Laksekatastrofe i Iešjohka

Fangsttallene i Iešjohka – sideelv til verdens viktigste laksevassdrag, er i fritt fall: – Det er helt dødt, sier laksefisker som har vokst opp ved elva.

Laks i fryseboksen

Fiskende i lakseelven Iešjohka i Karasjok kommune må trolig belage seg på å spise fjorårets frosne laks.

Foto: Oscar Henrik Biti Næss / NRK

Jon Sverre Hansen er født og oppvokst ved Iešjohka og har fisket her i hele sitt liv.

Jon Sverre Hansen

Jon Sverre Hansen. Han sier at kjøp av større fryseboks ikke vil være nødvendig i fremtiden.

Foto: Oscar Henrik Biti Næss / NRK

Nå står han ikke i elva. Han sitter i stua si med alvor i blikket.

Som fisker har han opplevd enhver laksefiskers mareritt. Hans bardomselv er i ferd med å bli tom for laks.

De siste ti årene har han fått mindre og mindre laks. Nå er han bekymret for elvas fremtid.

– I år som i fjor så har det vært utrolig lite laks. Man kan til tider rett og slett bli lei av å fiske. Noen gang er det ikke tegn til laks og det er helt dødt, forteller Sverre Hansen, som ikke er kjent for å gå lei av å fiske

Et tidligere «lakseparadis»

Hansen forteller at elven engang var et paradis for fiskere.

– Iešjohka var en utrolig lakseelv for ti år siden, det var noen veldig gode lakseår. Man fikk fisk i alle fiskeplassene og kom aldri hjem tomhendt, sier han.

Buolžžaskárguoika

Ingen fiskere i Buolžžaskárguoika i Iešjohka da NRK var og tok bilder.

Foto: Oscar Henrik Biti Næss / NRK

Elva står tom

Hansen forteller at han sjeldent møter på fiskere nå til dags i Iešjohka.

– Jeg fisket mye mer før da det var mer effektivt, før traff man stadig på flere ivrige fiskere i elva. Nå til dags treffer man sjeldent på noen, sier han.

Til tross for den lave laksebestanden er det kun i denne elven Hansen vil fiske laks.

Elvesabotasje

Hansen tror det kan være flere grunner til nedgangen. En av årsakene kan være sabotasjeforsøk ved at noen har forsøkt å sperre elven med kobberstrenger.

– Det ødelegger jo elva. Jeg merket nedgangen med engang. I tidligere år har sommeren virket ganske lovende, etter strengen ble det plutselig helt dødt, forteller Hansen

Iešjohka – verst

Professor og lakseforsker ved NINA, Morten Falkegård understreker at laksebestanden i Iešjohka aldri har vært lavere og tiltak må til snarest for å berge elva.

Morten Falkegård

Professor Morten Falkegård har doktorgrad ifra UIT og har jobbet med tanavassdraget i mange år.

Foto: Norsk Institutt for Naturforskning

– Iešjohka er den elva i Tanavassdraget som gjør det desidert verst. Laksebestanden er en tredjedel av det den burde være, forteller Falkegård

Tøff vandringsvei

Falkegård mener hovedårsaken til lite laks er laksens vandringsvei.

– Problemet i Iešjohka er at laksen blir tidlig utsatt for fiske, langs hele kysten av Finnmark, Troms og Nordland, innover Tanafjorden, oppover hele tanaelva, og så til Iešjohka, derfor tar fisken stor skade av fisket.

Effekten av ulovlige strenger er vanskelig å anslå:

– Det er definitivt med på å forsterke problemet.

Tiltak er nødvending

Om tiltak ikke blir gjort kan konsekvensene bli fatale.

– I Iešjohka finner vi den mest typiske storlaksebestanden og det ville vært et stort tap for vassdraget om dette ville gått tapt, sier han.

Innmeldt laksefangst med stang

2015 Uke

Størst

Antall

Samlet vekt

2014 Uke

Størst

Antall

Samlet vekt

25

6

1

6

25

14.5

21

170.4

26

15

3

33

26

18

44

364.2

27

9.6

3

24.6

27

13

31

190.1

28

1.5

1

1.5

28

11

32

142.9

29

1

1

1

29

9.2

29

118.3

30

2

1

2

30

13

24

84.6

Totalt

15

10

68.1

Totalt

18

181

1068

Tabellen viser faretruende tall og statistikkene viser at laksebestanden vil fortsette å synke. Tall fra www.scanatura.no

– Slik det er i dag så burde ingen fiske laks på samme måte som før. Men man kan jo ikke stoppe laksefisket helt, avslutter lakseforskeren.

Iešjohka

Denne elva ligger verst an i tanavassdraget i følge lakseforsker. Bildet er ifra Loddenjárguoika i Iešjohka.

Foto: Oscar Henrik Biti Næss / NRK