Kjemper for å bli akseptert som same

– Siden jeg bor i Finland, så får jeg ikke stå i samemanntallet. Men dersom jeg hadde bodd i Norge, hadde dette ikke vært noe problem, hevder Ari Laakso fra Rovaniemi.

Ari Laakso på snarefangst

– Jeg har alltid ført tilknytning til samisk kultur. Derfor er det sårende når jeg ikke får stå i samemanntallet. Dette betyr at jeg i Finland ikke er akseptert som same, forklarer Ari Laakso.

Foto: Privat

Ari Laakso i kofte

Ari Laakso akter å ta tilbake sin samiske identitet og har nylig fått sydd seg kofte. - Dette gjør at jeg kjenner meg mer som et helt menneske, forklarer Laasko.

Foto: Privat

Han synes det er rart at kriteriene for å stå i samemanntallet er forskjellig i Finland og Norge.

Men Laakso gir ikke opp håpet om å bli akseptert som same. Frem til 31. desember klokken 16.00 (finsk tid) er det nemlig åpnet en ny mulighet til folk å søke seg inn i det finske samemanntallet. Denne muligheten akter Ari Laakso å bruke

Til daglig jobber han som vitenformidler på Actic Centre ved Universitetet i Rovaniemi.

Det er ikke første gang at slekta hans forsøker å bli registrert i Sametingets valgmanntall. Forrige gang det skjedde var i 1999, og da ble det blankt avslag. Valgkomiteen hevdet at de ikke oppfyller kriteriene for det finske samemanntallet.

I ettertid har Ari Laakso studert slektstreet.

Dette viser at jeg på mors side er tremenning med den norske sametingspresidenten, Aili Keskitalo. Dersom jeg hadde bodd i Norge, hadde jeg derfor utvilsomt blitt akseptert som same, og fått være med i det norske samemanntallet, hevder Laakso.

Sametingspresident Aili Keskitalo har ingen kjennskap til Ari Laakso og kan derfor ikke bekrefte at de er i slekt med hverandre.

Ulike kriterier

Men det hun derimot kan bekrefte, er at kriteriene for å stå i samemanntallet er ulikt i Finland og Norge.

I 2013 var det 15 019 personer innmeldt i Sametingets valgmanntall i Norge. Kriteriet som brukes for å kunne stå i samemanntallet, som gir stemmerett ved sametingsvalg, er at man selv oppfatter seg som same og at en selv, eller minst en av ens oldeforeldrene, har hatt samisk som hjemmespråk under oppveksten.

Kriteriene for å skrive seg inn i det finske samemanntallet er annerledes, da de ikke inkluderer oldebarn av personer med samisk som hjemmespråk.

Språkkriteriet går ikke lenger tilbake enn til foreldre og besteforeldre. I tillegg kan også etterkommere av en person som er oppført som fjell-, skogs- eller fiskerlapp i jordebøker eller manntall, bli registrert i samemanntallet.

I Finland var i overkant av 5 000 personer registrert i samemanntallet ved siste sametingsvalg.

Norge mest liberal

Aili Keskitalo fremmet sine visjoner for Sametinget

For noen kan det virke rart at kriteriene for å stå samemanntallet er ulikt i Norge og Finland, svarer sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Idar Kintel / NRK

I praksis har Norge det mest liberale regimet på hvem som skal kunne delta i valgmanntallet.

– Samer som er registert i det norske samemanntallet, kan derfor bli nektet å stå i samemanntallet i Finland dersom de flytter dit. Eller motsatt. Dette kan sikker virke rart for noen, men slik er reglene, forklarer Keskitalo.

Håper på felles parlament

Sametingspresidenten innrømmer at dette ikke er i tråd med samefolkets politiske grunnsetning, nemlig at «samene er et ett folk, og at rikenes grenser ikke skal bryte samefolkets fellesskap.» Statenes ulike politikk har skapte mange skillelinjer gjennom samefolkets liv.

– Jeg forstår hvorfor kriteriene for å stå i samemanntallet er ulikt. Men min drøm er at vi samer i fremtiden kan få et felles sameparlament. Da må vi også bli enige om felleskriterier for samemanntallet, svarer Keskitalo.

Personlig ville hun da ha foretrukket de norske kriteriene.

– Men dette ville selvsagt ha blitt en forhandlingssak, forklarer Keskitalo.

Kjemper for statusløse samer

Forsker Erika Katjaana Sarivaara fra Enare mener at det per i dag finnes i overkant av tusen personer i Finland som er i samme situasjon som Ari Laakso.

– Dette er personer av etterkommere som på ulike måter er blitt fratatt sin samiske identitet på grunn av politikken som den finske staten har ført i tidligere tider. Når de nå forsøker å revitalisere sitt språk og sin kultur, blir de ikke anerkjent som samer. Dette er sterkt urettferdig, mener Sarivaara.

Fremlegger ny dokumentasjon

I fjor ble hun utdelt Israel Ruong stipend for sin forskning om den samiske identiteten i Finland.

– Det handler om statusløse samer, forklarer Sarivaara.

Jelena Porsanger (tv) og Erika Sarivaara.

Erika Sarivara har doktorgrad i pedagogikk ved Lappi Universitet i Rovaniemi. I fjor fikk hun utdelt Israel Ruong stipend for sin forskning om den samiske identitet i Finland.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Men beslutningen om å tildele stipendet til henne, gikk ikke upåaktet hen. Samerådet og seks finske sameforeninger rettet en kraftig kritikk. De mener at Sarivaara ikke er samisk, og at hun derfor ikke oppfyller kravene for å kunne tildeles stipendet.

Kritikken førte til at Samisk høgskole måtte utsette den opprinnelige datoen for overrekkelsen . Men styret i høgskolen sto på sitt, og trakk ikke tilbake stipendet .

Når Sarivaara nå på nytt igjen vil søke om å få bli med i samemanntallet, har hun sørget for dokumentasjon av sin samiske bakgrunn. Dokumentasjonen har hun hentet fra skattebøker.

Selv om slekta mistet det samiske språket allerede på 1800-tallet, har hun selv aktivt gått inn for å revitalisere språket. Hennes barn har samisk som hjemmespråk.

– Selv føler jeg meg som helsamisk. Da synes jeg det er tungt når den største motstanden kommer fra samisk hold, sier Sarivaara.

Leder i Valgkomiteen, Janne Näkkäläjärvi, ønsker ikke å kommentere enkeltsøknader på nåværende tidspunkt. Men han håper at mange benytter anledningen til å søke seg inn i samemanntallet.