«Kannibalgjedda» kan sørge for at flere lakseunger får leve

Loga sámegillii

«Kannibalgjeddene» som forskerne kaller storgjedda, kan bidra til at flere lakseunger overlever i Tanavassdraget.

– Årsaken er at store gjedder vil ha større fisk enn laksesmolt på menyen. Disse gjeddene er kannibaler som gjerne spiser fisk av samme art, forklarer seniorforsker Martin-A. Svenning i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han og forskerkollegene har skåret seg inn i magene til 1252 gjedder i alle størrelser som var tatt i hele Tanavassdraget i 2021.

Slik har de funnet ut hvor mye laksesmolt som slukes av gjeddene. Men forskerne så også hvilke gjedder som forsynte seg grovest.

– Den mellomstore gjedda spiser mest, forteller Svenning til NRK.

Dette er fisk mellom 40 cm og opp mot 65-70 cm, og som har spesialisert seg på lakseunger. I magene til de aller største gjeddene på over 70 cm, var det imidlertid langt mindre smolt.

– Når gjedda blir 65-70 cm, så blir laksesmolten for liten, og gjedda går derfor over til å spise harr, sik og smågjedder, forklarer seniorforskeren fra NINA.

Derfor mener han at det vil være skummelt å fiske for mye av storgjedda.

– Færre store «kannibalgjedder» betyr nemlig at flere smågjedder vil vokse seg «mellomstore» nok til å spise laksesmolt. Økt fiske på større gjedder kan føre til at flere smågjedder overlever og dermed til at antallet gjedder øker i Tanavassdraget, sier Martin-A. Svenning.

Vil ha færre gjedder

Laksebestanden i Tanavassdraget har stupt i løpet av de siste årene.

Derfor undersøker nå forskere hvilken innvirkning predatorer har for laksebestanden i elva. Gjedda er en av disse.

Lederen i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Benn Larsen, er imidlertid ikke i tvil om at også de største gjeddene må fanges.

– Det er et faktum at store gjedder fortrinnsvis er hunngjedder. Målet må derfor være at disse må beskattes før de rekker å gyte. Slik unngår vi at det vokser opp smågjedder, og at det blir færre gjedder i vassdraget, sier han til NRK.

Larsen sier de jobber med en plan for uttak av predatorer i elva.

– Så vil man se resultatene i sammenheng med en forhåpentligvis økning av laksebestanden, sier han.

– Kannibalismen kan forsvinne

Seniorforsker Martin-A. Svenning sier det kan høres veldig fornuftig ut med uttak av de største gjeddene, men det er likevel ikke så enkelt.

– Å ta ut store gjedder kan i verste fall føre til motsatt effekt av hva vi ønsker. Derfor er det ganske skummelt å ta ut de store gjeddene. De skremmer bort smågjedder fra plasser hvor smolten vandrer ut. Dersom man tar ut de store, så forsvinner kannibalismen, sier han.

Han mener dette også kan føre til økt rekruttering av små gjedder, og at de likevel er store nok til å spise laksesmolt.

Svenning sier de foreløpig har dårlig kunnskap om hvor stor gjeddebestanden er i Tanavassdraget.

I de øverste delene av vassdraget, Iešjohka, Kárášjohka og Anárjohka, er det mest gjedde.

– Der er predasjonen såpass høy at det er spørs om man er nødt til å vurdere uttak av gjedde for å redusere predasjonen, og å få opp laksebestanden igjen, sier Martin-A. Svenning.

Lakseunger på menyen om våren

Gjedda har spesialisert seg på å spise laksesmolt som er på vei fra elva og ut i havet, viser den ferske studien til NINA-forskerne.

Gyteperioden for gjedda er stort sett over når laksesmolten starter utvandringen mot havet. Da er gjedda ekstra glupsk etter en lang og kald vinter.

Laksesmolt ble funnet i en stor andel av gjeddemagene i den første fangstperioden, fra 15. mai til 30. juni.

I den andre fangstperioden, fra 1. juli til 31. august, var laksesmolt nærmest fraværende. Det skyldes trolig at utvandringen av laksesmolt allerede var over i månedsskiftet juni/juli.

– Uansett om våren er varm eller kald, vil den utvandrende laksesmolten måtte passere utgytte og glupske gjedder, sier seniorforsker Martin-A. Svenning.

Her kan du se mer om fisken som også kalles «Nordens krokodille»: