Den typiske samen er nå ung og urban

Stadig større andel av dem som har rett til å stemme i sametingsvalgene bor i byer. Samtidig utgjør de som bor i de tradisjonelle samiske områdene stadig mindre andel, viser forskning.

– Det at flere samer i byene melder seg inn i Sametingets valgmanntall er ubetinget positivt. Det er bra at særlig unge samer engasjerer seg. Mange tar tilbake kulturen og språket, sier Stamnes til NRK.

Den politisk aktive mannen bor i Tønsberg i Vestfold og Telemark fylke.

• Les også: Det er flere samer i Tromsø enn i Karasjok

By og land

Professorene Per Selle, Anne Julie Semb og Kristin Strømsnes har analysert likheter og forskjeller mellom to byer og to landkommuner.

Byene er Oslo og Tromsø. Landkommunene er Kautokeino og Karasjok, som betegnes som samepolitisk sentrum.

– Det vil være vanskelig for Sametinget å se bort fra det faktum at en raskt økende andel av velgerne bor i byer, sier Semb.

• Les også: Stadig synkende folketall i samiske kommuner

I dag er det flere registrerte i manntallet i Tromsø enn i Karasjok og Kautokeino.

Alta er den største bykommunen i Finnmark. Der er det flere registrerte enn i Karasjok. Alta har også langt flere enn i «samiske» kommuner som Tana, Porsanger og Nesseby.

– På lengre sikt er det nødvendig å utvikle en mer aktiv bypolitikk for å fremstå som et relevant organ også for den bysamiske befolkningen, mener Semb.

• Les også: Rekordmange barn vil lære samisk i Tromsø

Ennå ingen interessekonflikter

Selle, Semb og Strømsnes mener at endringen i bosettingsmønsteret ennå ikke har utviklet seg til dyptgående interessekonflikter.

– Både bysamene og samene i det samepolitiske sentrum er opptatt av egen situasjon. Samtidig eksisterer et bredere syn på Sametingets virksomhet enn det rent egoistiske, forklarer Semb.

Eivind Yrjan Stamnes sin fanesak er i tråd med dette. Han er leder i Aps samepolitiske råd og mener at alle samiske barn og unge skal få opplæring i samisk språk og kultur. Det gjelder alle, uansett om man bor i Tana eller Tønsberg.

– Vi må ta opp kampen for større bevilgninger til Sametinget på statsbudsjettet. Så må vi sørge for at dette kommer til gode både for folk i byene og tradisjonelle samiske kjerneområder, understreker Stamnes.

• Les også: Vil utrede bysamenes behov

Samisk bypolitisk plan

De to største favorittene til å bli den neste presidenten på Sametinget er samstemte når det gjelder strategien videre.

– Vi skal sikre gode tilbud til samene som bor i byene. Vi trenger gode barnehageplasser, skoletilbud og samiske hus hvor samene kan treffes. Samtidig skal jeg jobbe for at det er attraktivt å bo i samiske bygder og lokalsamfunn. Det er viktig for samisk kultur at ikke alle samene bor i by, sier Silje Karine Muotka (NSR).

Ronny Wilhelmsen (Ap) sier dette:

– Sametingets bysatsing må skje gjennom økning i budsjettet slik at det ikke går på bekostning av Sametingets øvrige satsinger. Det er viktig at tilbudene vi allerede har ikke reduseres på grunn av bysatsingen.

• Les også: – Et liv i Oslo gir meg mye større muligheter enn i Nord-Norge