Hopp til innhold

Maja er en av få unge listetopper til Sametingsvalget

– Jeg er veldig glad for den tilliten som er gitt meg, sier Maja Kristine Jåma.

Maja Kristine Jåma (NSR)

Maja Kristine Jåma (27), førstekandidat for NSR i sørsamisk valgkrets.

Foto: Sametinget

Hun er førstekandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR) i sørsamisk valgkrets.

Hun er en av fem under 30 år som topper valglistene til Sametingsvalget i høst. Det er kommet inn til sammen 55 lister.

– Jeg vil arbeide for å styrke samiske rettigheter, sier Jåma.

Jåma er oppvokst i reindriften og tilhører Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt, hvor Fosen Vind har satt opp 80 vindturbiner.

La fjella leve

STERK STEMME: Maja Kristine Jåma har vært en tydelig stemme i kampen mot vindkraft.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Derfor har hun har personlig erfart noe av de inngrepene som foregår i Sápmi.

– Det er en sak som jeg er veldig opptatt av, og som jeg har kjent på kroppen, og det er noe som jeg ønsker å jobbe for, at i fremtiden skal vi ha mindre av den slags, forteller hun.

For tiden bor hun i Snåsa og jobber som politisk rådgiver for sametingsrådet i NSR.

Hun engasjerer seg mye i alle samiske saker. Dette gjør at hun ønsker å hjelpe andre i det samiske samfunnet, og hun håper hun kan bidra, forteller hun.

– Generelt mener jeg den samiske stemmen skal ha mer å si når det er snakk om ting som skal skje i samiske områder. Den stemmen må vi gjøre alt for å styrke.

Trenger unge stemmer i samepolitikken

Skjalg Fjellheim er bekymret. Han er politisk redaktør i Nordlys, og mener man burde satse mer på de unge.

Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys.

BEKYMRET: Skjalg Fjellheim håper at flere unge kommer inn i politikken.

Foto: Nordlys

– Det speiler vel forsåvidt at det er svakheter knyttet til rekrutteringen, og at veien inn for de unge ikke er så lett som man kanskje skulle håpe på, sier Fjellheim.

Han mener at samepolitikken hadde hatt godt av både fornyelse og foryngelse.

– Man burde jobbet mer aktivt inn mot de unge samiske miljøene for å få dem til å stille på listene.

Redaktøren trekker også fram de unge bysamene, som bor i store byer over hele landet. Der trengs satsinger når det gjelder bevaring av samisk språk.

– Jeg tror det er viktig at unge bysamer kommer høyt opp på listene slik at deres stemme kommer inn i samepolitikken, sier han.

Tidene har forandret seg

Mathis Nilsen Eira (71) er førstekandidat i Ávjovári valgkrets (NSR) har lang erfaring innenfor politikk.

Mathis Nilsen Eira

VETERAN: Mathis Nilsen Eira/Áilen Nigá Máhtte (71) fra har vært på Sametinget siden 2009. Han har også vært lokalpolitiker i Karasjok.

Foto: PRESSEBILDE

Han er fornøyd over at flere unge får en høy plass på sametingslistene.

– Det er veldig viktig for utviklingen av de samiske samfunnene. Ved å få inn flere unge politikere er man også med på å fornye samepolitikken, sier han.

Tidene har forandret seg. Tidligere fikk de unge høre at de måtte vente til de ble eldre før de slapp til, forteller Eira.

– Dagens unge er mer frempå og modige enn det vi kanskje var da vi startet med politikk.

Mange av de unge på årets valglister har, eller tar en utdanning.

– Det som gir meg håp er at de unge kommer med en litt annen ballast enn flere av oss eldre. Det at vi får inn folk på Sametinget med forskjellige kunnskaper og erfaringer er viktig. Det er nyttig i det videre arbeidet for å styrke samiske rettigheter, sier han.

Korte nyheter

  • Suopma cuiggoduvvo go gidde rájá Ruššii

    Amnesty International cuiggoda Suoma go gidde rájá Ruššii. Sin mielas lea váttis oaidnit movt Suopma dál ollašuhttá gáibádusaid mat gusket vuoigatvuhtii ohcat dorvobáikki.

