Hopp til innhold

Agnete Saba møter sin største frykt

I en ny Tv-serie tar hun et oppgjør med noe som en gang var det mest naturlige i verden for henne.

Agnete Saba promobilde.

ET OPPGJØR MED SEG SELV: – Nå begynner en ny epoke i Agnete Sabas liv. Hun vil ta tilbake morsmålet sitt.

Foto: Hannah Oseid / NRK

Agnete Saba har tatt noen viktige samiske valg.

Hun var en av de heldige som fikk det samiske språket da hun var liten, så opplevde hun at språket hennes ikke var godt nok i tenårene.

Voksne rettet stadig på språket hennes. Hun ble lei det hun kaller for språkpolitiet.

En dag bestemte hun seg for å aldri mer snakke samisk offentlig. Den lovnaden har hun holdt.

Siden har hun kun snakket norsk.

– Jeg klarer ikke å snakke samisk foran kamera. Jeg synes det er skummelt fordi jeg når ut til så mange. Det er så mange som kan dømme mine språkfeil, sier Saba.

Nå har hun imidlertid gjort et viktig valg.

– Nå skal jeg ta tilbake språket. Det mest effektive nå er å møte sin største frykt, som jo i mitt tilfelle er å snakke samisk, sier Agnete.

NRK forklarer

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Før 1850 snakket samene stort sett bare samisk. I mange områder i nord var samene majoritetsbefolkningen.

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Fra siste halvdel av 1800-tallet blomstret den norske nasjonalfølelsen. Alle i Norge måtte bli «gode nordmenn» var parolen

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Samene ble utsatt for en fornorskningspolitikk.

Samisk ble i praksis nærmest forbudt.

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Det eksisterte en ordning i skolen som premierte lærere som klarte å få flest mulig barn til å snakke norsk.

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Samene ble stemplet som tilbakestående og primitive

Dette førte til at flere og flere samer skjulte sin samiske identitet

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

150 års undertrykkelse har ført til at samisk i dag er et truet språk.

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Mange bærer på en stor sorg fordi de mistet det samiske språket.

Mange føler også at de ikke blir oppfattet som samer fordi de ikke kan samisk.

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Derfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk språk

Saba i ny TV-serie

I NRK Sápmis nye Tv-serie, «Agnete jienáda» (på norsk:«Agnete bruker stemmen»), følger seerne hennes personlige og politiske reise om å bli trygg på sin samiske identitet.

Regissør, Biret Rávdná Eira, mener det er viktig med forbilder som Saba.

Biret Ravdna Rognerud Eira

KAN HJELPE MANGE: Biret Rávdná Eira tror Agnetes historie kan hjelpe mange unge til å ikke føle seg alene om sine utfordringer med språk og identitet.

Foto: John Einar Jonsen Eira / NRK

– Vi ser at unge samer engasjerer seg for lite i samepolitikk. Dette kan ha en negativ utvikling på det samiske demokratiet, i og med at de unge er Sametingets fremtid.

Eira tror at finnmarkingens historie berører mange.

– Det er uvurderlig at hun tar rollen som en veiviser for oss unge mot valget. Samtidig blir vi kjent med Agnetes såre samiske historie, og veien tilbake til røttene. En historie jeg tror mange unge kjenner seg igjen i, sier Eira.

Noe hun aldri har tort tidligere

Agnete Saba er en av over 18000 samer i Norge som kan stemme ved sametingsvalget.

I en alder av 27 år har hun bestemt seg for å delta i sametingsvalget for første gang.

Hun har latt være å stemme ved to sametingsvalg.

Nå lar hun ikke enda en sjanse gå til spille.

– Å ta del i det samiske demokratiet handler for meg om å ta grep om min, og mine framtidige barns samiske framtid, sier Saba.

27-åringen er en av de største samiske artistene. Hun fikk en pangstart på artistkarrieren da hun som 14-åring vant MGP junior med bandet Blacksheeps.

Siden har vi sett henne i en rekke TV-konkurranser. Hun har blant annet representert Norge i Eurovision Song Contest i 2016.

  • Sveip for å se bilder fra Agnete Sabas artistkarriere:
Agnete Kristin Johnsen - vokalist Black Sheeps

Hele Norge lærte seg hva "Oro jaska beana" betyr etter at The Blacksheeps vant MGP jr. I 2008.

Agnete Johnsen

Agnete sikret seg andreplassen i Stjernekamp i 2013.

Foto: Julia Naglestad / NRK
Egor Filipenko og Agnete Johnsen

Agnete og Egor Filipenko vant Skal vi danse i 2014.

Foto: Thor Brenne
Eurovision Song Contest 2016

Agnete representerte Norge i Eurovision song contest i 2016.

Foto: Rashid Akrim / NRK
Maria Menas dag, Hver gang vi møtes

Tidligere i år var Agnete med i programmet "Hver gang vi møtes" som sendes på TV2.

Foto: Vegard Breie / TV2

– Enkel måte å lære om politikk

Maria Grensemo er leder for den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh.

Hun gleder seg over at en ny serie skal engasjere unge til å ta turen til stemmeurna i høst.

Maria Therese Westerfjell Grensemo

FÅR POLITIKKEN ENKLERE FORKLART: – Gjennom Agnetes TV-serie kan politikken bli mer forståelig, sier Noereh-leder, Maria Grensemo.

Foto: Pressebilde / Noereh

Grensemo påpeker at det er viktig å få Sametinget enklere forklart.

– Jeg synes den yngre generasjonen er veldig engasjert. Jeg tror en serie som dette kan være viktig for å lære om politikken på en enkel måte, og vil få fram viktigheten av å stemme, sier hun.

Noereh-lederen gleder seg til å følge Sabas reise til sametingsvalget.

Reisen til Agnete starter nå, og NRK følger henne helt til hun står med stemmeseddelen i hånda på valgdagen 12. september.

Programmet «Agnete jienáda» vises på NRK TV til høsten.

Korte nyheter

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)