Hopp til innhold

Krever at politiet sjekker om laksestengsel er miljøkriminalitet

Her er bildene som får lokalbefolkningen i Tana til å rase. – Vi mener dette er miljøkriminalitet, sier Heidi Eriksen.

Storlaksen på vei oppover elva.

Men den stoppes av en laksefelle som er satt opp ved Tana bru.

Samtidig har tusenvis av pukkellaks kommet seg gjennom eller sluppet oppover.

– Dette fører til en dobbel økokatastrofe for Tanavassdraget. Nå krever vi at et annet myndighetsorgan undersøker om dette er miljøkriminalitet. For oss er det nettopp det, sier Heidi Eriksen.

Heidi Eriksen fra Utsjok i Finland.

LAKSEAKSJONIST: Heidi Eriksen.

Foto: YLE

Hun er talsperson for lokalbefolkningen både på norsk og finsk side av Tanadalen.

Nylig aksjonerte de mot stengselet ved Seidaholmen. Den ble satt i drift i slutten av juni.

Målet med stengselet er å hindre at pukkellaksen kommer seg oppover vassdraget for å gyte. Frykten er at den fremmede arten skal fortrenge den lokale atlantiske laksen.

Men verken ledegjerdet eller fella har fungert godt nok.

– Stengselet må rives, og laksen slippes fri, sier Heidi Eriksen.

Les også: Kun noen få pukkellaks har blitt tatt i Tana: – Åpner fella

Pukkellaksfella i Tana
Pukkellaksfella i Tana

Videoopptak som NRK har fått tilgang på, viser at pukkellaksen kommer seg igjennom ledegjerdet som leder inn mot fella.

Aksjonsleder Heidi Eriksen som er fra Utsjok på finsk side av dalen, er mest bekymret for at stengselet hindrer oppgangen av tanalaks.

– Det kan føre til at laksen ikke får gyte, at den dør eller at den snur og går tilbake ut i sjøen igjen, sier hun.

Eriksen har levert en anmodning til både norsk og finsk politi om at de undersøker om stengselet ved Seidaholmen er miljøkriminalitet.

Finnmark politidistrikt bekrefter at kravet er mottatt.

– Det vil bli undersøkt om det er gjort eller gjøres noe som er straffbart, sier polititjenesteleder Britt Elin Hætta.

– Må få mest mulig erfaring i sommer

Miljødirektoratet og Veterinærinstituttet er ansvarlige for stengselet i Tana.

Seniorrådgiver Sturla Brørs i direktoratet sier dette om en eventuell anmeldelse:

– Det er jeg relativt avslappet på, må jeg innrømme. Vi har hatt gode faglige vurderinger hele tiden. Vi hatt samarbeid med Finland med gjensidig informasjon og drøftinger, sier han til NRK.

Sturla Brørs fra Miljødirektoratet

ANSVARLIG: Seniorrådgiver Sturla Brørs i Miljødirektoratet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Både fra norsk og finsk side har det kommet krav om at stengselet må fjernes, men Brørs synes ikke det er riktig å gjøre det nå.

– Vi må få gjort så mange erfaringer som mulig nå i sommer, sier han.

– Sett at prosjektet måtte bli avsluttet nå, så må man starte opp på nytt om to år. Jeg håper vi får testet så mye som mulig i år, sier han.

Han forteller at de hele tiden vurderer fiskevelferden både for pukkellaksen og ikke minst for atlanterhavslaksen.

– Vi har hatt episoder hvor vi har sluppet fisken fordi vi mente at det har vært for varmt, og når det har stått ganske mye atlanterhavslaks, sier Sturla Brørs.

Han opplyser at det nå ikke er store ansamlinger av verken atlantisk laks eller pukkellaks.

– Hvis det blir nødvendig, åpner vi deler av sperregjerdet for å slippe laksen gjennom, sier han.

Justerer ledegjerdet

Nå vil Miljødirektoratet justere ledegjerdet ved fella fordi det ikke fungerer som tenkt.

Fordi vannstanden i elva er ekstremt lav, får gjerdet flere mindre åpninger slik at pukkellaksen kommer seg igjennom.

Pukkellaks som kommer seg gjennom ledegjerdet i Tanaelva ved Seidaholmen.

SVØMMER: Pukkellaks (rød ring) som har kommet seg igjennom ledegjerdet.

Foto: JOACHIM HENRIKSEN

Roar Sandodden i Veterinærinstituttet forteller at ledegjerdet på den vestre siden av elva skal lede fisken mot sperregjerdet hvor også fella er satt, på den østre siden.

– Vi har aldri sagt at ledegjerdet vil hindre fiskens oppgang 100 prosent. Så det er ikke overraskende at det går forbi noe fisk der. Men omfanget er kanskje blitt litt større enn det vi hadde håpet på, sier han til NRK.

Utfordringen har blitt større fordi vannstanden i Tanavassdraget er ekstremt lav.

– Det gjør at ledegjerdet som består av plaststenger, legger seg over hverandre og det dannes små hull og som fisken er god til å utnytte, sier Sandodden.

Les også: Jobber dag og natt for å stoppe pukkellaksinvasjon: – Kommer til alle døgnets tider

Roar Sandodden (t.v.) fra Veterinærinstituttet og Sturla Brørs fra Miljødirektoratet sjekket pukkellaksfella ved Seidaholmen i Tana.

FELLA: Fram til nå er det slaktet nesten 3400 pukkellaks i Tana. Totalt i finnmarkselvene er det tatt nesten 58.000 til nå. Her er Roar Sandodden (t.v.) og Sturla Brørs på fella ved Seidaholmen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Finsk minister: – Har snakket med statsministeren

Ettersom Tanavassdraget utgjør grensen mellom Norge og Finland, blir utviklingen ved Seidaholmen fulgt nøye med også i den finske hovedstaden Helsinki.

Jord- og skogbruksminister i den finske regjeringen, Sari Essayah har ansvaret for laksebestanden i Tana.

– Jeg har fortalt til de norske ministrene at jeg har orientert og snakket med vår egen statsminister. Dersom det blir nødvendig kan denne saken løftes til statsledernivå, sier Essayah til YLE Sápmi.

Den finske ministeren sier hun er bekymret for smitte av sykdommer mellom laksene nedenfor stengselet.

– Jeg har fått forsikringer fra Norge om at de jobber med å få stengselet til å fungere. Jeg vil fortsatt holde kontakten med Norge, sier Sari Essayah.

Pukkellaks langs ledegjerdet i Tanaelva ved Seidaholmen.

LEDEGJERDE: Tusenvis av pukkellaks har svømt oppover Tanaelva i sommer.

Foto: JOACHIM HENRIKSEN

Roar Sandodden i Veterinærinstituttet opplyser at de skal analysere informasjon før de kan gi et presist estimat for hvor mye pukkellaks som har kommet seg opp elva.

Det finske forskningsinstituttet LUKE anslår at det til nå har gått opp mer enn 25.000 pukkellaks.

Forsker Panu Orell sier til den finske avisen APU at pukkellaksen er en nysgjerrig fisk som leter etter åpninger.

– Atlanterhavslaksen er derimot mer forsiktig og mistenksom, og derfor hindrer stengselet trolig oppgangen mer, sier Orell til avisen.

Ifølge Miljødirektoratet er det til nå slaktet nærmere 3400 pukkellaks ved anlegget nedenfor Tana bru. Totalt i Finnmark er nesten 58.000 pukkellaks tatt.

Les også: Frykter at fella kollapser når pukkellaksen strømmer opp i Tanaelva

Rune Aslaksen (innfelt) og pukkellaks
Rune Aslaksen (innfelt) og pukkellaks

Korte nyheter

  • Ailo & co. kjørte inn til en 6. plass i Belgia

    Ailo Johansen (13) fra Kirkenes var en av de norske utøverne som deltok på motocrossløpet Coupe de l’Avenir i Belgia i helgen,

    Norges Motorsportforbund melder at de norske utøverne leverte solide prestasjoner.

    Konkurransen er en lagbasert hendelse hvor hvert deltakende land sender lag bestående av tre juniorutøvere.

    Norge stilte med to lag i konkurransen. Johansen fra Kirkenes stilte i 85-ccmklassen sammen med Isak Engelin og Per Degvold.

    Etter ni fullførte heat i hver klasse sikret det norske laget en 6. plass i 85-ccmklassen.

    I Open-klassen ble det norske laget nummer åtte.

    – Vi er kjempefornøyd med resultat og prestasjon. Dette er en arena hvor de beste juniorene samles for å måle krefter. Norges utøvere viste muskler og tar med seg læring og erfaring videre, sier lagleder Øystein H. Kjørstad på motorsportforbundets nettside.

    Ailo Johansen på crossykkel
    Foto: Privat
  • Lokalavis i Vardø har blitt tvangsoppløst

    Indre og Østre Finnmark tingrett bestemte mandag 3. oktober at Østhavet AS skal tvangsoppløses.

    Det melder iFinnmark.

    Det betyr at lokalavisen i Vardø ikke lenger trykkes etter rundt 26 år med drift.

    Bakgrunnen for at tingretten har bestemt at selskapet skal tvangsoppløses, er at selskapet ikke har et styre slik aksjeloven krever.

  • Áidnalunddot jietnagirji davvisámegiel sálmmaide

    Vuosttaš davvisámegiel sálbmagirji ilmmai 1870. Sotnabeaivve golggotmánu 8. beaivve almmuhuvvo Romssas ođđa davvisámegiel čuojahanrávagirji. - Soabadeaddji beassat lávlut sálmmaid váimmu gillii, dadjá Sámi girkoráđi jođiheaddji.

    - Ođđa jietnagirji lokte ovdan sámi lávlunvuogi, ja oažžu ovdan sámi sálbmalávluma erenoamáš estehtalašvuođa, dadjá Sara Ellen Anne Eira.

    Son lea leamaš Sámi girkoráđi jođiheaddji 2016 rájes ja son lea diŋgon girjji.

    1870 ilmmai vuosttaš davvisámegiel sálbmagirji. Gitta 153 jagi maŋŋá ilbmá dál nuohttagirji maid girkomusihkkárat miehtá riikka sáhttet geavahit. Dat gohčoduvvo Sálbmagirjji šuokŋagirji. Dán čállá Norgga girku

    Sámi girkoráđi jođiheaddji Sara Ellen Anne Eira.
    Foto: Kjell Are Guttorm / NRK