Hopp til innhold

Vindkraftutbygger: – Databasene viste at det ikke var reindriftsaktivitet i området

Prosjektlederen i Grenselandet AS sier at brukte informasjonen i arealbruktkart da de i 2008 valgte området for en gigantisk vindkraftutbygging.

Harald Dirdal

Prosjektleder Harald Dirdal opplyser at Grenselandet AS helst ikke vil ha en konflikt med reindriften.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

– Vi prøvde i utgangspunktet å velge et område som ikke ville komme i konflikt med rein. Vi sjekket de offisielle databasene for reindrift, der det er registrert både trekkveier og sommer- og vinterbeiter. Her var det markert at det ikke var noen aktivitet, sier prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS til NRK.

Selskapet med hovedkontor i Harstad eies av finske oljeselskapet ST1, Vindkraft Nord AS (VKN) og Ny Energi AS. De vil bygge mellom 100 og 267 turbiner i et fjellområde i grenseområdet mellom Lebesby, Tana og Porsanger kommuner.

Vindparken vil da dekke et areal på 78 km², det vil si større enn Skedsmo kommune (75 km²) i Akershus fylke.

– Ikke overrasket over motstanden

Den gigantiske vindmølleparken vil ifølge reineierne ligge midt i flytteleia til sommerbeiteområdet til Reinbeitedistrikt 13.

Reineierne sier derfor nei til vindturbinene.

John Idar Anti

Reineier John Idar Anti.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Dette kan vi ikke gå med på. Vi har allerede mistet mye beiteland til vannkraftutbygging og veiutbygging i sommerbeiteområdet vårt. Nå er det nok, sier reineier John Idar Anti.

Dirdal hevder overfor NRK at de ikke ble overrasket, da de fant ut at det aktuelle området ikke er så øde og forlatt som først antatt.

– Vi starter jo en prosess ut ifra den informasjonen som er tilgjengelig på det tidspunktet prosessen starter. Så må en jo utrede og komme i kontakt med reindrift. Så at det er aktivitet der det var markert helt hvitt, det kommer ikke som noen overraskelse på oss, sier Dirdal.

Han mener at utredningene må vise hvor mye det aktuelle området brukes av reindriften.

– Nok er nok

Det er de stabile vindforholdene som gjør dette området så attraktivt for utbyggeren. Strømmen fra vindkraftverket er et ledd i det nasjonale målet om produksjon av såkalt grønn energi.

Nils-Mathis Gaup

Styremedlem i Reinbeitedistrikt 12, Nils-Mathis Gaup.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Problemet, slik reineierne ser det, er at reinbeitedistriktet allerede har mistet nok beiteland i forbindendelse med utbyggingen av dammene i Adamselv kraftverk.

– For meg kan det se ut som om disse utbyggingene vil smelte sammen, det vil si vindmølleparken og vannkraftverket. Dette området blir da som ei øy, hvis vindmøllene virkelig blir bygget, advarer Nils-Mathis Gaup.

– Alle utbyggingene her gjør det veldig vanskelig for oss å drive reindrift. Det gir oss masse ekstraarbeid og det kommer stadig nye hindringer, sier reineier Piera Heaika Guttorm.

Direktør Mona Solbakk i NRK Sápmi er i nær familie med en av aktørene i sakskomplekset om Grenselandet AS sine utbyggingsplaner for Davvi vindpark. NRKs nyhetsdirektør Marius Tetlie fungerer derfor som øverste redaksjonelle leder for NRK Sápmis nyhetsredaksjon i dette sakskomplekset.

Korte nyheter

  • Henlegger anmeldelse av reinbeitedistrikt

    I august anmeldte Høyre i Hammerfest reindriften for det partiet mener er manglende tilsyn av reinsdyr i Hammerfest.

    Nå har politiet henlagt anmeldelsen mot reindriften i Hammerfest.

    – Bakgrunnen for henleggelsen er politiet ikke har hjemmel til å kunne straffeforfølge brudd på reindriftsloven §28, før eventuelt reindriftsstyret eller statsforvalteren har gitt reindriftsutøverne pålegg om å drive tilsyn i henhold til reindriftsloven, sier påtaleleder i politiet, Morten Daae.

    I politiets gjennomgang av saken ble det slått fast at Hammerfest by ikke er et reinbeiteområde.

    – Men dersom reindriftsutøver ikke følger opp og har nødvendig tilsyn i henhold til reindriftsloven, så er det en rekke ting som må formelt prøves før det politiet har hjemmel til å gi eventuelle bøter.

