Stadig større andel av dem som har rett til å stemme i sametingsvalgene bor i byer. Samtidig utgjør de som bor i de tradisjonelle samiske områdene stadig mindre andel, viser forskning.
– Det at flere samer i byene melder seg inn i Sametingets valgmanntall er ubetinget positivt. Det er bra at særlig unge samer engasjerer seg. Mange tar tilbake kulturen og språket, sier Stamnes til NRK.
Den politisk aktive mannen bor i Tønsberg i Vestfold og Telemark fylke.
- Les også:
By og land
Professorene Per Selle, Anne Julie Semb og Kristin Strømsnes har analysert likheter og forskjeller mellom to byer og to landkommuner.
FORSKER: Anne Julie Semb, professor i Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.
Foto: Thor Thrane / NRKByene er Oslo og Tromsø. Landkommunene er Kautokeino og Karasjok, som betegnes som samepolitisk sentrum.
– Det vil være vanskelig for Sametinget å se bort fra det faktum at en raskt økende andel av velgerne bor i byer, sier Semb.
- Les også:
I dag er det flere registrerte i manntallet i Tromsø enn i Karasjok og Kautokeino.
Alta er den største bykommunen i Finnmark. Der er det flere registrerte enn i Karasjok. Alta har også langt flere enn i «samiske» kommuner som Tana, Porsanger og Nesseby.
– På lengre sikt er det nødvendig å utvikle en mer aktiv bypolitikk for å fremstå som et relevant organ også for den bysamiske befolkningen, mener Semb.
- Les også:
Ennå ingen interessekonflikter
Selle, Semb og Strømsnes mener at endringen i bosettingsmønsteret ennå ikke har utviklet seg til dyptgående interessekonflikter.
– Både bysamene og samene i det samepolitiske sentrum er opptatt av egen situasjon. Samtidig eksisterer et bredere syn på Sametingets virksomhet enn det rent egoistiske, forklarer Semb.
FLERE SAMER: Flere og flere samer i Tromsø melder seg inn i Sametingets valgmanntall. For ordens skyld må det nevnes at bildet er tatt før koronapandemien brøt ut.
Foto: Mattis Wilhelmsen / NRKEivind Yrjan Stamnes sin fanesak er i tråd med dette. Han er leder i Aps samepolitiske råd og mener at alle samiske barn og unge skal få opplæring i samisk språk og kultur. Det gjelder alle, uansett om man bor i Tana eller Tønsberg.
– Vi må ta opp kampen for større bevilgninger til Sametinget på statsbudsjettet. Så må vi sørge for at dette kommer til gode både for folk i byene og tradisjonelle samiske kjerneområder, understreker Stamnes.
- Les også:
BYTINGET: Et av spørsmålene professorene stiller er om Sametinget må begynne å prioritere bysamene fremfor de som bor i de tradisjonelle samiske områdene.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKSamisk bypolitisk plan
De to største favorittene til å bli den neste presidenten på Sametinget er samstemte når det gjelder strategien videre.
ENIGE: Silje Karine Muotka (NSR) og Ronny Wilhelmsen (Ap).
Foto: NRK– Vi skal sikre gode tilbud til samene som bor i byene. Vi trenger gode barnehageplasser, skoletilbud og samiske hus hvor samene kan treffes. Samtidig skal jeg jobbe for at det er attraktivt å bo i samiske bygder og lokalsamfunn. Det er viktig for samisk kultur at ikke alle samene bor i by, sier Silje Karine Muotka (NSR).
Ronny Wilhelmsen (Ap) sier dette:
– Sametingets bysatsing må skje gjennom økning i budsjettet slik at det ikke går på bekostning av Sametingets øvrige satsinger. Det er viktig at tilbudene vi allerede har ikke reduseres på grunn av bysatsingen.
- Les også:
Bures / Hei
Leago dus juoga váimmus ja háliidat midjiide dan muitalit? De sáddes midjiide e-poasta.
pst, dáppe gávnnat buori sisdoalu.
PÅ NORSK: Har du ris, ros eller tips om hva vi i NRK Sápmi bør se på? Kontakt oss da vel.
Ps. Her finner du godt innhold.