    Suopma giddii rájá gaskaboddosaččat go máŋga čuođi olbmo bohte rájá rastá ohcat dorvvu. Hálddahusváldit lohket sivvan dán giddemii lea nášunala oadjebasvuohta.

    Sii meidnejit ahte Ruošša sádde dorvoohcciid Supmii iešdáhtos, ja lea gohčodan dan hybridafalleheapmin.

  • Ovttajienalaš lávdegoddi doarju sámegiel nama Osloi

    Stuorra eanetlohku Oslo gieldda politihkkáriin dáhttot Oslo gávpogii ja Oslo gildii sámi nama.

    Nu bođii ovdan gieldda kulturlávdegotti čoahkkimis otne, mii ovttajienalaččat doarjjui ovddit gávpotráđi dahje gielddastivra evttohusa áššis.

    – Oaivegávpot galgá čájehit ahte Norggas maid leat álgoálbmogat, deattuha lávdegotti njunuš Sunniva Holmås Eidsvoll.

    Nu mo lea evttohuvvon juo ovddit gávpotráđi beales, de šaddá Oslove almmolaš sámi namma Oslos. Ja dasa lassin áigu gielda ohcat ráđđehusas almmolaš sámi nama maid Oslo gildii.

    Gieldda almmolaš namma golmma sámegillii šattašii de máttasámegillii Osloven tjïelte, julevsámegillii Oslo suohkan ja davvisámegillii Oslo suohkan dahje Oslo gielda.

    Guhtta sámesearvvi Oslos leat ráđđádallan Oslo gielddain dán áššis. Sii dat ovttajienalaččat leat ákkastallan dan nammačovdosa ovddas maid Oslo gieldda politihkkárat ge leat dorjon.

    Gieldda beales maid rámidit Oslo sámiid go nu vuđolaččat ja bures leat bargan áššiin.

    Nammaáššis leat maid leamaš digaštallamat das makkár máttasámegiel čállinvuogi galgá geavahit namas. Earret eará lei Sámi báikenammanevvohat rávven eará čovdosa.

    Sii čujuhedje dasa mii dábálaččat lea sojahanminsttar máttasámegielas, ja sii maid oaivvildit ahte eai gávdno nu olu gáldut dan Oslove-čállinvuohkái.

    Oslo-sámit ges leat ákkastallan ahte gávdnojit doarvái gáldut, ja ahte dien nama geavahit juo sihke searvvit ja ásahusat Oslos.

    Oslo gávpotstivra meannuda loahpalaččat dán ášši ovdalaš juovllaid.

    Ovddádusbellodat ja guokte sorjjasmeahttun áirasa leat maid dalle mielde meannudeamen nammaášši.

    Dattetge lea dál juo čielggas ahte maiddái gávpotstivrras lea eanetlohku dása, go juo buot bellodagat mat leat ovddastuvvon Kultur - ja oahpahuslávdegottis, dorjot árvalusa.

    Oslove - Oslo skilt på Samisk hus.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • «Oslove» blir Oslos samiske navn

    Det offisielle samiske navnet på Oslo by blir «Oslove».

    Det er klart etter at et enstemmig kultur- og utdanningsutvalg i Oslo bystyre gikk inn for å bruke den nyere sørsamiske navneformen onsdag.

    Navnevalget har skapt stort engasjement i de samiske miljøene. De samiske Oslo-organisasjonene har understreket at det er symbolsk viktig at det er forskjell på det norske og det samiske navnet på byen.

    De har samstemt gått inn for «Oslove» og legger vekt på at dette navnet brukes av mange samiske Oslo-folk i dag.

    Navnet «Oslove» på Oslo by blir endelig vedtatt i Oslo bystyre i desember.

    Det vil være i strid med anbefalingen fra Sametingets stedsnavnstjeneste. De påpeker at byen Oslo ikke har et eget tradisjonelt navn på noen av de samiske språkene.

    Oslo-politikerne vil også søke Kommunaldepartementet om egne samiske navn på «Oslo kommune».

    Kommunenavnet det søkes om er Osloven tjïelte på sørsamisk, Oslo suohkan på lulesamisk og Oslo suohkan eller Oslo gjielda på nordsamisk.

    Oslove - Oslo skilt på Samisk hus.
    Foto: Mette Ballovara / NRK