Samiske ungdommer føler ny stolthet – vil føre kulturen videre

Å være av samisk tilhørighet har blitt mye kulere, mener unge samer. – Interessen for å lære mer om urbefolkningen har også vokst.

Hannah Sire Kristoffersen Noste og Sonja Lydia Kimo Pedersen

SAMISK OG STOLT: Hanna Sire Kristoffersen Noste og Sonja Lydia Kimo Pedersen. – På en dag som dette farger vi byen litt med kofter.

Foto: Amalie Nygård Jakobsen / NRK

– Vi har hatt champagnefrokost i dag!

Det er Hanna Sire Kristoffersen Noste (22), og Sonja Lydia Kimo Pedersen (23), som har hatt en bedre frokost, før de tok turen til Universitetet i Tromsø for å feire samenes nasjonaldag.

Begge har flere forskjellige kofter, som drar mange komplimenter blant folk på gata.

– Det er kult å være same i dag, sier Pedersen.

«Kun» halvt same

Selv har hun i voksen alder begynt å lære seg samisk. Hun føler det er en måte å ta tilbake og eie det samiske i seg selv, etter at fornorskningen «drepte» språket i deler av familien hennes.

Pedersen har en mor som er samisk. Da hun var yngre poengterte hun at hun var halvt same, og klarte ikke å bære identiteten.

– Nå tenker jeg at er man same, så er man same.

Føler man seg samisk og har familie med samiske røtter, så kan man si at man er samisk. Vi må fortsette den positive trenden som vi har i dag.

Sonja Lydia Kimo Pedersen

Begge mener at kulturen har fått en oppblomstring.

– Stadig flere tar tilbake og søker etter sin samiske tilhørighet. Man hører historier i media om folk som får vite at de har en samisk bakgrunn, som har vært skjult i familien i årevis.

Samisk musikk, og kanskje spesielt rap, har for alvor inntatt den norske kulturen.

– Å være samisk nå er preget av at flere omfavner det, blant annet gjennom musikken. Det er en sterk stolthetsfølelse man kjenner, sier Noste.

Moderne same

– Det har det vært en oppvåkning, og det er blitt mer kult å være same. Blant nordmenn har det blitt mer populært å drive med slektsgransking, og da har mange funnet ut at de har samisk tilhørighet, sier John-Egil Svinsås Johansen Magga (22).

John-Egil Svinsås Johansen Magga

John-Egil Svinsås Johansen Magga, er opptatt av å bevare det samiske språket. Det finnes syv samiske språk, og tre av de er levedyktige, resten har få brukere.

Foto: Amalie Nygård Jakobsen / NRK

Han tror det kan være én av årsakene til en ny stolthet blant generasjonen.

Er det noe du synes er ekstra stas med å være same?

– Jeg verdsetter humoren, og høflighetsskikker. Hvis man kommer i et rom fullt av samer er det forventet at man skal håndhilse på absolutt alle, mens i et norsk samfunn så gjør man ikke det, da er du rar.

Unge har plikt til å føre kulturen videre

Anders Kalstad (24) er opptatt av å ta del i tradisjoner og samfunnsutviklingen i Sápmi. Han forsøker å få mer kunnskap om samiske tradisjoner, spesielt håndverk.

Anders Kalstad

Anders Kalstad synes det er kult at det har blitt en lavere terskel for å kle seg i kofte.

Foto: Amalie Nygård Jakobsen / NRK

Men føler dere et ansvar, eller en plikt til å føre videre det samiske?

– Noen mener at samisk ungdom har en plikt, jeg føler ikke det nødvendigvis, men jeg innser viktigheten av å videreføre tradisjoner, sier Kalstad.

Av respekt for eldre generasjoner har man et ansvar for å ta med, og bevare en del. Samtidig som man moderniserer visse ting

John-Egil Svinsås Johansen Magga

Hanna Sire Kristoffersen Noste, synes det er viktig å lære nye generasjoner språket og kulturen, og ikke minst vise fram det samiske i offentligheten.