Iešjohka er sideelven som har lidd mest på grunn av de store fangsttallene i tanavassdraget. Børre Paulsen fra Karasjok har fisket her i hele sitt liv, og er tydelig når han sier at fjorårets fiskesesong har vært klart verst.
– Laksebestanden var helt elendig. I 2015 fantes det ikke laks der på midtsommeren, forteller han
Nytteløse reguleringer
Fiskeforvaltningen har vedtatt å forby utenbygds fiskere å fiske i Iešjohka. Dette til ekstrem lav effekt mener Paulsen
– Jeg tror ikke den her reguleringen hjelper. Det lille av laks dem tar på stang er bare en brøkdel av det som kunne vært i elva om dem bare hadde regulert nede i vassdraget, sier han.
Paulsen mener vedtaket er svært rart ettersom få laks blir fanget i Iešjohka.
– Jeg syns dem skal komme med en ordentlig begrunnelse på vedtaket. Det virker som at dem som sitter i styret har laksebreveierne(Fiskeberettigete) i ryggen, det er synd.
– Problemet er åpenbart
Paulsen mener problemet ikke er overfiske i Iešjohka, men heller i den nedre delen av vassdraget.
– Det er i Tana jeg mener noe må bli gjort. Med dagens fiskeredskaper kan en enkelt person ta rundt 900 laks per sesong, dette er jo alvorlig galt, understreker Paulsen
Fangsttallene er tydelige
Fangstrapporten fra 2015 viser at omtrent 70 % av all fangst ble tatt ved bruk av garnredskaper. Av 8919 innmeldte laks i 2015, ble 5454 tatt ved bruk av garnredskaper. Kilde Tanafisk.no
På norsk side ble 27 766 kg (77 %) av all fangst, fanget i selve Tanaelva, fra Tanamunningen til Ráidenjárga(Ved Karigasniemi), fastslår fangstrapporten.
Fangstrapporten viser ikke presise fangsttall på grunn av noe manglende innmeldt fangst.
– 2015 et godt lakseår
Per Andreas Mathisen har fisket i tanaelva siden 1965. Han fisker med stengsel og drivgarn i laksesesongen og forteller at fjoråret var et godt lakseår.
Mathisen mener den lave laksebestanden i øvredelen av vassdraget skyldes andre årsaker.
– Jeg tror ikke det har så veldig stor negativ virkning. Det er jo enkelte sideelver som har hatt en ganske stor nedgang, men det kan jo skyldes andre årsaker.
Urettferdig regulering
Til tross for store fangsttall ved bruk av garnredskaper mener fortsatt Mathisen at garnfiske i vassdraget er regulert nok.
– Jeg synes ikke fiskeforvaltningen burde redusert garnfiske mer. De har regulert så kraftig allerede, nå er det nok, til slutt er det ikke mer garnfiske, sier Mathisen.
– Vi kan jo ikke ta rettigheter ifra garnfiskere og ikke gjøre noe med sportsfiskerne. Det burde nå være en ensidig reduksjon.
– Ikke garnfiske som har skylda
Mathisen er overbevist om at garnfiske ikke er hovedårsaken for den dårlige laksebestanden i Iešjohka.
– Det er ikke hovedårsaken for at Iešjohka har dårlig laksebestand. Laksebestanden varierer jo fra år til år. Noen år får vi mye laks her nede i Tana også, andre år får vi lite laks.
Skal rettferdiggjøres
Styreleder for Tana fiskeforvaltning, Edvard Nordsletta, sier dem er klar over den lave laksebestanden og erkjenner selv at noe må bli gjort.
– Jeg skjønner at folk reagerer på Iešjohka vedtaket, dette er et prøveprosjekt for i år. Vi ønsker å hjelpe Iešjohka, i hvert fall i det minste, sier Nordsletta.
Styrelederen forteller at vi ikke kan fortsette å regulere den øvredelen av vassdraget ettersom lite blir gjort nede.
– Så lenge det ikke blir reguleringer i Tana så skal det ikke bli flere reguleringer i Karasjok. Karašjohka og Iešjohka skal bli åpnet slik det var før om det ikke reguleres i nedre del av vassdraget, sier han.
Avhengig av finsk reduksjon
Nordsletta mener utfordringen er forhandlingene mellom Norge og Finland. Han sier vassdraget er avhengig av en reduksjonsavtale mellom Norge og Finland og at det må bli en ensidig reduksjon, sier han.
– Jeg ser ikke poenget med garnfiskeregulering om turistfiske ikke blir redusert. Om vi regulerer garnfiske mer vil antallet turister i Finland øke, sier Nordsletta, som viser til forskning som fastslår dette.
– Garnfiske blir ikke regulert før turistfiske blir redusert, understreker Nordsletta.