Omstridt grenseforslag fikk ikke flertall

Et innbyggerforslag om å splitte opp Hamarøy har skapt store diskusjoner i kommunen.

Årsaken er at initiativtagerne har foreslått nye grenser hvor flere samiske bygder vil havne utenfor kommunen.

Mange opplevde dette som et forsøk på dele kommunen etter etniske skillelinjer.

479 av kommunens om lag 2800 innbyggere skrev under på initiativet. 12 av disse ba som å bli strøket i etterkant.

Det ble også presentert et forslag om å dele kommunen etter den gamle grensen mellom Hamarøy og Tysfjord – slik den var før 2020 da Tysfjord ble delt i to mellom Hamarøy i sør og Narvik i nord.

Sterke følelser

Det var sterke følelser da innbyggerforslaget ble diskutert i kommunestyret i dag.

Under debatten var det flere av de samiske representantene som uttrykte en følelse av å være annenrangs innbyggere i kommunen. Flere mente forslaget var et gufs fra fortiden.

Mest følelsesladd var Venstres Miriam Paulsen

– Som mange andre har jeg følt på hele følelsesregisteret etter innbyggerforslaget. Jeg føler på en ekskludering av fellesskapet. Jeg savner en anerkjennelse av opplevelsen jeg og mange andre har av ekskludering.

Se debatten her:

– Skikkelig leit

Andre avviste at det fantes rasistiske motiver bak forslaget. Selv om flere erkjente at det var mulig å tolke forslaget som at man ønsket utestenge samene fra Tysfjord.

Det ble også påpekt at forslaget om å dele kommunen etter den gamle grensen hadde blitt underkommunisert.

Asbjørn Bye fra Arbeiderpartiet skrev selv under på initiativet. Han tilbakeviser at hensikten er å stenge ute de samiske bygdene.

– 479 mennesker ville aldri signert på et forslag som sier at vi vil ha de samiske bygdene ut. Det var overhodet ikke noen tanke om det.

– Jeg tror flere med meg ikke er i stand til å forstå hva som har skjedd. Jeg tar sterkt innover meg at de samiske bygdene føler seg utstøtt. Det synes jeg er skikkelig leit.

Ordføreren ville ha folkeavstemning

Ordfører Britt Kristoffersen (Sp) fremmet forslag om at innbyggerforslaget skulle utredes og at det skulle gjennomføres folkeavstemning.

Hun erkjente samtidig at det har vært en vanskelig tid for alle innbyggerne i Hamarøy.

– Det er mitt klare inntrykk at innbyggerne i hele kommunen har hatt det vondt den siste tiden, av ulike årsaker. Jeg anerkjenner at det har vært vondt for alle.

Ordføreren fikk også kritikk underveis i debatten. Til det svarte hun:

– Det er ingen enkel jobb å være ordfører i denne kommunen. Jeg skulle ønske vi var flinkere til å spille hverandre gode i stedet for tillegge hverandre holdninger og meninger.

Forslaget om at innbyggerforslaget skulle utredes falt under dagens kommunestyremøte.

Selv om ordføreren var tydelig om sin mening i kommunestyret, sier hun at hun skal følge vedtaket nå som det er fattet.

– Man må kunne skille mellom å ha standpunkt i en sak, og akseptere at resultatet blir et annet. Det er demokratiet, sier Kristoffersen.

Debatten i Hamarøy startet etter at Kommunaldepartementet i fjor høst sendte brev til ti tvangssammenslåtte kommuner med beskjed om at de nå hadde mulighet til å utrede og søke om deling fra 2024.

Søknadsfristen for å være med på dette er 1. mars i år.

Under debatten i kommunestyret var det imidlertid flere som spurte om Hamarøy faktisk var tvangssammenslått.

Konflikt etter kommunevalget

Mye av striden bunner ut i en konflikt som oppsto etter kommunevalget i 2019. Da skulle for første gang nye Hamarøy holde valg, etter at kommunen hadde blitt utvidet med deler av gamle Tysfjord kommune.

Da sikret Tysfjords vestside seg hele 12 av 17 plasser i kommunestyret i nye Hamarøy. Det til tross for at disse områdene kun har 1000 av kommunes totalt om lag 2800 innbyggere.

Noen påstar at årsaken var at det ble gjort omfattende endringer på stemmesedlene, og kandidatene fra gamle Tysfjord fikk så mange personstemmer at de hoppet oppover på valglistene.

Det ble tatt dårlig imot blant flere i «gamle» Hamarøy, selv om det var partiene selv som hadde kumulert folk fra gamle Tysfjord.

– Det som har foregått vil skape uro i årene som kommer. Kommunestyret vil bestå av flinke folk, men aksjonen i seg selv skaper uønskede reaksjoner og splittelse, sa Venstres May Valle til Avisa Nordland.

Fra samisk side ble påstandene om en organisert kampanje tilbakevist.

– Er det virkelig en maktkapring? spurte Lars Filip Paulsen fra talerstolen under torsdagens kommunestyre.

Han pekte på at topplistenominering også er en del av demokratiet.

Politisk kommentator: – Stort tillitsproblem

Politisk kommentator i NRK Lars Nehru Sand sier at dette er en sak som er spesiell på mange måter.

– Det er mange konfliktlinjer som ligger over hverandre og gjør denne saken vond og vanskelig for kommunen og for de som debatterer den.

Han mener at de sterke følelsene i saken kommer av de etniske dimensjonene.

– Uavhengig av vedtaket er det hevet over tvil at Hamarøy er en kommune som har et stort tillitsproblem mellom politikere og folket, og mellom ulike befolkningsgrupper, sier Nehru Sand.

– Det må tas på mye større ansvar av kommunen i årene fremover uansett geografiske grenser.

Fikk med seg flere i pausen

Etter et langt kommunestyre lå fem forslag frem før pause.

Men i løpet av pausen før voteringen falt tre av forslagene, og Hamarøy Høyre fikk med seg 13 representanter til sitt forslag.

De gikk inn for at innbyggerinitiativet av 19.01.22 tas til orientering, men det ikke igangsettes en prosess med fordeling av Hamarøy kommune.

– Hamarøy kommune er én kommune, og skal fortsatt være en kommune, sa Filip Mikkelsen fra talerstolen da han la frem forslaget fra Høyre.

– Nå starter jobben med å ivareta alle videre, sier ordfører Kristoffersen etter voteringen.