Hopp til innhold

Skiltstrid langs den populære lakseelva

Langs den kjente lakseelven i Finnmark finnes det populære fiskeplasser, men det er stor uenighet i hvilket språk plassene skal skiltes.

Fisker i Børselva

KUN PÅ KVENSK: Langs Børselven er det kulper eller fiskeplasser som Børselv Jeger- og Fiskeforeningen vil skilte kun på kvensk språk.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Skilt i Børselv

TRESPRÅKLIG: Skiltene har stått i fred og ro og de ulike folkegruppene har levd i harmoni siden 1980-tallet.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Den trespråklige kommunen Porsanger har lenge skiltet veiene på både norsk, kvensk og samisk.

Men nylig har det oppstått stor uenighet hvilket språk fiskeplassene skal skiltes på i det syv mil lange vassdraget Børselva.

Daglig leder Hilde Skanke ved kvensk institutt forklarer at språk er et betent tema.

– Det blir veldig betent tema fordi det handler om følelser og om identiteten sin, sier Hilde Skanke.

Kvensk institutt ble stiftet i år 2005. Formålet deres er å utvikle, dokumentere og formidle kunnskaper og informasjon om kvensk språk og kultur og fremme bruken av kvensk språk i samfunnet.

Hilde Skanke

FRA BØRSELVA: Hilde Skanke er selv ikke medlem i BJFF, men jobber på kvensk institutt og bor i samme bygd.

Foto: Annikken Pedersen / Kvensk institutt/Kainun institutti

Stemte mot å skilte på samisk

I den lille bygda Børselv bor det 200 innbyggere, som har både samisk og kvensk bakgrunn.

Selv om innbyggerne har forskjellig bakgrunn, bestemte Børselv Jeger- og Fiskeforening (BJFF) under årsmøtet 17. juli, at lakseelva kun skal skiltes på kvensk.

Flertallet stemte mot å skilte fiskeplassene også på samisk.

Årsmøtet vedtok dette med 31 stemmer mot 10 stemmer.

NRK har vært i kontakt med flere BJFF-medlemmer, men ingen ønsker å uttale seg offentlig hvorfor de har bestemt å kun skilte elva på kvensk.

– Det har blitt skiltet på det språket de kan, og med de navnene som er blitt brukt, sier Hilde Skanke.

Hun tror striden handler om historie og språk og understreker at majoritetsspråket i bygda har i lang tid vært kvensk, sier hun.

Skancke mener det er viktig at den kvenske historien, identiteten og kulturen blir hensyntatt i beslutningen om navnsettingen.

Kvensk skilt langs med Børselven.

SKILT: Dette er ett av skiltene på kvensk i nedre del av Børselven.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

– Man er underlegen på så mange punkter at når de for en gangs skyld føler de hevder seg selv og gjør det som er rett for dem så skal det bli overkjørt.

Viktig for fremtiden

BJFF-medlem og forkjemper for samisk språk i Børselv Egil Utsi, mener imidlertid at det finnes både kvenske og samiske navn i lakseplassene.

Egil Utsi

VIKTIG: Skilting på samisk i Børselv betyr mye for Egil Utsi, og han håper det kan hjelpe framtidige generasjoner.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Vi vil at denne kulturarven skal bli videreført via oss til neste generasjon, sier Egil Utsi.

Han understreker at språk er sterkt forankret til identiteten.

Skilt på kvensk det støtter jeg, og jeg synes det er bra. Men de bør jo ikke nekte samene å føre opp sine navn på kulpene. Det går jo rett og slett ikke an i dagens samfunn, sier Utsi.

– Hvorfor skal det ene skal fortrenge det andre

Slektsforsker Geir Wulff understreker at Børselv har både kvensk og samisk historie.

– De aller fleste innbyggerne har to eller tre kulturelle bakgrunner, sier slektsforskeren.

Wulff har jobbet med en slektsbok av innbyggerne i Porsanger kommune i 40 år.

Geir Wulff

SLEKTSFORSKER: Slektsforskerog redaktøren for den lokale samiske avisen, Ságat, Geir Wulff, har studert slekt i 40 år i Porsanger.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Så lenge det har vært bosetting i Børselv, har det bodd samer i bygda. Den eldste dokumentasjonen viser at det i 1762 bodde tre sjøsamiske familier der, forteller Wulff.

Noen år senere kom kvenene til Børselv, og bosatte seg.

Ifølge Kvensk institutt var det en stor og varierende innvandring av kvener i første rekke til Nord-Troms og Finnmark.

Denne innvandringen må ses i sammenheng med flere flyttebølger først og fremst innover i lappmarkene i Finland, men også i Sverige.

– Børselv har like sterke samiske, som kvenske røtter. Jeg sliter litt med å forstå hvorfor det ene skal fortrenge det andre, sier Wulff.

Korte nyheter

  • Sámi Netflix-filbma logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas

    Les på norsk.

    Sámi Netflix-filbma «Suoládeapmi» lea moatti beaivvis šaddan áiggiid buoremus lihkostuvvan gávppálaš sámi filbma.

    Filbma lea logi buoremusaid filmmaid searvvis 71 riikkas, earret eará USA:s, Kanádas, Stuorra-Británnias, Norggas ja Ruoŧas.

    Dan dieđiha filbmadahkki Elle Márjá Eira iežas Facebook-siiddus.

    Filmmas lea sáhka Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasis, ja almmuhuvvui riikkaidgaskasaččat bearjadaga.

    Sápmelaš filbmabargit ja sin lagamuččat ledje vuosttažat, geat besse oaidnit vuosttaš guhkes sámi Netflix-filmma.

    Risten-Alida Siri Skum spiller den unge Elsa i filmen "Suoládeapmi - Stöld"
    Foto: Carl-Johan Utsi / Netflix
  • Samisk Netflix-film på topp ti i 71 land

    Loga sámegillii.

    Den samiske Netflix-filmen «Stjålet» er allerede etter få dager blitt tidenes samiske kommersielle filmsuksess.

    Filmen er på topp ti-lista i 71 land, blant annet i USA, Canada, Storbritannia, Norge og Sverige.

    Det opplyser regissør Elle Marja Eira på sin Facebook-side.

    Handlingen i thrillerfilmen er i et reindriftsmiljø i Nord-Sverige. Filmen ble sluppet internasjonalt på fredag.

    Filmen er laget etter Ann-Helén Laestadius sin kritikerroste bok «Stjålet».

    Spent gjeng på tur til førvisning av Netflix-filmen "Stjålet" i Kiruna, april 2024
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Urfolksforum i New York: – Inuittungdom var viktige i arbeidet mot hjemmestyre

    Loga sámegillii.

    – Jeg tror det er viktig å fokusere på urfolksungdom i den inuittiske konteksten i Nunavut i Canada. Inuittungdom var viktige i arbeidet mot en avtale om landeiendom med canadiske myndigheter.

    Det sier Ms. Aluki Kotierk fra Canada til NRK. Hun er medlem av FNs permanente forum for urfolkssaker i periode 2023-2025 og jobber for urfolks rettigheter.

    Hvert år møtes urfolk fra hele verden i New York. I år er forbedring av urfolks rett til selvbestemmelse og å styrke urfolksungdoms stemmer tema for forumet.

    Som en del av reparasjonsarbeid etter urett mot urfolk, har Canada etablert Nunavut som et eget territorium for urfolk. I år ble den endelige avtalen med Canadas regjering signert.

    – De som startet diskusjonene og inuittbevegelsen var så unge som 19 år, sier Kotierk.

    – Det er viktig at ungdom husker hvor mye de kan bidra, og at de gjør livet bedre for oss innfødte, og øker rettighetene til innfødte.

    Aluki Kotierk
    Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK