Hopp til innhold

Vindkraftutbygger: – Databasene viste at det ikke var reindriftsaktivitet i området

Prosjektlederen i Grenselandet AS sier at brukte informasjonen i arealbruktkart da de i 2008 valgte området for en gigantisk vindkraftutbygging.

Harald Dirdal

Prosjektleder Harald Dirdal opplyser at Grenselandet AS helst ikke vil ha en konflikt med reindriften.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

– Vi prøvde i utgangspunktet å velge et område som ikke ville komme i konflikt med rein. Vi sjekket de offisielle databasene for reindrift, der det er registrert både trekkveier og sommer- og vinterbeiter. Her var det markert at det ikke var noen aktivitet, sier prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS til NRK.

Selskapet med hovedkontor i Harstad eies av finske oljeselskapet ST1, Vindkraft Nord AS (VKN) og Ny Energi AS. De vil bygge mellom 100 og 267 turbiner i et fjellområde i grenseområdet mellom Lebesby, Tana og Porsanger kommuner.

Vindparken vil da dekke et areal på 78 km², det vil si større enn Skedsmo kommune (75 km²) i Akershus fylke.

– Ikke overrasket over motstanden

Den gigantiske vindmølleparken vil ifølge reineierne ligge midt i flytteleia til sommerbeiteområdet til Reinbeitedistrikt 13.

Reineierne sier derfor nei til vindturbinene.

John Idar Anti

Reineier John Idar Anti.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Dette kan vi ikke gå med på. Vi har allerede mistet mye beiteland til vannkraftutbygging og veiutbygging i sommerbeiteområdet vårt. Nå er det nok, sier reineier John Idar Anti.

Dirdal hevder overfor NRK at de ikke ble overrasket, da de fant ut at det aktuelle området ikke er så øde og forlatt som først antatt.

– Vi starter jo en prosess ut ifra den informasjonen som er tilgjengelig på det tidspunktet prosessen starter. Så må en jo utrede og komme i kontakt med reindrift. Så at det er aktivitet der det var markert helt hvitt, det kommer ikke som noen overraskelse på oss, sier Dirdal.

Han mener at utredningene må vise hvor mye det aktuelle området brukes av reindriften.

– Nok er nok

Det er de stabile vindforholdene som gjør dette området så attraktivt for utbyggeren. Strømmen fra vindkraftverket er et ledd i det nasjonale målet om produksjon av såkalt grønn energi.

Nils-Mathis Gaup

Styremedlem i Reinbeitedistrikt 12, Nils-Mathis Gaup.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Problemet, slik reineierne ser det, er at reinbeitedistriktet allerede har mistet nok beiteland i forbindendelse med utbyggingen av dammene i Adamselv kraftverk.

– For meg kan det se ut som om disse utbyggingene vil smelte sammen, det vil si vindmølleparken og vannkraftverket. Dette området blir da som ei øy, hvis vindmøllene virkelig blir bygget, advarer Nils-Mathis Gaup.

– Alle utbyggingene her gjør det veldig vanskelig for oss å drive reindrift. Det gir oss masse ekstraarbeid og det kommer stadig nye hindringer, sier reineier Piera Heaika Guttorm.

Direktør Mona Solbakk i NRK Sápmi er i nær familie med en av aktørene i sakskomplekset om Grenselandet AS sine utbyggingsplaner for Davvi vindpark. NRKs nyhetsdirektør Marius Tetlie fungerer derfor som øverste redaksjonelle leder for NRK Sápmis nyhetsredaksjon i dette sakskomplekset.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK