Hopp til innhold

Truer med å si opp laksefiskeavtalen

Laksekrigen mellom Norge og Finland tilspisser seg. Miljøministeren er klar til å gjøre det vanskeligere for finske sportsfiskere til å fiske på norsk side av Tanaelva.

Tanaelva

Kampen om tanalaksen hardner til mellom Norge og Finland.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Tine Sundtoft

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft skal møte sin finske kollega i august.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Hovedkonklusjonen er at Norge vil kunne håndtere en situasjon uten avtale fra og med 2017, skriver statsråd Tine Sundtoft (H).

Avtalen hun viser til regulerer laksefisket i Tanavassdraget, og den gjelder for både Norge og Finland. Landene forvalter i fellesskap 28 mil av den lakserike elven.

– Finland er bekymret

I dag er norske myndigheter både på lokalt og sentralt hold lite tilfreds med utviklingen på finsk side. Årsaken er at antallet tilreisende sportsfiskere har økt dramatisk, og ønsker reguleringer av dette fisket. Finnene har gått imot dette. Nå er forholdet mellom landene tilspisset.

I en utredning som Klima- og miljødepartementet sammen med flere andre departement har utarbeidet, kommer det fram at Norge kan si opp avtalen med finnene fra og med 2017, og dermed bestemme over fisket på norsk side.

– Det er imidlertid knyttet usikkerhet til de samlede virkningene, da Finland har uttrykt bekymring for konsekvensene for sin egen forvaltning, skriver statsråd Tine Sundtoft.

– Ikke plass til alle

Ifølge lederen i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Helge Samuelsen, er det på finsk side 30-40.000 fiskedøgn i elva i løpet av sommeren.

– Slik situasjonen er i dag, så er det ikke plass til alle fiskerne på finsk side. Med fiskekortet de får kjøpt i Finland kan de også fiske på norsk side. Sier Norge opp avtalen, kan det bli vanskeligere for de finske sportsfiskere å komme på norsk side, sier han til NRK.

Helge Samuelsen, Tana

Leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Helge Samuelsen.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Til sammenligning ligger antall fiskedøgn for turister på norsk side av Tanavassdraget på rundt tretusen.

Utredningen og en mulig oppsigelse av avtalen blir nå grundig vurdert i forkant av et planlagt møte med Finland på politisk nivå i slutten av august.

Tar opp saken med sin finske ministerkollega

– Et slikt møte var opprinnelig tenkt holdt i juni, men måtte utsettes på grunn av den politiske situasjonen i Finland etter valget. Jeg er for øvrig innstilt på å rette en direkte henvendelse til den finske landbruks- og miljøministeren før møtet i august, skriver klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Utredningen består av fire hoveddeler: Konsekvenser for forvaltningen av fiskebestandene, folkerettslige konsekvenser, konsekvenser for lokalbefolkningens grenseoverskridende fiske og økonomiske og administrative konsekvenser.

– I dag blir inntektene fra fiskekortsalget delt mellom Norge og Finland. Hvis avtalen sies opp mister vi disse inntektene. Skal vi kunne forvalte elva på norsk side forsvarlig, må inntektstapet kompenseres, sier Helge Samuelsen i TF.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK