Hopp til innhold

Norge og Finland avgjør om Kjell Olav (33) får fiske laks

Det kan bli en ny sommer uten laksefiske i Tana. Trolig blir det full stans i all fiske hvis Norge og Finland blir enige.

Kjell Olav Guttorm med en skikkelig villaks fra Tanavassdraget.

FEIL: Kjell Olav Guttorm fra Karasjok mener det er helt feil å tillate laksefiske i Tanavassdraget i 2022.

Foto: Privat

– Etter min mening er det helt korrekt å forby fisket. Det vil være altfor risikofylt å tillate noe som helst form for laksefiske i hovedvassdraget, sier 33-åringen fra Karasjok til NRK.

I begynnelsen av mars sendte Klima- og miljødepartementet ut et forslag om endringer i fiskereglene for Tanavassdraget.

Forrige sommer var det forbudt med fiske i vassdraget ettersom laksebestanden var på et historisk lavmål.

Men i forslaget fra departementet ble det åpnet opp for et «begrenset kulturbetinget fiske» kommende sommer: Garnfiske.

I forslaget fra departementet ble det vist til at man var enige med finske myndigheter om å åpne for garnfiske i til sammen seks døgn. Samtidig skulle all fiske etter laks med stang forbys.

28. mars gikk høringsfristen ut, og en rekke instanser svarte. Her er et knippe tilbakemeldinger departementet fikk.

John Christian Elden og Jonny Enger.
Advokatfirmaet Elden: «Garnfiske er den mest effektive og destruktive måten å fiske på, den fanger all laks uavhengig av størrelse, kjønn og hvilken unik sideelv laksen tilhører.»
Terje Johnsen
Hans Terje Johnsen, Fanasgieddi/Båteng, Tana: «Jeg støtter at det åpnes for et begrenset kulturbetinget fiske i Tanaelva.»
Johan Persson
Johan Persson, svensk laksefisker og fiskebiolog: «Forslaget om et «begrenset» og kulturelt betinget fiske med garn innebærer en risiko for at laksebestanden i Tanavassdraget aldri vil kunne hente seg inn igjen i fremtiden.»
Kárenaš giellaguovddáš Kárášjogas almmuhii báikenámakártta guovvamánu 6.b. oktavuođas.
Karasjok kommune: «På bakgrunn av vitenskapelig forskning og tradisjonell kunnskap så oppfordrer vi på det sterkeste å videreføre all stans av laksefiske i Tanavassdraget for sesongen 2022.»
Rune Aslaksen
Rune Aslaksen, Laksebreveiere i Tanavassdraget:
«Det er gledelig at KLD har kommet frem til at det kan åpnes for begrenset kulturbasert laksefiske i Tanavassdraget. Den elvesamiske kulturen er avhengig av et fiske for å viderebære kulturen og språket.»
Odd Erik Solbakk (t.h) og Hartvik Hansen.
Hartvik Hansen, Laksefiskeforeningen for Tanavassdraget:
«Vi mener at det ikke er akseptabelt at lokale stangfiskere er helt utestengt fra fisket i Tanavassdraget. De må også kunne fiske i 9 døgn som andre grupper fiskere med stang, båtfiske og fiske fra strand i hele vassdraget innkludert Jiesjohka og Karasjohka. »
Leif Henrik Halvari
Leif Henrik Halvari, stangfisker fra Tana (tidligere samisk veiviser):
« En fredning på 8-16 år bør vurderes, for at det tradisjonelle fisket skal kunne fortsette i fremtiden. Staten bør imidlertid komme med tiltak for å begrense at tradisjonskunnskap går tapt i tiden Tanaelva med sideelver stenges.»
Øyvind Fjeldseth
Øyvind Fjeldseth, NJFF Finnmark ja NJFF: «Å høste av bestander som ikke produserer et høstbart overskudd, vil redusere bestanden ytterlig eller bidra til å opprettholde en allerede negativ trend. I realiteten vil det bidra til å frata framtidige generasjoner muligheten til å utøve en viktig fangstkultur.»
Kommunevåpen Deatnu Tana
«Tana kommune mener at det må gis en mulighet for lokalbefolkningen til å få utøve sitt tradisjonelle stangfiske etter laks.»
«I sesongen 2022 må åpnes for et begrenset fiske, for eksempel 10 fiskedøgn totalt for lokale rettighetshavere, både fiske med stang og garn.»
Sametinget - veggpynt
Sámediggi/Sametinget:
«Det er viktig at laksebestandene i Tanavassdraget forvaltes på en helhetlig måte, hvor fisket innrettes på en slik at tradisjonelle rettighetshavere gis prioritet, og med en fordeling av uttak i elv og sjø som oppfattes som legitim av lokalbefolkningen.»

