Hopp til innhold

Ni av ti samekommuner består – vurderer grensejustering etter innspill fra samiske miljø

Tysfjord er den eneste samekommunen som blir slått sammen med andre. Innbygger er bekymret for det lulesamiske, og ber politikerne lytte til folket.

sammenslåing

amarbeidspartiene med fra venstre André N. Skjelstad (V), Geir S. Toskedal (KrF), Helge André Njåstad (Frp), Frank J. Jenssen (H) og Kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner (H), presenterer status for kommunereformen og regionreformen under en pressekonferanse på Stortinget onsdag.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Høyre, FrP og Venstre ble i dag enige om at bare én av ti samekommuner blir slått sammen. Resten blir egne kommuner som i dag.

Forvaltningsområdet for samisk språk består av de ti kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Lavangen, Tysfjord, Røyrvik og Snåsa.

Bare én av disse blir slått sammen med andre kommuner: Tysfjord, som slår seg sammen med Narvik og Ballangen.

Men politikerne er enda ikke enige om hele Tysfjord skal slås sammen, eller om den skal deles.

«Samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Tysfjord har vedtatt å slå seg sammen med Ballangen og Narvik. Det bes om at regjeringen legger til rette for dette, men at det foretas en egen vurdering av om vestsiden av Tysfjord skal gå sammen med Hamarøy som en del av kommunereformen», lyder avtalen mellom samarbeidspartiene.

– Hamarøy er positiv til dette, understreker Venstre i en pressemelding.

Heller ikke Hattfjelldal, som er i ferd med å bli den 11. kommunen i samisk språkforvaltningsområde, blir slått sammen.

Tysfjord med naboene

Nå skal rikspolitikerne vurdere om Tysfjord (rød) deles mellom Hamarøy (grå) og Narvik-Ballangen (blå).

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK, MapBox, OpenStreetMap contributors

Fått innspill fra samiske miljø

Samarbeidspartiene vurderer å grensejustere vestsiden av Tysfjord inn i Hamarøy.

– Når vi har bedt regjeringen vurdere en justering av Tysfjord-grensene, slik at vestsiden går til Hamarøy, er det ikke minst på bakgrunn av innspill fra samiske miljø, sier Frank Jenssen, kommunalpolitisk talsmann i Høyre, og legger til:

– Men vi tror det er klokt at departementet gjør en grundigere vurdering enn hva vi har hatt mulighet til nå, før det tas endelig stilling til dette. Det er også slik at regjeringen selv kan fatte vedtak om en slik grensejustering uten at saken må til Stortinget, slik vi legger opp til for kommunesammenslåingene, forklarer Jenssen.

Klarte ikke konkludere

Kristelig folkeparti (KrF) understreker at de er i mot tvang, og at saken om Tysfjord sannsynlig vil bli avgjort av Høyre, FrP og Venstre.

– Dette ble trolig lagt inn av regjeringen. Men vi gikk med på å legge dette inn i avtalen for å vurdere saken nærmere, for å få vite hva det er som skjer, sier Geir Toskedal (KrF).

– Vi har ikke klart å konkludere dette nå. Regjeringen skal gjøre en faglig vurdering på dette før påske, for vi ser at det har vært et aktuelt tema, forklarer Helge André Njåstad (FrP).

Bekymret for lulesamisk

Drag, som ligger på vestsiden av Tysfjord, er å regne som «den lulesamiske hovedstaden» i Norge. Her ligger den eneste lulesamiske barnehagen og den eneste grunnskolen som tilbyr undervisning på lulesamisk.

Med andre ord det eneste stedet hvor barn får fullverdig lulesamisk opplæring.

Og det var akkurat derfor Miriam Paulsen og familien hennes flyttet fra byen. Slik at barna skulle få ta del i lulesamisk språk og kultur.

Nå er hun bekymret for fremtiden til det lulesamiske.

– Lulesamisk vil bli svekket dersom hele Tysfjord slår seg sammen med Narvik, mener Paulsen.

– Kommuner og institusjoner sør for Tysfjord er mer positive til det samiske enn kommuner nord for Tysfjord. I tillegg må lulesamisk kjempe om de samme midlene som nordsamisk i en Narvik storkommune.

NRKs undersøkelser avdekker også at andelen personer som anser seg for å være same er betydelig større på Drag enn andre steder i kommunen:

  • 51 prosent av befolkningen på Drag anser seg for å være same.
  • 7 prosent av befolkningen i Kjøpsvik og på Storjord anser seg for å være same.

Miriam Paulsen

Miriam Paulsen håper at politikerne tar hensyn til det lulesamiske.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Lyttet ikke til befolkningen

I januar vedtok Tysfjord at hele kommunen skal slå seg sammen med Narvik og Ballangen – til kraftige protester fra innbyggere på vestsiden.

Hele 75 prosent av innbyggerne på vestsiden vil at kommunen skal deles, viser NRKs spørreundersøkelser i 2014, 2015 og 2016. Kommunens egen undersøkelse har samme konklusjon.

Alle undersøkelsene avdekker at svært få innbyggerne på vestsiden vil til Narvik.

– Jeg blir svært overrasket hvis utfallet blir noe annet enn at vestsiden slår seg sammen med Hamarøy. Politikerne bør lytte til befolkningen på vestsiden som vil slå seg sammen med Hamarøy, sier tobarnsmoren Miriam Paulsen.

NRK lyktes ikke å komme i kontakt med ordføreren i Tysfjord.
OPPDATERT: 22. februar kl 22 med kommentarer fra KrF og FrP, og kl 22.45 med kommentar fra Høyre.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby