Hopp til innhold

– Derfor valgte vi å slå oss sammen med Narvik

Innbyggere i deler av Tysfjord raser etter at kommunen bestemte seg for å slå seg sammen med Narvik. – Stor og robust kommune, svarer politiker.

Øyvind Johansen, Kurt Solstrøm og Filip Mikkelsen i debatt

BEST SLIK DET ER: Kurt Solstrøm og partiet Tysfjord bygdeliste ville aller helst beholde dagens grenser. Til venstre: Øyvind Johansen (Sp) og Filip Mikkelsen (Felleslista) som ikke fikk det som de ville – å slå seg sammen med Hamarøy.

Foto: Skjermdump / NRK

– Vårt hovedønske var å bestå som en egen kommune, men vi ble stemt ned i kommunestyret. Derfor måtte vi gjøre et valg.

Det sier politiker Kurt Solstrøm (Tysfjord bygdeliste) som gikk inn for at Tysfjord skal slå seg sammen med Narvik, til store protester fra innbyggere i deler av kommunen.

– Narvik vil bli en stor og robust kommune med stort fagmiljø. De tjenestene som vi kanskje ikke er gode på, vil vi få i Narvik.

Benkeforslag

Tidligere denne uken vedtok kommunestyret i Tysfjord at hele kommunen skal slå seg sammen med Ballangen og Narvik, med 11 mot 6 stemmer.

Kommunestyret skulle ta stilling til to alternativer: Enten måtte kommunen dele seg slik Fylkesmannen tidligere har foreslått, at halve kommunen gikk til Hamarøy og halve til Narvik og Ballangen. Eller fortsette som samlet kommune.

Etter en flere timers lang debatt ble begge de to nevnte alternativene nedstemt. Det siste og tredje alternativet sto dermed igjen: Benkeforslaget fra varaordføreren om å gå for en helhetlig ny kommune nordover.

Reagerer

Siden da har det kokt med reaksjoner fra innbyggere på Tysfjords vestside.

  • Hundrevis av kommentarer både på sosiale medier, og leserinnlegg
  • Titalls brev til Fylkesmannen i Nordland.
  • Underskriftsaksjon på nett for at vestsiden skal gå til Hamarøy – over 300 har signert på under to døgn.

Felles for mange av reaksjonene er at de så gjerne vil bli en del av Hamarøy kommune – og ikke Narvik.

Hvorfor stemte flertallet av politikerne i Tysfjord da for å gå til Narvik? Det spørsmålet har mange personer etterlyst svar på.

Alle undersøkelser viser jo at et stort flertall av innbyggerne på vestsiden ønsker seg til Hamarøy fremfor Narvik. NRKs undersøkelser viste samme resultat både i 2014, 2015 og 2016.

Hvorfor til Narvik

STILLER SPØRSMÅL: Her er en av flere innbyggere som lurer på hvorfor hele Tysfjord skal inn i en Narvik storkommune.

Foto: Skjermbilde fra Facebook

Måtte ta stilling

Gjennom en intensjonsavtale ville det meste havnet i Hamarøy, og ingenting ville vært tilgodesett til Tysfjord, hevder Kurt Solstrøm. Det kunne ikke han akseptere, og derfor tok de stilling til saken og valgte å gå mot den andre nabokommunen.

– Vi kunne jo ikke nekte å stemme. Vi måtte ta stilling til saken. Ut ifra en helhetlig vurdering bestemte vi oss for at vi ikke vil dele opp kommunen, og at Narvik er det beste alternativet.

– Tysfjord måtte innfri kravene i kommunereformen på et eller annet vis. Og nå sier Fylkesmannen at Tysfjord har innfridd kravene, sier Solstrøm.

– Stor og robust

Begge de diskuterte kommunene (red.anm. Tysfjord og Hamarøy) har i mange år hatt økonomiske utfordringer. Dersom disse to ville slått seg sammen ville det vært enda større utfordringer på den økonomiske fronten, mener politikeren.

– Tysfjord og Hamarøy har akkumulert underskudd på mange titalls millioner kroner, og vil ha store økonomiske vanskeligheter. Hvis vi skulle slått oss sammen så ville vi fått betydelige utfordringer med drifta.

Den dagligdagse driften i kommunen ville også møtt mange utfordringer, hevder Solstrøm. Mange institusjoner ville nesten vært vegg i vegg, noe som politikeren mener ikke ville vært heldig for noen av partene.

– Det vil da være fem skoler, fem kirker, tre legekontor, to sykehjem og to svømmehaller med korte avstand fra hverandre. Vi tror ikke at Tysfjord og Hamarøy alene ville klart å drive de, sier Solstrøm.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK