Hopp til innhold

Krever at politiet sjekker om laksestengsel er miljøkriminalitet

Her er bildene som får lokalbefolkningen i Tana til å rase. – Vi mener dette er miljøkriminalitet, sier Heidi Eriksen.

Storlaksen på vei oppover elva.

Men den stoppes av en laksefelle som er satt opp ved Tana bru.

Samtidig har tusenvis av pukkellaks kommet seg gjennom eller sluppet oppover.

– Dette fører til en dobbel økokatastrofe for Tanavassdraget. Nå krever vi at et annet myndighetsorgan undersøker om dette er miljøkriminalitet. For oss er det nettopp det, sier Heidi Eriksen.

Heidi Eriksen fra Utsjok i Finland.

LAKSEAKSJONIST: Heidi Eriksen.

Foto: YLE

Hun er talsperson for lokalbefolkningen både på norsk og finsk side av Tanadalen.

Nylig aksjonerte de mot stengselet ved Seidaholmen. Den ble satt i drift i slutten av juni.

Målet med stengselet er å hindre at pukkellaksen kommer seg oppover vassdraget for å gyte. Frykten er at den fremmede arten skal fortrenge den lokale atlantiske laksen.

Men verken ledegjerdet eller fella har fungert godt nok.

– Stengselet må rives, og laksen slippes fri, sier Heidi Eriksen.

Les også Kun noen få pukkellaks har blitt tatt i Tana: – Åpner fella

Pukkellaksfella i Tana

Videoopptak som NRK har fått tilgang på, viser at pukkellaksen kommer seg igjennom ledegjerdet som leder inn mot fella.

Aksjonsleder Heidi Eriksen som er fra Utsjok på finsk side av dalen, er mest bekymret for at stengselet hindrer oppgangen av tanalaks.

– Det kan føre til at laksen ikke får gyte, at den dør eller at den snur og går tilbake ut i sjøen igjen, sier hun.

Eriksen har levert en anmodning til både norsk og finsk politi om at de undersøker om stengselet ved Seidaholmen er miljøkriminalitet.

Finnmark politidistrikt bekrefter at kravet er mottatt.

– Det vil bli undersøkt om det er gjort eller gjøres noe som er straffbart, sier polititjenesteleder Britt Elin Hætta.

– Må få mest mulig erfaring i sommer

Miljødirektoratet og Veterinærinstituttet er ansvarlige for stengselet i Tana.

Seniorrådgiver Sturla Brørs i direktoratet sier dette om en eventuell anmeldelse:

– Det er jeg relativt avslappet på, må jeg innrømme. Vi har hatt gode faglige vurderinger hele tiden. Vi hatt samarbeid med Finland med gjensidig informasjon og drøftinger, sier han til NRK.

Sturla Brørs fra Miljødirektoratet

ANSVARLIG: Seniorrådgiver Sturla Brørs i Miljødirektoratet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Både fra norsk og finsk side har det kommet krav om at stengselet må fjernes, men Brørs synes ikke det er riktig å gjøre det nå.

– Vi må få gjort så mange erfaringer som mulig nå i sommer, sier han.

– Sett at prosjektet måtte bli avsluttet nå, så må man starte opp på nytt om to år. Jeg håper vi får testet så mye som mulig i år, sier han.

Han forteller at de hele tiden vurderer fiskevelferden både for pukkellaksen og ikke minst for atlanterhavslaksen.

– Vi har hatt episoder hvor vi har sluppet fisken fordi vi mente at det har vært for varmt, og når det har stått ganske mye atlanterhavslaks, sier Sturla Brørs.

Han opplyser at det nå ikke er store ansamlinger av verken atlantisk laks eller pukkellaks.

– Hvis det blir nødvendig, åpner vi deler av sperregjerdet for å slippe laksen gjennom, sier han.

Justerer ledegjerdet

Nå vil Miljødirektoratet justere ledegjerdet ved fella fordi det ikke fungerer som tenkt.

Fordi vannstanden i elva er ekstremt lav, får gjerdet flere mindre åpninger slik at pukkellaksen kommer seg igjennom.

Pukkellaks som kommer seg gjennom ledegjerdet i Tanaelva ved Seidaholmen.

SVØMMER: Pukkellaks (rød ring) som har kommet seg igjennom ledegjerdet.

Foto: JOACHIM HENRIKSEN

Roar Sandodden i Veterinærinstituttet forteller at ledegjerdet på den vestre siden av elva skal lede fisken mot sperregjerdet hvor også fella er satt, på den østre siden.

– Vi har aldri sagt at ledegjerdet vil hindre fiskens oppgang 100 prosent. Så det er ikke overraskende at det går forbi noe fisk der. Men omfanget er kanskje blitt litt større enn det vi hadde håpet på, sier han til NRK.

Utfordringen har blitt større fordi vannstanden i Tanavassdraget er ekstremt lav.

– Det gjør at ledegjerdet som består av plaststenger, legger seg over hverandre og det dannes små hull og som fisken er god til å utnytte, sier Sandodden.

Les også Jobber dag og natt for å stoppe pukkellaksinvasjon: – Kommer til alle døgnets tider

Roar Sandodden (t.v.) fra Veterinærinstituttet og Sturla Brørs fra Miljødirektoratet sjekket pukkellaksfella ved Seidaholmen i Tana.

FELLA: Fram til nå er det slaktet nesten 3400 pukkellaks i Tana. Totalt i finnmarkselvene er det tatt nesten 58.000 til nå. Her er Roar Sandodden (t.v.) og Sturla Brørs på fella ved Seidaholmen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Finsk minister: – Har snakket med statsministeren

Ettersom Tanavassdraget utgjør grensen mellom Norge og Finland, blir utviklingen ved Seidaholmen fulgt nøye med også i den finske hovedstaden Helsinki.

Jord- og skogbruksminister i den finske regjeringen, Sari Essayah har ansvaret for laksebestanden i Tana.

– Jeg har fortalt til de norske ministrene at jeg har orientert og snakket med vår egen statsminister. Dersom det blir nødvendig kan denne saken løftes til statsledernivå, sier Essayah til YLE Sápmi.

Den finske ministeren sier hun er bekymret for smitte av sykdommer mellom laksene nedenfor stengselet.

– Jeg har fått forsikringer fra Norge om at de jobber med å få stengselet til å fungere. Jeg vil fortsatt holde kontakten med Norge, sier Sari Essayah.

Pukkellaks langs ledegjerdet i Tanaelva ved Seidaholmen.

LEDEGJERDE: Tusenvis av pukkellaks har svømt oppover Tanaelva i sommer.

Foto: JOACHIM HENRIKSEN

Roar Sandodden i Veterinærinstituttet opplyser at de skal analysere informasjon før de kan gi et presist estimat for hvor mye pukkellaks som har kommet seg opp elva.

Det finske forskningsinstituttet LUKE anslår at det til nå har gått opp mer enn 25.000 pukkellaks.

Forsker Panu Orell sier til den finske avisen APU at pukkellaksen er en nysgjerrig fisk som leter etter åpninger.

– Atlanterhavslaksen er derimot mer forsiktig og mistenksom, og derfor hindrer stengselet trolig oppgangen mer, sier Orell til avisen.

Ifølge Miljødirektoratet er det til nå slaktet nærmere 3400 pukkellaks ved anlegget nedenfor Tana bru. Totalt i Finnmark er nesten 58.000 pukkellaks tatt.

Les også Frykter at fella kollapser når pukkellaksen strømmer opp i Tanaelva

Rune Aslaksen (innfelt) og pukkellaks

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.