– Hvorfor skal de på liv og død ha oss med til Narvik?

Reaksjonene er mange etter at Tysfjord tidligere denne uken vedtok at hele kommunen skal slå seg sammen med Ballangen og Narvik, med 11 mot 6 stemmer.

• Nærmere 1000 kommentarer og innlegg er skrevet både på sosiale medier og som leserinnlegg.
• Et titall brev er sendt til Fylkesmannen i Nordland og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
• Underskriftsaksjon på nett for at vestsiden skal gå til Hamarøy – nærmere 500 har signert på under tre døgn.

Felles for de fleste reaksjonene er at innbyggere på vestsiden av Tysfjord så gjerne vil bli en del av Hamarøy kommune – og ikke Narvik.

–​ Da blir Kjøpsvik mindre utkant enn Drag. Det har hele tida vært det avgjørende for politikerne og folket på østsida, hevder en kvinne på Facebook.

Tre politikere fra vestsiden og åtte bosatt på østsiden gikk inn for å også ta vestsiden med inn i Narvik kommune. Seks vestsidepolitikere ville heller til Hamarøy.

– Ikke logisk

– Hvorfor skal østsiden på liv og død absolutt ha oss med oppover til Narvik? Selv jeg som ikke klarer å engasjere meg så veldig i politikken, og ikke har dyptgående peiling, skjønner jeg at dette ikke er logisk i det hele tatt, sier en annen.

Svært få har tatt til orde for å støtte avgjørelsen om å ta hele kommunen nordover.

Tysfjord, med sine knappe 2000 innbyggere, er delt i to av en fjord – både geografisk og befolkningsmessig: Østsiden, bestående av Kjøpsvik og andre mindre steder, som grenser til Ballangen og Narvik. Vestsiden består i hovedsak av Drag og Storjord som grenser til Hamarøy.

Benkeforslag gikk gjennom

Da kommunestyret tidligere denne uken behandlet kommunereformen, skulle de ta stilling til to alternativer: Enten måtte kommunen dele seg slik Fylkesmannen tidligere har foreslått, at halve kommunen gikk til Hamarøy og halve til Narvik og Ballangen. Eller fortsette som egen kommune.

Etter flere timers lang debatt ble begge alternativene nedstemt.

Det siste og tredje alternativet sto dermed igjen: Benkeforslaget fra varaordføreren om å gå for en helhetlig ny kommune nordover sammen med Narvik og Ballangen.

Siden da har det kokt med reaksjoner fra innbyggere på Tysfjords vestside.

• Les også: Fylkesmannen roser kommunens avgjørelse om sammenslåing

– Hamarøy en sterk samisk kommune

Forelder Hugo Kalstad fra Drag er en av mange personer som de siste tre dagene har sendt brev til Fylkesmannen i Nordland.

Han er redd for at det lulesamiske blir svekket dersom vestsiden av Tysfjord slås sammen med Narvik.

– Vi er urolige for hvordan det skal gå med samisken for oss og barna i Narvik. Om de får like godt tilbud som i dag innenfor skole, barnehage og helsetjenester.

I tillegg mener han at minoritetsspråket lulesamisk, med bare noen hundre språkbærere, vil tape kampen mot nordsamisk i en stor Narvik kommune.

– Først vil vi måtte kjempe for det samiske, deretter innad i det samiske mellom nordsamisk og lulesamisk

– Berikelse for storkommunen

Løsningen er å frigi vestsiden til Hamarøy, mener Kalstad.

– Hamarøy er en lulesamisk kommune, og har signalisert sterkt at de vil satse på samisk språk og kultur. Vi tviler på at det samiske blir like godt tatt vare på i en Narvik storkommune.

• Les også: – Derfor valgte vi å slå oss sammen med Narvik

Det er ikke Kurt Solstrøm fra Tysfjord bygdeliste enig i, som stemte for at hele kommunen skal til Narvik.

– I intensjonsavtalen står det jo at tilbudet ikke skal bli dårligere. Narvik med både nordsamisk og lulesamisk blir jo en skikkelig språkkommune og en berikelse for storkommunen og områder i nærheten, mener Solstrøm, og legger til:

– Det må jo være rom for at flere samiske språk forvaltes i én og samme kommune. Hvis det ikke går, så er det jo et problem som må løftes til nasjonalt nivå.

– Medlemmene vil nordover

Arbeiderpartiet, som stemte for å få hele kommunen nordover, avviser påstandene om at de vil gjøre vestsiden til en utkant i stedet for østsiden.

