– Vi vil fraråde at avtalen legges fram for Stortinget til godkjenning slik den ligger nå, sier stortingsrepresentant for Finnmark Frp Jan-Henrik Fredriksen.
Han har sammen med resten av stortingsrepresentantene fra Finnmark, Helga Pedersen, Frank Bakke-Jensen, Kåre Simensen og Kirsti Bergstø, skrevet brev til Klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
I brevet viser de til flere punkter på hvorfor de vil fraråde at avtalen legges fram for Stortinget til godkjenning slik den ligger nå.
- Les også:
Kort høringsfrist og manglende involvering
Et forhold til påpeker er den korte høringsfristen. Saken ble sendt ut på høring 30. juni, og høringsfristen var 12. august.
«Laksefisket er en sak som er meget viktig for befolkningen i Tanadalen, på begge sider av grensen. Spørsmålet er derfor om hvor demokratisk forsvarlig det var å sende forslagene til høring midt i laksefisket og fellesferien, noe som også påpekes fra flere av høringsinstansene.»
Et annet punkt de viser til er lovligheten ved manglende involvering av forvaltningsorganet på norsk side, Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), som ikke var orientert om de avsluttende forhandlingene med Finland på forsommeren i år.
Kritisk til finsk innflytelse
I brevet viser de også til at flere høringsinstanser er sterkt kritiske til at Finland skal gis innflytelse over reguleringen av sjølaksefisket på norsk territorium.
- Les også:
Finnmarkspolitikerne er uenige i forslaget om å overføre norsk beslutningsmyndighet i kystsonen til et annet land.
– Det finske elvefisket etter laks i Tanavassdraget har som kjent vært sterkt økende over lang tid, og avtalen synes ikke å ville bidra til å redusere dette. I samme periode har det tradisjonsrike sjølaksefisket blitt betydelig redusert gjennom reguleringer, sier Fredriksen.
Nye rettighetshavere i Tanavassdraget
I høringsrunden er det flere som har reagert på at det i fiskereglene innføres en ny fiskerettshavergruppe Tanavassdraget, etter finsk fiskerilovgivning. Dette gjelder personer som ikke er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler, i praksis finske hytteeiere med selveiertomt.
Finnmarkspolitikerne mener at det ikke kan være riktig at finsk eiendomslovgivning skal bidra til å øke fiskepresset i vassdraget. De ber også statsråden vurdere realismen i å få med lokalbefolkningen på nye reguleringer når det er nødvendig, samtidig som man slipper nye fiskere med nye rettigheter til i elva.
Krav om nye forhandlinger
Mange lokale instanser langs Tanavassdraget har bedt om at de mange uklarhetene og formelle manglene ved de fremforhandlede dokumentene, må føre til nye forhandlinger hvor rettighetshaverne på begge sider av vassdraget får en sentral rolle.
«Vi er uenige i at finsk eiendomslovgivning skal gi rett til fiske på norsk side av vassdraget. Vi er også spørrende til byrdefordelingen - hva reduksjoner i fisket angår - er rimelig og rettferdig mellom de ulike redskapsgruppene. Dét er også sterkt anfektet fra lokalt hold», skriver stortingspolitikerne fra Finnmark.
