Stortingsvalg 2021 – Alt om stortingsvalget

Åner for å gjøre koronaendring av valgloven permanent

Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) åpner for at endringer i valgloven som ble gjort under pandemien kan bli videreført, skriver NTB.

– Positive tilbakemeldinger fra kommunene gjør at departementet derfor foreslår å videreføre enkelte av endringene, sier Gram i en pressemelding.

Stortinget vedtok i forbindelse med det koronapregede stortingsvalget i 2021 flere endringer i valgloven for å gjøre situasjonen enklere for kommunene.

Nå foreslår Grams departement blant annet at det skal være mulig å samle inn underskrifter både elektronisk og på papir, at valglokaler kan ligge utenfor stemmekretsen, og at kommunene kan starte opptellingen av forhåndsstemmer søndagen før valgdagen.

– Ved å foreslå disse endringene nå legger vi til rette for mer kontinuitet for kommunene, sier Gram.

Veljarane mindre trufaste ved stortingsvalet

Nesten fire av ti som stemte i dei to siste stortingsvala, bytta parti. Det er historisk mange, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Arbeidarpartiet og Senterpartiet hadde dei mest trufaste veljarane, viser tala. Senterpartiet og Raudt gjekk mest fram i valet i 2021. Dei mobiliserte blant anna mange av heimesitjarane.

Finner ikke tegn til utenlandsk påvirkning i valget

Forsvarets forskningsinstitutt har undersøkt om utenlandske aktører forsøkte å påvirke fjorårets stortingsvalg. Analysene viste ingen tegn på direkte valgpåvirkning, skriver regjeringen i en pressemelding.

Samtidig avdekket analysene at utenlandske aktører er aktive i å forsøke å påvirke hvordan nordmenn stemmer, blant annet gjennom desinformasjon.

Forskerne bak analysen mener at utenlandske aktører kunne ha gjennomført større påvirkningsaksjoner dersom de så seg tjent med det.

MDG etter valget: Vi ble for krasse

MDG hadde mål om 7 prosents oppslutning i valget, men havnet under sperregrensen. – Vi ble for krasse, vi klarte ikke å få fram våre egne løsninger og ble litt for gode til å karakterisere de andre partiene, sier nestleder Arild Hermstad til NRK.

Liten nedgang i valdeltakinga

Valdeltakinga gjekk ned frå 78,2 prosent til 77,2 prosent i stortingsvalet i haust samanlikna med valet i 2017.

Den største nedgangen var i aldersgruppa 25 til 44 år, viser tal frå SSB.

Valdeltakinga var høgast blant dei mellom 60 og 70 år.