– Inngrepet er planlagt i et område som langt på vei må sies å være inngrepsfritt hva angår tekniske installasjoner. Ser man dette i sammenheng med tiltakets størrelse, herunder antall vindmøller, veibygging samt linjebygging innebærer det at det må stilles svært strenge krav til utredningene, skriver FeFo-direktør Jan Olli i sitt saksfremlegg.
FeFo har styremøte i Lakselv tirsdag og onsdag i neste uke. Da er dette en av sakene som behandles.
Grenselandet AS har lagt fram melding med forslag til konsekvensutredningsprogram for Davvi vindkraftverk og nettilknytning for vindparken for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Meldingene består av kortfattede beskrivelser av hva som planlegges, hvor og hvordan. Meldingene inneholder også forslag til hva som bør konsekvensutredes.
– Det gjelder både med hensyn til vurdering av de direkte miljømessige utfordringene knyttet til inngrep i uberørt natur, men også krav om særskilt grundige utredninger av virkningene tiltaket har for reindrifta som er den dominerende brukeren av området i dag, skriver Olli.
- Les også:
Stor motstand
Det er stor motstand mot vindparkplanene. Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) gikk allerede for ett år siden sterkt ut mot planene.
– Planene om vindkraft i et av Norges største reinbeitedistrikter må skrinlegges først som sist, oppfordret leder i NRL, Ellinor Marita Jåma.
Hun synes at det nå er gått inflasjon i vindkraftutbygginger i reinbeiteområder.
– Det popper opp nye planer altfor ofte. Dette forundrer oss når man på forhånd vet at mye av disse ikke lar seg bli gjennomført.
Rástegáisá er et av Finnmarks mest populære og kjente fjell, og ligger like ved det området der vinparken planlegges. Planene får mange til å rase.
– Rástegáisá har en stor verdi for oss samer. Jeg tror ikke at kapitalistene og det norske samfunnet ser de samme verdiene. De kan nok ikke forstå hvilken nytte vi ser i dette området, uttalte tanakvinnen Márjá-Liissá Partapuoli i et folkemøte i Sirma i høst.
- Les også:
Offentlig høring
NVE gjennomfører nå offentlig høring av meldingen, blant annet med gjennomføring av folkemøter der det bes om innspill til konsekvensutredningen.
Frist for tilbakemelding på høringen er 31. desember 2017.
Etter at høringen er gjennomført fastsetter NVE et utredningsprogram der det stilles krav til hva som skal konsekvensutredes. Det er knyttet formelle krav til innholdet i og gjennomføringen av slike konsekvensutredninger.
Grunneier avgir på dette stadiet uttalelse om innholdet i meldingene for å bidra til at konsekvensutredningsprogrammet NVE skal utarbeide til utbygger blir så fullstendig som mulig.
Slik regelverket for slike prosesser er i Norge i dag, er det ikke noe krav om at tiltakshaver skal ha avtale med grunneier om bruk av arealet før planlegging iverksettes. Prosessen håndteres av offentlige myndigheter, og grunneier kan ikke forhindre at slik planlegging utføres.
Etter FeFo-direktørens syn er det aktuelle prosjektet av en annen karakter enn øvrige prosjekter FeFo har hatt til vurdering siden opprettelsen i 2006.