Presidenten må ikke kunne samisk, mener sju av ti samepolitikere

– Trist og alvorlig, sier Ole Henrik Magga, som var Sametingets aller første president. Han mener det er viktig at personen som blir president er et godt språklig forbilde.

Ole Henrik Magga

FORBILDE: Ole Henrik Magga mener samene selv har et ansvar for å bevare sitt eget språk.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Loga sámegillii.

«Må sametingspresidenten kunne snakke samisk?» spurte NRK toppkandidatene til høstens sametingsvalg.

68,1 prosent svarer nei, mens 31,9 prosent svarer ja. Et klart flertall mener dermed at det ikke er nødvendig at presidenten kan snakke samisk.

– Å bare snakke om, skryte og gi uttrykk for ønsker om et språk, nytter ikke. Noen har skrevet; «don´t only speak about it, speak the language». Man må altså snakke språket og ikke bare om det, for at språket skal ha framtid. Og her er sametingspresidenten et viktig forbilde.

Slik kommenterer Ole Henrik Magga (73) resultatet i NRK-undersøkelsen. Han synes det er trasig.

– Dette er alvorlig, sier han.

Samisk er i likhet med norsk offisielt språk i Norge, men språket er definert som truet. Til høsten skal det velges ny sametingspresident. Tidligere har det vært et betent tema om presidenten bør kunne samisk.

– Vi har selv ansvar

Magga var president fra 1989 til 1997, og representerte Norske Samers Riksforbund (NSR).

Han er språkforsker og har arbeidet som professor både ved Universitetet i Oslo og Samisk høgskole i Kautokeino.

Magga har vært en ledene person i å utvikle det samiske samfunnet de siste 30 årene.

– Det samiske folk har selv ansvaret for å bevare språket. Det er ingen andre som kommer til å gjøre slutt på det, men vi selv, og da forsvinner språket. Igjen er det viktig at våre ledere er forbilder i denne sammenheng, sier Magga til NRK.

Topp-3 kandidatene deltok i undersøkelsen; til sammen 174 politikere.

I partiet Nordkalottfolket har alle kandidatene svart «nei» på spørsmålet. I partiet Árja har 77 prosent svart «ja».

Si din mening lenger ned i saken.

Formelt stilles det ikke språkkrav til politikere som ønsker å bli sametingspresident.

– Mange blir ekskludert

Andine Knudtson (27) fra Oslo er Høyres 1. kandidat i valgkrets Sør-Norge. Hun har svart nei på spørsmålet om presidenten må kunne snakke samisk.

– Jeg syns språk er kjempeviktig, men dette spørsmålet trekker oppmerksomheten bort fra det viktigste spørsmålet, nemlig hvordan skal vi bevare språket og hvordan vi skal sikre at vi har gode samisklærere som kan lære bort samisk til både barn og voksne som ønsker å lære seg samisk, sier hun.

Portrettbilde Andine Knudtson

EKSKLUDERT: Andine Knudtson sier det er viktig å lære seg samisk.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Hun er glad for at det ikke blir stilt formelle krav om samiskkunnskap til politikerne.

– Jeg tror veldig mange blir ekskludert, inkludert meg selv. Jeg hadde blitt ekskludert fra et politisk verv som man er engasjert for. Å bli ekskludert og nesten diskriminert fordi man ikke kan et språk, blir feil, sier hun.

NRK forklarer

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Før 1850 snakket samene stort sett bare samisk. I mange områder i nord var samene majoritetsbefolkningen.

Fra siste halvdel av 1800-tallet blomstret den norske nasjonalfølelsen. Alle i Norge måtte bli «gode nordmenn» var parolen

Samene ble utsatt for en fornorskningspolitikk.

Samisk ble i praksis nærmest forbudt.

Det eksisterte en ordning i skolen som premierte lærere som klarte å få flest mulig barn til å snakke norsk.

Samene ble stemplet som tilbakestående og primitive

Dette førte til at flere og flere samer skjulte sin samiske identitet

150 års undertrykkelse har ført til at samisk i dag er et truet språk.

Mange bærer på en stor sorg fordi de mistet det samiske språket.

Mange føler også at de ikke blir oppfattet som samer fordi de ikke kan samisk.

Derfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk språk

Av sametingskandidatene med norsk som hjemmespråk, har 84 prosent svart «nei» på spørsmålet om sametingspresidenten må kunne snakke samisk. 16 prosent har svart «ja».

Av de med samisk som hjemmespråk, har 42 prosent svart «ja», mens 58 prosent har svart «nei».

Jon-Christer Mudenia

KAN LÆRE: Jon-Christer Mudenia jobber og studerer i Tromsø, men er fra Tana.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Jon-Christer Mudenia (26) er 2. kandidat for partiet Árja i Østre valgkrets (Øst-Finnmark).

Han er ikke enig i at noen vil ekskluderes fra presidentvervet på grunn av manglende samiskkompetanse.

– I dag finnes det gode muligheter til å lære seg språket, og det er opp til hver enkelt å lære seg språket slik at man kan kommunisere på samisk, sier han.

Han mener en sametingspresident må være et forbilde i en tid hvor samisk er et truet språk.

Må sametingspresidenten kunne snakke samisk?

– Kan få et forklaringsproblem

Alle Sametingspresidentene

FIRE PRESIDENTER: Disse har vært presidenter. Egil Olli (f.v.) var president fra 2007 til 2013, Aili Keskitalo fra 2005 til 2007 og fra 2013 til i dag, Sven-Roald Nystø fra 1997 til 2005 og Ole Henrik Magga fra 1989 til 1997. I en kort periode i 2016 til 2017 var Vibeke Larsen president.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Ole Henrik Magga mener det beste forbildet kunne være en sametingspresident som har lært seg samisk.

– Det ville vist at det er mulig å lære seg samisk. Noen har jo hevdet at det ikke er mulig, sier han.

Sametinget har flere ganger fastslått at språket er det viktigste politikkområdet. Magga synes staten på en god måte har bidratt til å ta vare på samisk.

– Vi har selv jobbet for at staten, fylkeskommunene og kommunene skal ta hensyn til det samiske språket. Vi har jobbet for at det skal finnes leger, helsearbeidere og andre som har samiskkompetanse. Derfor kan vi selv få et forklaringsproblem hvis vår fremste representant ikke verdsetter språket like høyt, sier Magga.

Dagens viktigste debatter, intervjuer og kommentarer direkte fra radiostudio.

Dagens viktigste debatter, intervjuer og kommentarer direkte fra radiostudio.