    Daae forteller videre at reindriftsstyret og eller Statsforvalteren kan gi pålegg og dersom disse påleggene ikke følges opp, kan de gi tvangsmulkt, først etter dette er prøvd ut kan eventuelt politiet straffe en reindriftsutøver som ikke har rettet seg etter reindriftsloven.

    – I dette tilfellet er ikke disse tingene prøvet og på bakgrunn av dette har politiet henlagt saken.

    Reinsdyr i Hammerfest sentrum
    Foto: Sunniva Hadland Bøthun / NRK
  • Valgmanntallet i sør har økt med 991 personer

    Fra 2021 til 2023 har Sametingets valgmanntall økt med 2.943 personer.

    Sametingets valgmanntall er teller 23.488 personer.

    Det melder Sametinget i en pressemelding.

    – Jeg er fornøyd med at valgmanntallet øker. Dette viser at folk er engasjert og ønsker å delta i sametingsvalget, sier plenumsleder Tom Sottinen (Bb/Ap) i pressemeldingen.

    Det velges 39 representanter til Sametinget.

    Samtlige 39 mandater til Sametinget skal fordeles på valgkretsene. Antall manntallsførte i valgkretsen per 30. juni 2023 bestemmer mandatfordelingen ved neste sametingsvalg i 2025.

    Ávjovárri valgkrets har i valgperioden 2021–2025 syv mandater, men mister neste valgperiode ett mandat til Sør-Norge valgkrets, som denne valgperioden har seks mandater.

    Ávjovárri valgkrets består av kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger. 30. juni 2023 var det registrert 3.904 personer i valgmanntallet i kretsen, som er en økning på 135 personer siden 2021.

    Valgperioden 2025–2029 har Ávjovárri valgkrets seks mandater og Sør-Norge valgkrets har syv mandater.

    Sør-Norge valgkrets er per 30. juni 2023 den største valgkretsen med 5268 personer i valgmanntallet.

    Valgmanntallet i Sør-Norge har økt med 991 personer siden 2021.

    Sør-Norge valgkrets består av en del kommuner i Møre og Romsdal og Innlandet fylker, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken og Oslo.

    Tom Sottinen
    Foto: Johan Ánte Utsi / NRK
  • Ávjovárri massá mandáhta Lulli-Norgii

    Sámedikki válgajienastuslohku lassána ja dál leat 23 488 olbmo jienastuslogus. Ođđa logut čájehit ahte mandáhtajuohku rievdá boahtte válgaáigodagas, Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgga válgabiirii.

    Dát bohtet ovdan preassadieđáhusas Sámedikkis.

    Áigodagas 2021-2023 lea Sámedikki válgajienastuslohku lassánan 2943 olbmuin, ja geassemánu 30. beaivvi 2023 ledje jienastuslogus 23 488 olbmo.

    – Lean duhtavaš go jienastuslohku lassána. Dát čájeha ahte olbmuin lea beroštupmi ja dáhttu searvat sámediggeválgii, dadjá dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen (Bb).

    Sámediggái válljejuvvojit 39 áirasa. Buot Sámedikki 39 áirasa galget juogaduvvot válgabiirriide. Galle olbmo leat válgabiirres jienastuslogus geassemánu 30. beaivvi 2023 mearrida áirrasjuogu boahtte sámediggeválggas 2025:s.

    Ávjovári válgabiirres leat válgaáigodagas 2021-2025 čieža mandáhta, muhto massá boahtte válgaáigodagas ovtta mandáhta Lulli-Norgga válgabiirii, mas leat guhtta mandáhta dán válgaáigodagas. Ávjovári válgabiirres leat Kárášjoga, Guovdageainnu ja Porsáŋggu gielddat. Geassemánu 30. beaivvi 2023 ledje válgabiirres 3904 olbmo čálihan iežaset jienastuslohkui, mii lea 135 olbmo lassáneapmi jagi 2021 rájes.

    Válgaáigodagas 2025-2029 lea Ávjovári válgabiirres guhtta mandáhta ja Lulli-Norgga válgabiirres čieža mandáhta.

    Lulli-Norgga válgabiire geassemánu 30. beaivvi 2023 loguid mielde stuorámus válgabiire, go das leat 5268 olbmo jienastuslogus. Lulli-Norgga jienastuslohku lea lassánan 991 olbmuin 2021 rájes.

    Lulli-Norgga válgabiirres leat muhtun gielddat Møre ja Romsdal ja Innlandet fylkkain, ja dasto Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold ja Telemark, Viken ja Oslo fylkkat.

    Karasjok og Sametinget bilde tatt fra lufta.
    Foto: Benjamin Fredriksen