Skiltstrid langs den populære lakseelva

Den trespråklige kommunen Porsanger har lenge skiltet veiene på både norsk, kvensk og samisk.

Men nylig har det oppstått stor uenighet hvilket språk fiskeplassene skal skiltes på i det syv mil lange vassdraget Børselva.

Daglig leder Hilde Skanke ved kvensk institutt forklarer at språk er et betent tema.

– Det blir veldig betent tema fordi det handler om følelser og om identiteten sin, sier Hilde Skanke.

Kvensk institutt ble stiftet i år 2005. Formålet deres er å utvikle, dokumentere og formidle kunnskaper og informasjon om kvensk språk og kultur og fremme bruken av kvensk språk i samfunnet.

Stemte mot å skilte på samisk

I den lille bygda Børselv bor det 200 innbyggere, som har både samisk og kvensk bakgrunn.

Selv om innbyggerne har forskjellig bakgrunn, bestemte Børselv Jeger- og Fiskeforening (BJFF) under årsmøtet 17. juli, at lakseelva kun skal skiltes på kvensk.

Flertallet stemte mot å skilte fiskeplassene også på samisk.

Årsmøtet vedtok dette med 31 stemmer mot 10 stemmer.

NRK har vært i kontakt med flere BJFF-medlemmer, men ingen ønsker å uttale seg offentlig hvorfor de har bestemt å kun skilte elva på kvensk.

– Det har blitt skiltet på det språket de kan, og med de navnene som er blitt brukt, sier Hilde Skanke.

Hun tror striden handler om historie og språk og understreker at majoritetsspråket i bygda har i lang tid vært kvensk, sier hun.

Skancke mener det er viktig at den kvenske historien, identiteten og kulturen blir hensyntatt i beslutningen om navnsettingen.

– Man er underlegen på så mange punkter at når de for en gangs skyld føler de hevder seg selv og gjør det som er rett for dem så skal det bli overkjørt.

Viktig for fremtiden

BJFF-medlem og forkjemper for samisk språk i Børselv Egil Utsi, mener imidlertid at det finnes både kvenske og samiske navn i lakseplassene.

– Vi vil at denne kulturarven skal bli videreført via oss til neste generasjon, sier Egil Utsi.

Han understreker at språk er sterkt forankret til identiteten.

– Skilt på kvensk det støtter jeg, og jeg synes det er bra. Men de bør jo ikke nekte samene å føre opp sine navn på kulpene. Det går jo rett og slett ikke an i dagens samfunn, sier Utsi.

• Les også: Ønsker å skilte på hjertespråket

– Hvorfor skal det ene skal fortrenge det andre

Slektsforsker Geir Wulff understreker at Børselv har både kvensk og samisk historie.

– De aller fleste innbyggerne har to eller tre kulturelle bakgrunner, sier slektsforskeren.

Wulff har jobbet med en slektsbok av innbyggerne i Porsanger kommune i 40 år.

Så lenge det har vært bosetting i Børselv, har det bodd samer i bygda. Den eldste dokumentasjonen viser at det i 1762 bodde tre sjøsamiske familier der, forteller Wulff.

Noen år senere kom kvenene til Børselv, og bosatte seg.

Ifølge Kvensk institutt var det en stor og varierende innvandring av kvener i første rekke til Nord-Troms og Finnmark.

Denne innvandringen må ses i sammenheng med flere flyttebølger først og fremst innover i lappmarkene i Finland, men også i Sverige.

– Børselv har like sterke samiske, som kvenske røtter. Jeg sliter litt med å forstå hvorfor det ene skal fortrenge det andre, sier Wulff.