NRK Meny
Normal

Finland godkjente i dag den finsk-norske avtalen om Tanavassdraget

Med 111 mot 53 stemmer ble i dag avtalen om Tanavassdraget vedtatt i den finske Riksdagen. Straks skal det norske Stortinget behandle avtalen.

Stengselsfanget laks fra Tanaelva

TANALAKS: Den finske Riksdagen gikk i dag inn for ny avtale om Tanavassdragets laks. Til sorg for noen, og til glede for andre.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Andre runde av den finske Riksdagens behandling av avtalen mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget, ble avsluttet i dag. Finland går inn for avtalen.

Lag og foreninger i den nedre delen av vassdraget, samt både det finske og det norske Sametinget har gått imot avtalen.

Opposisjonen prøvde å stoppe avtalen under Riksdagens behandling.

– Muligheten for tradisjonelt fiske blir innskrenket, som igjen begrenser utøvelsen av samisk kulturutøvelse. Faren med å godkjenne avtalen er at kulturen, tradisjonskunnskap og det samiske språket trues, skriver riksdagsrepresentantene fra Lapplands valgkrets, Johanna Ojala-Niemelä og Markus Mustajärvi, i et notat, ifølge Yle Sápmi.

  • Hele forslaget til ny avtale kan du lese her

Fangsten gått kraftig ned

Den gamle overenskomsten mellom Norge og Finland om Tanavassdraget, trådte i kraft i 1990. Avtalen var blant annet uten begrensninger for hvor stort antall turistfiskere med stenger kunne være i vassdraget.

Den finske Riksdagen

STEMTE FOR: 111 av den finske Riksdagens representanter stemte for ny avtale om Tanavassdraget, mens 53 stemte mot. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: JUSSI NUKARI / AP

Siden starten av 2000-tallet har fangsten av villaks i vassdraget gått kraftig ned. Senere slo forskere alarm om laksens tilstand i vassdraget.

Spesielt er det lokalbefolkningen i øvre deler av vassdraget som har måttet lide av at det har vært for stort totalt fiskepress, både i fjord, hovedelva (Deatnu/Tana journ.anm.) og i sideelvene, ifølge lakseforskere.

– Laksebestanden er en tredjedel av det den burde være, sa lakseforsker ved NINA, Morten Falkegård, til NRK sommeren 2015.

Norge og Finland tok opp igjen nye forhandlinger i 2011, men forhandlingene gikk tregt, ettersom Finland ikke ville gi etter, men det ble igjen fortgang i saken etter press fra Norge i 2015.

Ser muligheter i den nye avtalen

Riksdagsrepresentant, Eeva-Maria Maijala, fra sentrums partiet i Lapplands valgkrets, mener man kan leve med den nye avtalen.

– Fiskereglene har med det viktigste, og disse kan endres fra år til år, både når det gjelder fangstmetoder og tider. De sakene som har medført vanskeligheter er med i avtalen, og kan justeres senere. Noe vi vil jobbe med fremover, sier hun til Yle Sápmi.

Lokalforvalterens leder imot avtalen

Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) er det lokale forvaltningsorganet på norsk side av vassdraget. Nåværende leder i TF, Steinar Pedersen, er sterkt imot avtalen.

Steinar Pedersen

IMOT: Leder for Tanavassdragets Fiskeforvaltning, Steinar Pedersen, mener den nye avtalen ikke har lokalforankring.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Pedersen har blant annet vist til at TF ikke fikk være med på sluttforhandlingene avtalen, og at finske hytteeiere får nye rettigheter, samtidig som at lokale fiskere med garnrett mister fisketid.

I den nye avtalen er fisketiden til de med garnrett innskrenket, samtidig som turistfisket har fått tak på antall fiskekort.

All fiske begrenses

I Norge kan man, dersom den nye avtalen vedtas, selge inntil 11 000 døgnkort til fiskere, det samme i Finland. Men i Finland har finske hytteeiere førsterett på 3 000 av de 11 000 finske døgnkortene, i tillegg skal disse 3 000 kortene ha en betydelig lavere pris enn de øvrige kortene.

Til sammenligning har det på finsk side blitt solgt mellom 30 000 og 40 000 døgnkort til turister, og i Norge rundt 3 000.

Garnfisket begrenses ved at det starter senere, og avsluttes senere, i tillegg til at deler av sesongen vil det kun være tillatt med stengsel og garn to dager i uken i stedet for tre.

Også fisketiden med stang er innkortet på både vår- og høstsesongen, for både lokale fiskere og turistfiskere, samt at turister får kortere fisketid.

Til sammen skal dette medføre at det totale fiskepresset reduseres med 1/3-del, ifølge klima- og miljøminister, Vidar Helgesen.

Det norske Stortinget skal etter planen behandle avtalen førstkommende tirsdag, 28. mars.