Reineiere sier nei til 122 millioner kroner

– Vi har takket nei til tilbudet. Vi kan jo ikke selge arven vår, det som etterkommerne våre skal leve av i generasjoner, understreker styremedlem i reinbeitedistrikt 13, Nils-Mathis Gaup.

Planene om det gigantiske vindkraftanlegget i grensetraktene i kommunene Lebesby, Tana og Porsanger i Finnmark er kontroversielt, og har blitt møtt med stor motstand fra reindriftshold.

Det er Grenselandet AS som står bak planene.

– Hvordan skal noen kunne jobbe med reindrift, hvis vi har solgt de områdene reinen skal bruke? Da gir vi feil signaler. Alle vil tro at hvem som helst bare kan kjøpe oss ut når noe skal bygges, forklarer Gaup.

Betaling over 25 år

Strømmen fra vindkraftverket er et ledd i det nasjonale målet om produksjon av såkalt grønn energi. Vindkraft er en av de mest miljøvennlige formene for storskala kraftproduksjon.

En fersk svensk studie viser imidlertid at reinen unngår å beite på steder der vindkraftverk er på synshold. Vindkraftverk gjør at reinen endrer valget av kalvingsplass. Reineierne mener også at nok er nok, og at de for lengst har tatt sin del av naturinngrep i sitt reinbeitedistrikt.

– Først tilbød Grenselandet AS oss et engangsbeløp på 10 millioner kroner hvis selskapet fikk vår tillatelse til å fylle opp flytteveien for reinen vår med vindturbiner, veier og diverse anlegg. Da vi sa nei, høynet de tilbudet til 25 millioner kroner, hevder Anti.

I tillegg skal reinbeitedistriktet ha blitt tilbudt en kompensasjon per Megawatt installert effekt ved full utbygging. Totalsummen vil bli på 97 millioner kroner og vil bli betalt over 25 år.

– I reinbeitedistriktet er vi tilsammen nærmere 150 personer, med stort og smått. Det betyr at hver person ikke ville ha sittet igjen med særlig mye når pengene skal fordeles, sier Gaup.

Trodde de hadde en avtale

Grenselandet AS skriver i avtaleutkastet at på bakgrunn av drøftelser har partene blitt enige om kompensasjoner i henhold til denne avtale.

– Det har vært en lang prosess. Sammen har vi kommet frem til et kontraktsforslag, som forhandler i distrikt 13 godtok og skulle legge frem for sitt styre, forteller prosjektleder Harald Dirdal.

Ellers er Dirdal ikke villig til å si noe mer om forhandlingene eller avtalen.

Dette står det i avtaleutkastet NRK har fått tak i:

«Avtalen gir Grenselandet AS rett til å planlegge, oppføre og drive vindkraftanlegget. Avtalen omfatter alle nødvendige rettigheter til tiltak under anleggs-, og driftsfasen av vindparken, som blant annet omfatter anleggsvei, brakker, masseuttak, vindturbiner, servicebygg m.v.»

Vindkraftplanene er ikke de eneste inngrepene reinbeitedistrikt 13 har måttet tåle.

– Komplekst, konfliktfylt, men bedre

Professor i Institutt for strategi og entreprenørskap ved Handelshøyskolen BI, Lars Huemer, har gjennom ti år fulgt forholdet mellom urfolk og store selskaper.

– Forholdet mellom store korporasjoner og urfolk er som oftest komplekse, problematiske og konfliktfylte, forklarer han.

Han ser imidlertid lys i tunnelen.

– Det er blitt vanligere og vanligere at bedriftene ønsker å ta hensyn til og gjøre en bedre jobb i urfolksområder, sier Huemer.

De gode eksemplene har han først og fremst funnet i Canada.

– Gode løsninger har vi blant annet sett i skogindustrien i Canada. Et annet eksempel er laksenæringen i British Columbia, der rundt 80 prosent av næringen har et slags partnerskap eller allianser med ulike First Nations grupperinger, forteller Huemer.

– Dette har også vært veldig konfliktfullt. Laksenæringen er en næring som fortsatt skaper mye debatt i Canada. Det er mange som ikke vil godta at atlanterhavslaks ales opp i Stillehavet, sier han.

Huemer mener det også er flere eksempler på selskaper som ikke har gjort ting riktig.

Han nevner blant annet vannkraftplaner i Chile som for to år siden førte til at det statseide norske selskapet Statkraft kom i konflikt med mapuche-folket. Urfolkene mener utbyggingen vil ødelegge kulturen deres.

– Inngrep på alle kanter

Prosjektleder Harald Dirdal sa nylig at mangelfulle arealbrukskart gav dem misvisende informasjon da de i 2008 valgte utbyggingsområdet for Davvi vindkraftverk i Finnmark. Kartene viste nemlig at det ikke var reindriftsaktivitet i området.

Vindkraftverket med tubiner og alt vil dekke et areal på 78 km2, det vil si større enn Skedsmo kommune (75 km2) i Akershus fylke.

Reinbeitedistriktets areal er på 3.161,663 km2 eller nesten 7,5 ganger større enn Oslo kommune.

– Hele utbyggingen, med linjer, veier og turbiner går tvers gjennom reinbeitedistriktet og vil dele distriktet i to og store arealer går tapt, forklarer Gaup.

Denne utbyggingen føyer seg til andre planlagte, pågående og gjennomførte utbygginger.

Noen kilometer nordøst for distriktet finnes det allerede et kraftverk, Adamselv vannkraft. I tillegg har Mårøyfjord kraftverk et vannkraftverk på nordsiden av distriktet.

Det er søkt om konsesjon til ytterligere to vindkraftprosjekt, Digermulen og Laksefjorden vindkraftprosjekter. Disse er lokalisert på nordøstsiden av distriktet og en eventuell utbygging vil også føre til store tap av arealer.

Andre utbygginger som har ført til tap av arealer: Veiutbygging til Nordkyn på 1980-tallet. Utbygging av vei til Nervei.

– Hvis alle de planlagte vindkraftverkene blir bygget, så vil vi med eksisterende inngrep sitte igjen med bare en tredel av det opprinnelige sommerbeitearealet. Da er det få reineiere som kan klare seg, forklarer John Idar Anti.

Direktør Mona Solbakk i NRK Sápmi er i nær familie med en av aktørene i sakskomplekset om Grenselandet AS sine utbyggingsplaner for Davvi vindpark. NRKs nyhetsdirektør Marius Tetlie fungerer derfor som øverste redaksjonelle leder for NRK Sápmis nyhetsredaksjon i dette sakskomplekset.