NRK Meny
Normal

Fiskere om Tanavassdraget: – Blir urettferdig forvaltet

Tanavassdragets fiskeforvaltning har de siste årene valgt å redusere fisket i den øvredelen av vassdraget – nytteløs regulering, mener laksefisker.

Iešjohka

Iešjohka og Karašjohka er blant sideelvene i den øvredelen av vassdraget som har blitt regulert den siste perioden. Bildet er ifra Loddenjárguoika i Iešjohka.

Foto: Oscar Henrik Biti Næss / NRK

Iešjohka er sideelven som har lidd mest på grunn av de store fangsttallene i tanavassdraget. Børre Paulsen fra Karasjok har fisket her i hele sitt liv, og er tydelig når han sier at fjorårets fiskesesong har vært klart verst.

– Laksebestanden var helt elendig. I 2015 fantes det ikke laks der på midtsommeren, forteller han

Nytteløse reguleringer

Fiskeforvaltningen har vedtatt å forby utenbygds fiskere å fiske i Iešjohka. Dette til ekstrem lav effekt mener Paulsen

Børre Paulsen

Børre Paulsen viser frem flueesken. Han har en historie for de fleste fluene og slukene, noen fikk ikke NRK avbilde ved anledningen. Her avbildet med fluen «bænkers».

Foto: Oscar Henrik Biti Næss / NRK

– Jeg tror ikke den her reguleringen hjelper. Det lille av laks dem tar på stang er bare en brøkdel av det som kunne vært i elva om dem bare hadde regulert nede i vassdraget, sier han.

Paulsen mener vedtaket er svært rart ettersom få laks blir fanget i Iešjohka.

– Jeg syns dem skal komme med en ordentlig begrunnelse på vedtaket. Det virker som at dem som sitter i styret har laksebreveierne(Fiskeberettigete) i ryggen, det er synd.

– Problemet er åpenbart

Paulsen mener problemet ikke er overfiske i Iešjohka, men heller i den nedre delen av vassdraget.

– Det er i Tana jeg mener noe må bli gjort. Med dagens fiskeredskaper kan en enkelt person ta rundt 900 laks per sesong, dette er jo alvorlig galt, understreker Paulsen

Fangsttallene er tydelige

Fangstrapporten fra 2015 viser at omtrent 70 % av all fangst ble tatt ved bruk av garnredskaper. Av 8919 innmeldte laks i 2015, ble 5454 tatt ved bruk av garnredskaper. Kilde Tanafisk.no

Fangsttall
Foto: Tanafisk.no

På norsk side ble 27 766 kg (77 %) av all fangst, fanget i selve Tanaelva, fra Tanamunningen til Ráidenjárga(Ved Karigasniemi), fastslår fangstrapporten.

Fangsttall
Foto: Tanafisk.no

Fangstrapporten viser ikke presise fangsttall på grunn av noe manglende innmeldt fangst.

– 2015 et godt lakseår

Per Andreas Mathisen har fisket i tanaelva siden 1965. Han fisker med stengsel og drivgarn i laksesesongen og forteller at fjoråret var et godt lakseår.

Mathisen mener den lave laksebestanden i øvredelen av vassdraget skyldes andre årsaker.

Per Andreas Mathisen

Per Andreas Mathisen har lang erfaring med fiske i Tanaelva.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Jeg tror ikke det har så veldig stor negativ virkning. Det er jo enkelte sideelver som har hatt en ganske stor nedgang, men det kan jo skyldes andre årsaker.

Urettferdig regulering

Til tross for store fangsttall ved bruk av garnredskaper mener fortsatt Mathisen at garnfiske i vassdraget er regulert nok.

– Jeg synes ikke fiskeforvaltningen burde redusert garnfiske mer. De har regulert så kraftig allerede, nå er det nok, til slutt er det ikke mer garnfiske, sier Mathisen.

– Vi kan jo ikke ta rettigheter ifra garnfiskere og ikke gjøre noe med sportsfiskerne. Det burde nå være en ensidig reduksjon.

– Ikke garnfiske som har skylda

Mathisen er overbevist om at garnfiske ikke er hovedårsaken for den dårlige laksebestanden i Iešjohka.

– Det er ikke hovedårsaken for at Iešjohka har dårlig laksebestand. Laksebestanden varierer jo fra år til år. Noen år får vi mye laks her nede i Tana også, andre år får vi lite laks.

Skal rettferdiggjøres

Styreleder for Tana fiskeforvaltning, Edvard Nordsletta, sier dem er klar over den lave laksebestanden og erkjenner selv at noe må bli gjort.

Edvard Nordsletta

Styreleder for Tanavassdragets fiskeforvaltning, Edvard Nordsletta.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Jeg skjønner at folk reagerer på Iešjohka vedtaket, dette er et prøveprosjekt for i år. Vi ønsker å hjelpe Iešjohka, i hvert fall i det minste, sier Nordsletta.

Styrelederen forteller at vi ikke kan fortsette å regulere den øvredelen av vassdraget ettersom lite blir gjort nede.

– Så lenge det ikke blir reguleringer i Tana så skal det ikke bli flere reguleringer i Karasjok. Karašjohka og Iešjohka skal bli åpnet slik det var før om det ikke reguleres i nedre del av vassdraget, sier han.

Avhengig av finsk reduksjon

Nordsletta mener utfordringen er forhandlingene mellom Norge og Finland. Han sier vassdraget er avhengig av en reduksjonsavtale mellom Norge og Finland og at det må bli en ensidig reduksjon, sier han.

Her er den foreslåtte avtalen

– Jeg ser ikke poenget med garnfiskeregulering om turistfiske ikke blir redusert. Om vi regulerer garnfiske mer vil antallet turister i Finland øke, sier Nordsletta, som viser til forskning som fastslår dette.

– Garnfiske blir ikke regulert før turistfiske blir redusert, understreker Nordsletta.