vindkraftfond».

Kompensasjon beregnes slik:

  • 10 millioner kroner ved investeringsbeslutning for utbygging.
  • 3 750 kroner per megawatt installert effekt per år fra det tidspunkt. vindkraftverket er satt i drift. Ved full utbygging vil dette utgjøre cirka 3 millioner kroner per år.
Rolf-Erik Poppe på Vilgesrášša

MÅNELANDSKAP: Rolf-Erik Poppe på Vilgesrášša, som ligger i det aktuelle området. – Dette er en av de siste inngrepsfrie naturområdene i Europa. Det er en skam for Norge hvis vi ødelegger det for våre etterkommere, sier han.

Foto: Privat

Det anslås at hver siidaandel vil få utbetalt cirka 250.000 kroner det første året etter investeringsbeslutning og deretter cirka 75.000 kr per år ved full drift.

Reinbeitedistrikt 13 har rundt 20 siidaandeler og utgjør til sammen minimum 100 personer.

Direktør Mona Solbakk i NRK Sápmi er i nær familie med en av aktørene i sakskomplekset om Grenselandet AS sine utbyggingsplaner for Davvi vindpark. NRKs nyhetsdirektør Marius Tetlie fungerer derfor som øverste redaksjonelle leder for NRK Sápmis nyhetsredaksjon i dette sakskomplekset.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.