Hopp til innhold

– Endelig er regelverket justert

Fagansatte ved Samisk høgskole er lettet over at forvaltningen av Israel Ruong stipendet er revidert.

Samisk høgskole Kautokeino

Samisk høgskole i Kautokeino har ansvaret for å forvalte Israel Ruong stipendet og fondet Seminarii Laponicii.

Foto: Ewa-Mari Hedman

Forsker Asta Mitkijá Balto på Samisk høgskole

Forsker Asta Mitkijá Balto på Samisk høgskole gleder seg over at regelverket

Foto: Liv Inger Somby

– Som fagansatte ved Samiske høgskole er vi opptatt av at stipendtildelinger skjer på en ryddig og demokratisk måte, sier Asta Balto, som er dosent i pedagogikk ved Samisk høgskole.

På styremøtet i Oulu i Finland sist uke vedtok styret for Samisk høgskole en revidering av regelverket for Israel Ruong stipendet og fondet Seminarii Laponicii.

Kunnskapsdepertementet har tidligere kritisert høgskolens forvaltning av fondene, da retningslinjene for fondene ikke var justert i forhold til gjeldende regelverk .

Den omstridte stipendtildelingen i fjor førte til en debatt om måten høgskolen forvaltet disse fondene på.

Flere reagerte blant annet på at stipendtildelingen i fjor ble gjennomført med kun to styremedlemmer tilstede , og at skolens rektor fikk påvirke vedtaket både i stipendstyret og senere som styreleder for Samisk høgskole.

– Tillit er viktig

Det «gamle» regelverket, som gjaldt fram til forrige uke, ble i sin tid fastsatt av Nordisk Samisk Institutt.

Høgskolens direktør Maren Palismaa viser til at retningslinjene som tidligere gjaldt for Israel Ruong stipendet forutsatte at skolens rektor også satt i stipendstyret.

Balto, som var en av over 20 fagansatte som i juni i fjor ba høgskolens styre om å omgjøre stipendtildelingsvedtaket, mener revideringen av stipendregelverket er viktig for å gjenopprette allmennhetens tillit til høgskolen i denne saken.

– Stipendtildelinger handler om gaver, penger og goder, og det er svært viktig at alle formaliteter rundt slike tildelinger er i orden, sier Balto.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK