Hopp til innhold

– Ordføreren trenerer saken

Opposisjonen i Porsanger kommune mener at ordføreren trenerer lovlighetskontroll av kommunestyrevedtak.

Billefjord skole og Knut Roger Hanssen

Ordfører Knut Roger Hanssen (H) får flengende kritikk for dårlig saksbehandling i forkant av vedtaket om å legge ned to distriktsskoler.

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

14. desember i fjor vedtok flertallet i kommunestyret å legge ned Børselv oppvekstsenter og å sterkt redusere tilbudene ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter. Bare tilbudet for 1. til 4. klasse skal bestå ved skolen i Billefjord.

Det er Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) som utgjør flertallet i kommunestyret. Vedtaket om skolenedleggelse ble gjort med ti mot ni stemmer.

Vedtaket ble da meldt til Fylkesmannen i Finnmark for lovlighetskontroll. Klagerne viser blant annet til at nedleggingsvedtaket bryter gjeldende forvaltningsregler.

Det er ulovleg å leggje ned ein skule - eller ta bort årskull ved ein skule - berre som del av eit budsjettvedtak

Skulenedlegging: Geldande forvaltningsreglar

Ikke satt opp på sakslista

I følge gjeldende regler for skolenedleggelse kreves det både konsekvensutredning og en høringsrunde blant berørte parter. I forvaltningsreglene kreves det blant annet at alle kommunene skal ha en skolebruksplan.

I høringsrunden skal kommunen innhente uttalelser fra Foreldreråd og Samarbeidsutvalg ved de skolene forskriften rører ved. Også fagforeningene til lærerne og andre ansatte har rett til å uttale seg. Lag og foreninger i nærmiljøet skal også gis mulighet til å si hva de mener.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Børselv-elever i tilhørerbenken

Flere av elevene ved Børselv oppvekstsenter satt i tilhørerbenken da kommunestyret vedtok å legge ned skolen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

«Administrasjonen må i nedleggingssaker utarbeide forslag til kommunal Forskrift, som gjør rede for de nye opptaksområdene. Da gjelder reglene om Forskrift i Forvaltningsloven.

Høringsfristen er i slike tilfeller minst 2 mnd.

Først når klagefrister osv. er ute, kan kommunen på lovlig vis sette Forskriftene i kraft – for eksempel ved å gjøre endringer i Årsbudsjett og/eller Økonomiplan.»

Det er blant annet dette opposisjonen påpeker i sin klage. Fylkesmannen i Finnmark har imidlertid sendt saken tilbake til Porsanger kommune. Det er nemlig slik at kommunestyret først skal behandle klagen før den sendes til Fylkesmannen for lovlighetskontroll.

Det holdes kommunestyremøte i Porsanger i dag, men klagen over kommunestyrevedtaket om nedleggelse av grendeskolene er ikke på sakslista.

Fyrst når klagefristar m.v. er ute, kan kommunen på lovleg vis setje Forskrifta i verk – t.d. ved å gjere endringar i Årsbudsjett og/eller Økonomiplan.

Skulenedlegging: Gjeldande forvaltningsreglar

– Usikkerhet blant lærerne

I inneværende skoleår er det 21 elever ved Børselv oppvekstsenter og 29 elever ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter. Billefjord anses som et viktig område sjøsamisk kultur i Porsanger. Børselv er den kvænske bastionen i kommunen.

Utdanningsforbundet i Porsanger skrev 18. januar i år et brev til kommunen der de på bakgrunn av lovlighetsklagen ber kommunestyret å omgjøre nedleggelsesvedtaket.

– Prosessen i forkant av 14.12.2011 har, etter vår mening, ikke vært spesielt god. Tiden fra forslagene har vært kjent til vedtakene ble fattet har vært for knapp. Konsekvensene av vedtaksforslagene har på grunn av tidsnød vært for dårlig og for smalt utredet, påpekes det i brevet. Brevet er undertegnet av lolallagsleder i Utdanningsforbundet i Porsanger Rita Rasmussen og HT-utdanningsforbundet i Porsanger Per Ivar Friskilæ.

Billefjord skole

Billefjord skole skal bare få beholde tilbudet for 1. til 4.-klassetrinn.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

De påpeker blant annet at de samfunnsmessige konsekvensene ikke er utredet.

