Hopp til innhold

Reineiernes fortvilte kamp mot vindmøller

Don Quijote kjempet mot oppdiktede fiender, som viste seg å være vindmøller. For reindrifta er «fienden» både kjent og reell, men kampen kan virke like vanskelig å vinne.

Reineiere fra Distrikt 13 - Lágesduottar

STUDERER KART: Fra venstre: leder Kjell Asle Anti, Nils-Mathis Gaup, Piera Heaika Guttorm og John Idar Anti. Gaup sin lille datter følger interessert med.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Vinden uler, river i klærne og får håret på hodet til å flagre. Appen til yr.no viser at vindstyrken er på 14 meter i sekundet. I meteorologien kalles dette liten kuling.

John Idar Anti

Reineier John Idar Anti.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Her blåser det alltid, uansett årstid, foklarer John Idar Anti. Han er en av fire reineiere fra reinbeitedistrikt 13 - «Siskit Čorgas ja Lágesduottar», som har tatt med NRK til Vuonjalskáidi på Børselvfjellet i Finnmark.

Her er det god utsikt til Vuonjalrášša, der det planlegges å bygge en gigantisk vindmøllepark.

Planområdet for Davvi vindkraftverk ligger i et fjellområde mellom kommunene Lebesby og Tana. Her vil selskapet Grenselandet AS bygge mellom 100 og 267 turbiner. Vindparken vil da dekke et areal på 78 km2, det vil si større enn Skedsmo kommune (75 km2) i Akershus fylke.

– Dette kan vi ikke gå med på. Vi har allerede mistet mye beiteland til vannkraftutbygging og veiubygging i sommerbeiteområdet vårt. Nå er det nok, sier reineier John Idar Anti.

Vuonjalrášša sett fra Vuonjalskáidi

Dette området rundt Vuonjalrášša anses som uberørt villmark, men også en viktig flyttevei for reinen. Det er vindforholdene som har en stor tiltrekningskraft på storkapitalen.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Produksjon av grønn energi

Det er de stabile vindforholdene som gjør dette området så attraktivt for utbyggeren, Grenselandet AS. Selskapet har sitt hovedkontor i Harstad, og eies av det finske oljeselskapet ST1, Vindkraft Nord AS (VKN) og Ny Energi AS.

Strømmen fra vindkraftverket er et ledd i det nasjonale målet om produksjon av såkalt grønn energi.

Harald Dirdal

Prosjektleder Harald Dirdal.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

I dag kom lederne i selskapet til Finnmark for å holde helikopterbefaring, hvor blant annet reineiere som berøres, berørte kommuner og andre institusjoner er invitert.

Prosjektlederen sier dette før befaringen:

– Nå må utredningene bli ferdig, og så får man se hva den konkluderer med. Og så må det bli opp til myndighetene å gjøre en sånn vurdering. Det blir veldig vanskelig for oss å uttale oss i forhold til konsekvenser før utredningene er ferdige, sier prosjektleder Harald Dirdal.

Blant deltakerne i befaringen er to reineiere fra Reinbeitedistrikt 13 og en fra nabodistriktet 14a.

Ingen fiktiv fiende - like håpløst?

Lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) mener at reineiernes kamp mot vinkraftutbygging minner på flere måter om romanfigurens Don Quijotes kamp mot vindmøller, det vil si en kamp de skal jobbe hardt for å vinne.

I den spanske forfatteren Miguel de Cervantes Saavedras (1547-1616) sin verdenskjente roman «Don Quijote» kjemper den fattige lavadelsmannen Alonso Quijano (Don Quijote) mot det han tror er kjemper. Han har med seg sin venn, bonden Sancho Panza.

Disse kjempene viser seg egentlig å være vindmøller.

Don Quijote i flyktningleiren Katsika

Med Alonso Quijano på hest og Sancho Panza på et esel drar de avgårde på eventyr, hvor de blant annet har store slag med det Don Quijote tror er kjemper. Disse kjempene er egentlig vindmøller.

– Det er en bra sammenligning. Don Quijote kjempet mot fiktive fiender, men vi i reindrifta lever jo med reelle «fiender», der vi kjenner til både vindmøllene og utbyggerne. For oss er dette en reell kamp, sier NRL-leder Ellinor Marita Jåma.

– Nok er nok

Reineierne har søkt ly mellom noen busker for at vinden ikke skal merkes så godt. John Idar Anti har med seg et kart over hele reinbeitedistriktet, som han har brettet ut og lagt ned på marka.

Med hjelp av de andre klarer han å hindre at vinden tar med seg kartet.

– Akkurat her vi befinner oss er det planlagt at veien til vindmølleparken skal gå. Veien blir på rundt ti kilometer. Dette er midt i flytteleia til reinen vår, både om våren og når vi skal flytte reinen tilbake til vinterbeitene, forklarer Anti mens han peker og gestikulerer.

Katarina Påve Gaup og Nils Mathis Gaup

Høsten er en viktig tid for reindrifta. Nå samles flokken og reinkalvene merkes. Her er Katarina Påve Gaup sammen med sin ektemann Nils Mathis Gaup. John Idar Anti står i bakgrunnen.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Problemet, slik reineierne ser det, er at reinbeitedistriktet allerede har mistet nok beiteland i forbindendelse med utbyggingen av dammene i Adamselv kraftverk.

– For meg kan det se ut som om disse utbyggingene vil smelte sammen, det vil si vindmølleparken og vannkraftverket. Dette området blir da som ei øy, hvis vindmøllene virkelig blir bygget, advarer Nils-Mathis Gaup.

– Vanskelig å drive reindrift

Stiftelsen Protect Sápmi har utredet konsekvensene den planlagte vindkraftutbyggingen vil ha for reindrifta.

  • Inngrepet medfører merarbeid og merkostnader, samt høyere reintap og lavere produksjon i reinflokken. Resultatet blir lavere lønnsomhet i næringen.
  • Risikoen for ulykker øker også dramatisk, fordi driften må utøves hyppigere i mer farlige områder som følge av forskyvningen av dyrene.
  • Risikoen for at flere må avvikle driften er overhengende.
Piera Heaika Guttorm

Piera Heaika Guttorm mener kampen mot vindmøllene er et være eller ikke være for mange reineiere.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Alle utbyggingene her gjør det veldig vanskelig for oss å drive reindrift. Det gir oss masse ekstraarbeid og det kommer stadig nye hindringer, sier Piera Heaika Guttorm.

Europas største vindpark

I det sørsamiske området blåser det også kraftig rundt reindrifta. Der føres det også en fortvilt kamp mot vindmøller.

Selskapet Fosen Vind skal utvikle, anskaffe, bygge, drifte og vedlikeholde seks vindparker i Trøndelag. Kostnadsrammen er på 11 milliarder kroner og får tilsammen 278 vindturbiner.

Til dette prosjektet hører blant annet Storheia med 80 vindturbiner. Sørgruppen i Fosen reinbeitedistrikt/Fovsen Njaarke i Trøndelag har i årevis ført en kamp mot utbyggingen av Europas største vindpark.

Demonstrasjon Storheia

Til tross for stor kamplyst og pågangsmot har ikke reineierne på Fosen klart å stoppe utbyggingen av Storheia.

Foto: Kjartan Trana

Reineierne mener at vindkraftanlegget vil gjøre Storheia ubrukelig som vinterbeite for rundt 400 reinsdyr.

De krevde erstatning for skadene reindriften blir påført.

Dyrene må i stedet fôres, og reindriftsutøverne vil ha et engangsbeløp på 5 millioner kroner til anlegg av fôringsstasjoner, siloer og gjerder.

I tillegg vil de ha en årlig dekning av merutgiftene dette medfører på 4,6 millioner i konsesjonsperioden på 25 år. I alt blir dette 120 millioner kroner.

Ellinor Marita Jåma og Terje Haugen

Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund Ellinor Marita Jåma sammen reineier Terje Haugen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Fosen-samene mener at konsesjonsvedtaket er i konflikt med folkerettens urbefolkningsvern. For et år siden falt dommen i skjønnsrettssaken, som gikk for Inntrøndelag tingrett i juni 2017.

Ikke på noen av punktene fikk Fosen-samene medhold, skrev Adresseavisen like etter at dommen falt.

– En dag må det ta slutt

Reineierne har lite ressurser i form av penger å rutte med, mens motstanderen har både penger, politisk innflytelse og tilgang til de beste advokatene.

– Vi ser ut til å tape i de fleste tilfeller, men vi må leve i den troen at dette en gang vil snu. Ellers vil det dessverre se veldig mørkt ut, mener Jåma.

NRL-lederen håper at reindriftas kamp mot vindmøller ikke skal fortsette å være like håpløs som den Don Quijote førte.

– Vi har jo et håp om dette en dag skal ta slutt. Hele reindrifts-Norge har mange store saker å slite med, men jeg håper at myndighetene snart ser at reindriftsområder må vernes mot slik utbygging, håper Ellinor Marita Jåma.

Rein i innhengning, distrikt 13 Lágesduottar

Om høsten samles flokken og reinkalvene blir merket. Reineierne har vært oppfinnsomme og lagt et gammelt underlag i en kunstgressbane inne i innhengningen. Da slipper de å plages med støv eller gjørme.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Direktør Mona Solbakk i NRK Sápmi er i nær familie med en av aktørene i sakskomplekset om Grenselandet AS sine utbyggingsplaner for Davvi vindpark. NRKs nyhetsdirektør Marius Tetlie fungerer derfor som øverste redaksjonelle leder for NRK Sápmis nyhetsredaksjon i dette sakskomplekset.

Korte nyheter

  • Ola Ødegaard lea vádjolan

    Almmái gii earret eará doarjjui sápmelaš internáhttamánáid lea vádjolan.

    Ola Ødegaard šattai 81 jagi boarisin.

    Jagis 1993 álggahii son Rettferd for taperne vuođđudusa, man mihttomearri lei veahkehit ovttaskasolbmuid.

    Ødegaard barggai earret eará dainna, ahte skáhppot buhtadusa mánáidruoktumánáide, eará joavkkuide ja ovttaskasolbmuide geat leat gillán illásteami ja doaruheami.

    Son oaččui Gonagasa golle ánsumedálja jagis 2005, John Ingolf Alvheim gudnebálkkašumi jagis 2007 ja Velferdsprisen 2012 barggus ovddas.

    Ola Ødegaard
    Foto: OLE MARTIN SPONBERG / NRK
  • Wulff: – En historisk skamplett for Porsanger kommune

    Ságats sjefredaktør Geir Wulff er ikke nådig i sin kritikk av Porsanger kommunestyres vedtak om oppstart av planprosess for områderegulering av Skarvberget vindkraftverk.

    – Flertallsvedtaket i kommunestyret er en historisk skamplett for Porsanger kommune, skriver Wulff i sin lederartikkel.

    Sjefredaktøren mener at kommunens behandling så langt fremstår ikke bare som forsettlig lovbrudd, men som psykisk vold mot en gruppe personer som har legalt krav på å bli ivaretatt.

    – Menneskene i Skuohtanjárgga siida og i Smørfjord har all grunn til å føle det som om helvetets forgård nå er åpna mot dem. Med mindre noen i kommunestyret tar til fornuft, står disse foran en svært ressurskrevende årelang kamp som i verste fall kan ende med total utslettelse for dem, mener Wulff.

    Wulff påpeker at i den gjeldende arealplanen er det aktuelle området på Sieidi/Skarvberget utlagt som LNFR-område (landbruk, natur, friluft og reindrift) med forbud mot bygg og anlegg som ikke er ledd i stedbunden næring.

    Geir Wulff
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Mange reinbeitedistrikter rammet av beitekrise

    Disse distriktene er rammet av beitekrise:

    Vest-Finnmark

    Hele 23A, 23B og 23D i Seainnus/Návggastat

    Deler av 40 Orda

    Deler av 28 Cuokcavuotna

    Deler av 32 Silvvetnjárga

    Deler av 29 Seakkesnjárga ja Silda

    Deler av 33 Spalca

    Deler av 34 Ábborašša

    Hele 39 Árdni/Gávvir

    27 Joahkonjárga

    28 Cuokcavuotna

    33T Ittunjárga i Čearru (Guovdajohtolat)

    30B Guovdajohtolat

    Hele vinterbeiteområdene i 21 Gearretnjárga (30C Nuorttabealli)

    Hele vinterbeiteområdene til Sara/Lango siidaen i 22 Fiettar (30C Nuorttabealli)

    Øst-Finnmark

    Beitesituasjonen er krevende i til sammen ni områder
    Det er imidlertid ingen områder der det er erklært beitekrise foreløpig.

    Troms

    Sállir / Kvaløy

    Stuoranjárga / Mauken

    Stállonjárga / Hjerttind

    Uhcanjárga / Altevatn

    Fagerfjell

    Nordland

    Frostisen reinbeitedistrikt

    Skjomen reinbeitedistrikt

    Kilde: Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Nordland.

    Beitekrise
    Foto: Ronald Pulk