Finland: – Forby laksefiske

Mandag sendte det finske Jord- og skogsministeriet ut en pressemelding .

Finland viser blant annet til at nesten samtlige høringsuttalelser i Norge gikk imot å tillate laksefiske i to uker. Landene klarte ikke å bli enige om et begrenset fiske, melder ministeriet.

– Det søkes nå etter en løsning som går ut på å forby laksefisket med hensyn til laksebestandens dårlige status, skriver ministeriet i pressemeldingen.

Regjeringen i Finland har sendt ut forslaget om forbud på kort høring. Fristen går ut allerede torsdag 7. april.

Denne nyheten ble sendt i TV-Ođđasat (felles nordisk nyhetssending på samisk) mandag.

Kommunikasjonssjef Jo Randen i Klima- og miljødepartementet (KLD) viste til nyheten.

I en e-post til NRK skriver han:

«KLD vil presisere at det ikke er fattet noe vedtak om årets fiske i Tanavassdraget. KLD skal konsultere med Sametinget, Bivdu og Tanavassdragets fiskeforvaltning på fredag, og en endelig beslutning i saken vil komme i slutten av april.»

Christian Anton Smedshaug

STATSSEKRETÆR: Christian Anton Smedshaug (Sp).

Foto: CECILIE BERGAN STUEDAL

NRK har bedt om en klargjøring fra KLD om hvordan de stiller seg til de finske myndighetens forslag om full stans i fisket.

Statssekretær Christian Anton Smedshaug (Sp) svarer dette i en e-post:

– Det er ikke naturlig å kommentere innholdet i pågående forhandlinger.

Les også: Laksen er borte vekk fra «verdens viktigste laksevassdrag»

– Nødt til å redde laksen nå

I Karasjok som er en av sideelvene i Tanavassdraget, har Kjell Olav Guttorm registrert færre laks de siste årene.

– Skal vi redde og videreføre laksefiskekulturen, må vi nå først og fremst redde laksen. Enhver laks som starter ferden oppover elva, bør få komme fritt til gyteplassene. Derfor vil det være helt feil å slippe til garnfiske nå, sier Guttorm til NRK.

Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) er den lokale forvalteren av fisket på norsk side av grensen, og var positive til forslaget fra departementet.

– TF hadde i utgangspunktet et ønske om lenger fisketid enn det som fremmes i forslaget, men vi ser likevel at partene har møttes halvveis, heter det i høringsuttalelsen.

Foreløpig er det fortsatt uvisst om det blir noe laksefiske i Tana kommende sommer, men Finland ser ut til å ville ha stans.

Les også: Historiker: – En stor skandale innen naturforvaltning

Korte nyheter

  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Samisk høgskole har løst saken om opptak av to russisksamiske studenter

    Opptakskomitèen ved Samisk høgskole har gjort vedtak om å tilby studieplass til de to russisksamiske studentene Aleksandra Artieva ja Arina Shaborshina som ikke fikk studieplass på grunn av at de mangler formell engelskkompetans, bekrefter Samisk høgskole til NRK.

    Studentene fikk beskjed etter hovedopptaket om at de ikke er tildelt studieplass på samiskstudiet på grunn av mangelende formelle kunnskaper i engelsk, og at de dermed ikke oppfylte kravet om generell studiekompetanse.

    Det kommer nå fram at det ble gjort feil fra Samisk høgskole sin side, som anbefalte studentene om å søke om dispensasjon fra gjeldende forskrift om opptak, noe som ikke kunne gis da de ikke oppfylte de kravene som ville gitt mulighet for dispensasjon fra opptakskravene. Høgskolens opprinnelige vedtak om realkompetansevurderingen ble også gjort med feiltolkning av lovverket.

    Studentene har etter det søkt om opptak på grunnlag av realkompetanse som er blitt vurdert og godkjent av lokalt opptakskomitè.

    – På vegne av høgskolen er jeg glad for at vi klarte å lande på en god løsning, selv om det har vært en kronglete vei frem til vedtaket. Jeg beklager sterkt at vi har hatt mangelfull informasjon og veiledning om hvilke opptakskrav som er gjeldende og på den måten har skapt usikkerhet for studentenes studiefremtid her, sier direktør Anne-Marie Gaino.