– Å få Drag til en utkant i stedet for Kjøpsvik har ikke vært vårt motiv, og heller ikke diskutert, svarer Emma Kristensen (Ap).

Hun forklarer at de valgte å få hele kommunen til Narvik fordi partiets medlemmer på vestsiden ønsker det.

– Vi er et parti med medlemmer fra begge sider av fjorden. De fleste av våre medlemmer vil at kommunen skal bestå som egen kommune, men så ser man at det vil bli vanskelig. Det viktigste for våre medlemmer på vestsiden er å holde kommunen samlet, mener Kristensen, og legger til:

– De sier at de heller vil nordover enn sørover. Omtrent halvparten på vestsiden sier at de ikke vil sørover. Vi har ikke gjort noen undersøkelser, men vi må jo tro på dem når de sier det, hevder Ap-politikeren.

Hun mener det er direkte feil at alle på vestsiden vil til Hamarøy.

Ber Fylkesmannen om hjelp

Samtlige brev som er sendt til Fylkesmannen i Nordland, i kjølvannet av avgjørelsen om å gå til Narvik, handler om at vestsiden av Tysfjord bør gå til Hamarøy.

– Vi er mange på vestsiden av fjorden som nå bekymrer oss for hvordan framtidens tjenestetilbud og arbeidsmarked vil bli seende ut, skriver småbarnsforeldrene Vegar Jakobsen Bæhr og Guro Jakobsen.

– Kommunestyrets vedtak var ikke noen stor overraskelse, men det var Fylkesmannens applaudering, skriver Ragnhild Lien.

Andre ser seg lei av å være maktesløse.

– All makten har vært i Kjøpsvik, og vi på vestsiden har fått til ting, men det har tatt lang tid og vært utrolig krevende for initiativtakerne, hevder Sølve Jakobsen, og legger til:

– Det har ofte føltes som om vi jobbet i motvind hele tiden. Det har vært en konkurranse mellom øst og vest, som øst har vunnet de fleste ganger.

En annen person som har sendt brev til Fylkesmannen lurer på hvorfor innbyggerne ikke fikk muligheten til å si sin mening i en folkeavstemning.

– Jeg bor på Drag og sitter igjen med en bitter smak av å ikke bli hørt i saken om kommunesammenslåing/deling. Dette hadde jeg ikke forutsett, at et benkeforslag skulle bli det avgjørende resultatet med at hele Tysfjord skal inn i Narvik kommune, skriver Ann Brattaker Urheim.

Frykter lulesamisk språkdød

Det lulesamiske er et sentralt tema i reaksjonene både på sosiale medier og i brevene til Fylkesmannen og departementet.

–Det lulesamiske språket er et svært utrydningstruet språk. Og vi ser med stor bekymring og håpløshet om vi må under en administrasjon som ligger i et nordsamisk språkområde. Det vil føre til at vi blir minoritet av minoriteter, skriver Jørgen Kintel og Therese Mikkelsen i et felles brev til Fylkesmannen, og legger til:

– I en stor Ofoten kommune er vi redd for at det ikke vil bli gitt tilstrekkelig oppmerksomhet og ressurser til begge språkene, det kan i ytterste konsekvens føre til språkdød for lulesamisk, skriver Jørgen Kintel og Therese Mikkelsen.

Kommunens egen undersøkelse viser at et stort flertall av innbyggerne på vestsiden ønsker seg til Hamarøy fremfor Narvik. NRKs undersøkelser viste samme resultat både i 2014, 2015 og 2016.

I tillegg har mer enn halvparten av innbyggerne på vestsiden skrevet under på et innbyggerinitiativ for å få kommunen delt. Initiativet ble levert til Fylkesmannen.

– Stor og robust

Politiker fra vestsiden, Kurt Solstrøm, så aller helst at kommunen fikk beholde dagens grenser.

– Vårt hovedønske var å bestå som en egen kommune, men vi ble stemt ned i kommunestyret. Derfor måtte vi gjøre et valg, sier Solstrøm til NRK.

Han mener at Narvik vil bli en stor og robust kommune med stort fagmiljø.

– I Hamarøy vil det være fem skoler, fem kirker, tre legekontor, to sykehjem og to svømmehaller med korte avstand fra hverandre. Vi tror ikke at Tysfjord og Hamarøy alene ville klart å drive de, sier Solstrøm.

Jan Einar Pedersen i Tverrpolitisk liste ville ikke forklare til NRK hvorfor partiet bestemte seg for å ta vestsiden med til Narvik.