– For eksempel risikerer man at distriktsskolene ved skolestart 2012 delvis vil mangle kvalifisert personell. Dette henger blant annet sammen med at noen lærere kanskje søker seg til andre skoler. Normalt skjer dette i perioden februar-april, kommer det frem i brevet.

Momenter som må utredes

Utdanningsforbundet påpeker også i sitt brev at det er flere momenter som burde vært utredet minimum 14 dager før kommunestyremøtet.

Et av momentene er skoleskyssproblematikk. Hva anses som akseptabel reisetid mellom hjem og skole? Hva med kostnadene?

«Utbyggings- og samferdselsstyret vedtok 5. april 2000 retningslinjer for organisering av skoleskyss i Finnmark. Vedtaket inkluderer maksimal reisetid for elever. Med reisetid menes reisetid, gangtid og ventetid tilsammen en tur.»

Vedtatt maksimal reisetid er for:

  • Elever i 1-3 klasse 45 minutter.
  • Elever i 4-6 klasse 60 minutter.
  • Elever 7-10 klasse 75 minutter.

– Når det gjelder elevene som bor på østsida av Porsangerfjorden (Børselv; red. anm.) vil reisetiden for elevene høyst sannsynlig være uakseptabel for de yngste elevene. For de eldste elevene vil reisetiden være akseptabel, mener Utdanningsforbundet i Porsanger.

Når det gjelder vestsida av Porsangerfjorden (Billefjord; red. anm.) er det en rekke forhold som spiller inn i forbindelse med akseptabel reisetid og kostnader.

– På bakgrunn av geografien er det grunn til å tro at reisetiden for noen av elevene høyst sannsynlig vil være uakseptabel. I tillegg til skoleskyss innad i kommunen vil det være skoleelever fra Porsanger som trenger skoleskyss til nabokommunen Kvalsund. Disse elevene vil med stor sannsynlighet bli en ekstra økonomisk belastning for Porsanger kommune, skriver Friskilæ og Rasmussen.

– Uavklarte merkostnader

De påpeker også at merkostnadene ved skoleskyss for Børselv- og Billefjordelever ikke er utredet. Det er 30 km mellom Billefjord og kommunesenteret Lakselv. Børselv ligger 45 km fra kommunesenteret.

«Hva koster skoleskyssen for Børselv- og Billefjordelever inneværende skoleår 2011/2012?

Hva vil skoleskyssen for Børselv og Billefjordelever skoleåret 2012/2013 koste dersom vedtakene fra 14.12.2011 blir stående? Dersom man ikke har tallene klare må kostnadene rundt skoleskyss utredes.»

Noen av elevene, som nå går på skole ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter, vil bli flyttet til Kokelv oppvekstsenter i nabokommunen Kvalsund.

«I tillegg til skoleskyss for de elevene som skal gå på Kokelv skole vil Porsanger kommune måtte betale, etter det vi kjenner til, omtrent 75.000,- for hver elevplass. Hvor mange elevplasser skal Porsanger kommune kjøpe? Hva vil totalkostnadene (skoleskyss + elevplasser) for Porsangerelevene som skal gå på Kokelv oppvekstsenter skoleåret 2012/2013 være? Dersom denne problemstillingen ikke er utredet må det gjøres.»

– Tapte overføringer

Utdanningsforbundet i Porsanger minner også om at kommunen vil tape en god del overføringer ved å legge ned distriktsskolene i Børselv og Billefjord.

Samisk og kvænsk/finskundervisning finansieres i stor grad av fylkesmannen. Ved å legge ned Børselv skole vil Porsanger kommune miste grunnressursen til Børselv skole. Grunnressursen inneværende skoleår beløper i følge Utdanningsforbundet i Porsanger seg til nærmere 400.000 kroner.

Skoleåret 2011/2012 undervises det ca. 15 uketimer i samisk og kvænsk. For inneværende skoleår blir overføringene på 257.000 kroner.

I inneværende skoleår mottar Porsanger kommune til sammen mer enn 650.000 kroner i språktilskudd (samisk og kvænsk/finsk) fra fylkesmannen for Børselv skole.

– Hvordan dette slår ut på Billefjord skole har vi i utdanningsforbundet i Porsanger pr. i dag ikke oversikt over. Tallene for Billefjord skole må utredes, skriver Friskilæ og Rasmussen i sitt brev.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP