Hopp til innhold

Ville hemmeligholde vindkraftplaner midt i reindrifts- og friluftsområde

Et av Finnmarks mest populære og kjente fjell, kan få vindkraftinstallasjoner ruvende som nabo. – Dette kan bli problematisk for reindrifta, sier sametingsråd.

Tellenes vindpark i Dalane

ILLUSTRASJONSBILDE: Dette er en fotoillustrasjon fra Tellenes vindpark i Dalane. Vindturbinene som planlegges bygget i området nord for Rásttigáisá i Tana og Lebesby i Øst-Finnmark, er ikke nødvendigvis identiske.

Foto: SEPHYR (illustasjon)

– På grunn av at vi ennå ikke har oppnådd kontakt med de berørte reinbeitedistriktene, ber vi om at henvendelsen inntil videre holdes utenfor offentlighet.

Dette skriver prosjektleder Geir Skoglund i Vindkraft Nord, i en møteinvitasjon til Sametinget og finnmarkskommunene Tana, Lebesby og Porsanger.

I brevet omtales Vindkraft Nords planer om å bygge en splitter ny vindkraftpark, midt i et av Øst-Finnmarks populære utmarksområder.

Dette er også et vitalt reindriftsområde for et av Norges største reinbeitedistrikter.

Rásttigáisá

UTKIKKSPUNKT MOT VINDKRAFT?: Dette er Rásttigáisás høyeste punkt, 1066 meter over havet. Herfra vil man i nordlig retning i fremtiden kunne se store deler av vindkraftparken, dersom parken blir en realitet. Selve Rásttigáisá vil imidlertid ikke bli innlemmet i anleggsområdet.

Foto: Stian Strøm

Forsvarer hemmelighold

– Vi har prioritert å opprette kontakt med de berørte i reindriftsnæringen, før dette blir kjent offentlig. Men det har vært vanskelig å komme i kontakt med dem.

Slik forklarer Vindkraft Nords prosjekleder overfor NRK, ønsket om hemmelighold rundt planene.

Han antar at reindriftsutøverne er opptatt med å samle flokkene for tida, og at det har vanskeliggjort kommunikasjon med dem.

– Når dette likevel blir kjent før kontakt er oppnådd med reindrifta, så må vi bare beklage det. Det har ikke vært vår hensikt at dette skal komme ut, før saken er fremlagt for dem, sier Skoglund.

Davvi Vindkraftpark

INNGREP: «Davvi Vindpark» er navnet på vindkraftanlegget som ønskes bygget innenfor den blå inntegningen. I 2012 ble det meldt inn byggeforslag av et annet vindkraftanlegg, kalt «Borealis Vindkraftverk», markert innenfor det røde feltet. Begge utbyggingene vil berøre Reinbeitedistrikt 13 – Lágesduottar. – Området er trekkleie for reindrifta, men ellers har området et magert naturmangfold og lite aktiv reindrift, hevder Vindkraft Nords prosjektleder. Vindkraft Nord vil nå ta kontakt med reindrifta for å orientere dem om vindkraftplanene.

Foto: Skjermdump fra Vindkraft Nords kart

– God vindkvalitet i området

Det har ikke lyktes NRK å oppnå telefonkontakt med leder og nestleder i det berørte reinbeitedistriktet, henholdsvis John Idar Anti og Nils Mathis A. Gaup i Reinbeitedistrikt 13.

Vindkraft Nords prosjektleder sier imidlertid følgende:

– Denne saken har vi jobbet med siden 2008. Da var planene en mye større vindpark enn i dag. Reindrifta var naturlig nok skeptisk da vi møtte med dem i 2010.

– Hvorfor vindkraft der?

– Det er god vindkvalitet i området. Det er lite turbulens, slik man gjerne får der det er høye fjell. Dette viddeområdet er derfor veldig godt egnet, svarer Skoglund.

Rásttigáisá

POPULÆR TURDESTINASJON: Rásttigáisá ligger i kommunegrenseområdet mellom Lebesby og Tana i Øst-Finnmark, og omtales gjerne i gammel samisk tro for å være et hellig fjell. Årlig arrangeres det gruppeturer til fots til toppen av fjellet av det lokale idrettslaget Sirma I.L.

Foto: Stian Strøm

– Kan bli problematisk

Ronny Wilhelmsen

SKEPTISK: Arbeiderpartiets sametingsråd Ronny Wilhelmsen har blant annet naturinngrep og vindkraft som sitt ansvarsområde. Han takker gjerne ja til møteinvitasjonen fra Vindkraft Nord. – Vi må nå få i gang en dialog med både reindrifta og tiltakshaveren, sier Wilhelmsen.

Foto: Stian Strøm / NRK

– Dette må jeg få sette meg grundig inn i først, sier sametingsråd Ronny Wilhelmsen (Ap), og fortsetter:

– Men reindriftas bruk av området gjør at dette kan bli problematisk sett fra Sametingets side.

– Reindrifta er en viktig næring i området, så jeg vil svært gjerne høre hva de har å si til dette, tillegger han.

Forberedt på protester

Geir Skoglund hos Vindkraft Nord mener det ikke er til å unngå at slike store anlegg vil berøre ulike interesser, slik som friluftsliv.

– Dette vil få landskapsmessige effekter, erkjenner han, og tillegger:

– Samtidig vil dette muliggjøre en kraftutvikling som vil være grunnlag for industriell utvikling i Finnmark, sier Geir Skoglund.

– Det blir ofte protestert mot slike inngrep. Har dere vurdert dette?

– Vi antar at det kan bli protester. Det er vi jo vant med. Men vi håper på god dialog både med Sametinget og kommunene, for å forklare at dette er viktige industrielle anlegg som gir gode virkninger i fylket, sier prosjektlederen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK