Hopp til innhold

Agnete Saba møter sin største frykt

I en ny Tv-serie tar hun et oppgjør med noe som en gang var det mest naturlige i verden for henne.

Agnete Saba promobilde.

ET OPPGJØR MED SEG SELV: – Nå begynner en ny epoke i Agnete Sabas liv. Hun vil ta tilbake morsmålet sitt.

Foto: Hannah Oseid / NRK

Agnete Saba har tatt noen viktige samiske valg.

Hun var en av de heldige som fikk det samiske språket da hun var liten, så opplevde hun at språket hennes ikke var godt nok i tenårene.

Voksne rettet stadig på språket hennes. Hun ble lei det hun kaller for språkpolitiet.

En dag bestemte hun seg for å aldri mer snakke samisk offentlig. Den lovnaden har hun holdt.

Siden har hun kun snakket norsk.

– Jeg klarer ikke å snakke samisk foran kamera. Jeg synes det er skummelt fordi jeg når ut til så mange. Det er så mange som kan dømme mine språkfeil, sier Saba.

Nå har hun imidlertid gjort et viktig valg.

– Nå skal jeg ta tilbake språket. Det mest effektive nå er å møte sin største frykt, som jo i mitt tilfelle er å snakke samisk, sier Agnete.

NRK forklarer

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Før 1850 snakket samene stort sett bare samisk. I mange områder i nord var samene majoritetsbefolkningen.

Fra siste halvdel av 1800-tallet blomstret den norske nasjonalfølelsen. Alle i Norge måtte bli «gode nordmenn» var parolen

Samene ble utsatt for en fornorskningspolitikk.

Samisk ble i praksis nærmest forbudt.

Det eksisterte en ordning i skolen som premierte lærere som klarte å få flest mulig barn til å snakke norsk.

Samene ble stemplet som tilbakestående og primitive

Dette førte til at flere og flere samer skjulte sin samiske identitet

150 års undertrykkelse har ført til at samisk i dag er et truet språk.

Mange bærer på en stor sorg fordi de mistet det samiske språket.

Mange føler også at de ikke blir oppfattet som samer fordi de ikke kan samisk.

Derfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk språk

Saba i ny TV-serie

I NRK Sápmis nye Tv-serie, «Agnete jienáda» (på norsk:«Agnete bruker stemmen»), følger seerne hennes personlige og politiske reise om å bli trygg på sin samiske identitet.

Regissør, Biret Rávdná Eira, mener det er viktig med forbilder som Saba.

Biret Ravdna Rognerud Eira

KAN HJELPE MANGE: Biret Rávdná Eira tror Agnetes historie kan hjelpe mange unge til å ikke føle seg alene om sine utfordringer med språk og identitet.

Foto: John Einar Jonsen Eira / NRK

– Vi ser at unge samer engasjerer seg for lite i samepolitikk. Dette kan ha en negativ utvikling på det samiske demokratiet, i og med at de unge er Sametingets fremtid.

Eira tror at finnmarkingens historie berører mange.

– Det er uvurderlig at hun tar rollen som en veiviser for oss unge mot valget. Samtidig blir vi kjent med Agnetes såre samiske historie, og veien tilbake til røttene. En historie jeg tror mange unge kjenner seg igjen i, sier Eira.

Noe hun aldri har tort tidligere

Agnete Saba er en av over 18000 samer i Norge som kan stemme ved sametingsvalget.

I en alder av 27 år har hun bestemt seg for å delta i sametingsvalget for første gang.

Hun har latt være å stemme ved to sametingsvalg.

Nå lar hun ikke enda en sjanse gå til spille.

– Å ta del i det samiske demokratiet handler for meg om å ta grep om min, og mine framtidige barns samiske framtid, sier Saba.

27-åringen er en av de største samiske artistene. Hun fikk en pangstart på artistkarrieren da hun som 14-åring vant MGP junior med bandet Blacksheeps.

Siden har vi sett henne i en rekke TV-konkurranser. Hun har blant annet representert Norge i Eurovision Song Contest i 2016.

  • Sveip for å se bilder fra Agnete Sabas artistkarriere:
Agnete Kristin Johnsen - vokalist Black Sheeps

Hele Norge lærte seg hva "Oro jaska beana" betyr etter at The Blacksheeps vant MGP jr. I 2008.

Agnete Johnsen

Agnete sikret seg andreplassen i Stjernekamp i 2013.

Foto: Julia Naglestad / NRK
Egor Filipenko og Agnete Johnsen

Agnete og Egor Filipenko vant Skal vi danse i 2014.

Foto: Thor Brenne
Eurovision Song Contest 2016

Agnete representerte Norge i Eurovision song contest i 2016.

Foto: Rashid Akrim / NRK
Maria Menas dag, Hver gang vi møtes

Tidligere i år var Agnete med i programmet "Hver gang vi møtes" som sendes på TV2.

Foto: Vegard Breie / TV2

– Enkel måte å lære om politikk

Maria Grensemo er leder for den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh.

Hun gleder seg over at en ny serie skal engasjere unge til å ta turen til stemmeurna i høst.

Maria Therese Westerfjell Grensemo

FÅR POLITIKKEN ENKLERE FORKLART: – Gjennom Agnetes TV-serie kan politikken bli mer forståelig, sier Noereh-leder, Maria Grensemo.

Foto: Pressebilde / Noereh

Grensemo påpeker at det er viktig å få Sametinget enklere forklart.

– Jeg synes den yngre generasjonen er veldig engasjert. Jeg tror en serie som dette kan være viktig for å lære om politikken på en enkel måte, og vil få fram viktigheten av å stemme, sier hun.

Noereh-lederen gleder seg til å følge Sabas reise til sametingsvalget.

Reisen til Agnete starter nå, og NRK følger henne helt til hun står med stemmeseddelen i hånda på valgdagen 12. september.

Programmet «Agnete jienáda» vises på NRK TV til høsten.

Korte nyheter

  • Lulli-Norga stuorru Sámedikkis: – Sáhttá leat hástalus

    Sámedikki jienastuslohku lea sturron váile 3000 olbmon guovtti jagis.

    Dat maid mielddisbuktá ahte Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgii.

    – Dál lea nubbi áigodat go Ávjovárri massá mandáhta válgabirii gos leat stuorra gávpogat. Dál lea nu ahte Lulli-Norga válgabiire lea dat stuorámus válgabiire Sámedikkis, ja dat sáhttá leat hástalus go dat lea dat guovlu mii lea olggobealde daid Sámi guovlluid.

    Nu lohká Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). Son lea válljejuvvon diggái Ávjováris.

    – Mu mielas lea hástalus ahte mis lea váttis dáppe rekrutteret olbmuid dan jienastuslohkui. Mii diehtit dieđusge ahte dáppe lea veahá stuorát potensiála, muhto mis lea maid dušše vissis potensiála dan olmmošlogu ektui. Mii boahtit oalle jođánit juksat dan bajit robi, lohká Nystad NRK:ii.

    Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji, Tom Sottinen (Bb) lohká ilolaš go jienastuslohku stuorru.

    – In heađástuva go jienastuslohkku stuorru, in eisige. Ahte olbmot háliidit searvat válggaide Sámediggái ja beassat jienastit, čájeha ahte háliidit searvat Sámi demokratiijai, muitala Sottinen.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.