Hopp til innhold

– Same- og kvenkulturen legges ned

Mens de 29 barna ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter/skole i går forberedte seg til årets juleavslutning, vedtok kommunestyret i Porsanger at denne skolen og skolen i Børselv skal legges ned.

Billefjord skole

Barna i Billefjord skole forbereder seg til det som kan bli den siste juleavslutningen ved denne skolen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette vedtaket betyr at Porsanger kommune har vedtatt å legge ned den samiske og kvenske kulturen i kommunen. I disse stedene er det nærhet til de respektive kulturene, noe som gjør det mulig for barna å både tilegne seg språklige ferdigheter og å lære om sin egen kultur. Det samme vil de ikke oppnå i kommunesenteret Lakselv, sier en skuffet Helen Johannesen.

Helen Johannesen

Helen Johannesen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Johannesen er leder for Samarbeidsutvalget ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter. Hun er en av de som har kjempet for å beholde grendeskolen sin, som hun mener er et av ankerfestene for den sjøsamiske kulturen i Porsanger kommune.

Skolen betyr mye for bosettingen i bygda og for videreføringen av den sjøsamiske kulturen, påpeker Johannesen.

– Det er jo slutten for det sjøsamiske i Porsanger. Man signaliserer med det her vedtaket at man ønsker at man skal bli kvitt det sjøsamiske. Jeg anser det som sluttfasen i en fornorskningsprosess og hvor våre egne folk er med på å fatte et vedtak, sier Helen Johannesen.

– Kommunen sparer penger

Flertallet i Porsanger kommunestyre består i inneværende valgperiode (2011-2015) av Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). Gårsdagens vedtak ble gjort med disse to parienes ti stemmer mot opposisjonens ni.

Kommunestyrets flertall vedtok at Børselv skole skal legges ned. Ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter/skole blir det betraktelig reduksjon av undervisningstilbudet. Barnehagen og ungdomsskolen legges ned. Bare småtrinnet fra 1. til 4. klasse beholdes.

– At de vil beholde småtrinnet fra 1. til 4. klasse er ikke godt nok. Det er mange som har søsken som vil måtte gå på skole i Lakselv, og jeg tror nok foreldrene vil samle elevene sine på en skole. Med kun sju elever i småtrinnet betyr dette i praksis at man legger ned skolen, fastslår Johannesen.

Knut Roger Hanssen

Ordfører Knut Roger Hanssen (H).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg er ikke enig i at vi med dette legger ned den samiske og kvenske kulturen i kommunen. Disse kulturene vil bli godt tatt vare på i Lakselv, hevder ordfører Knut Roger Hanssen (H).

Til NRK sier ordføreren at kommunen vil ha en årlig besparelse på rundt 8-10 millioner kroner ved å legge ned Børselv skole og ved å redusere tilbudet ved Billefjord skole.

Opposisjonen er ikke enig i at kommunen vil spare noe særlig med penger på dette vedtaket, fordi nedleggelse av samiske tilbud i kommunen vil føre til betraktelige kutt i bevilgningene til samiske språktiltak fra Sametinget.

– Porsanger som en liten kommune, i hvertfall folketallsmessig, kan ikke år etter, år etter år, etter år bære nasjonale byrder. Vi klarer det bare ikke. Vi er en kommune som får stadig svikt i inntekter. Vi blir færre. Vi blir eldre, ikke minst. Det sier seg sjøl at til slutt så makter vi det ikke mer, sier Hanssen.

– Åtte mil til skolen

Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter/skole har elever fra hele vestsiden av Porsangerfjorden. Kommunestyrerepresentant Sara Olaussen (Ap) har selv fått oppleve skolenedleggelse av grendeskolen hun gikk på da hun var liten.

Sara Olaussen

Sara Olaussen (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nå er den snart 19 år gamle jenta bekymret for at flere av elevene, som nå mister sin skole, vil få veldig lang skolevei.

– De barna som bor i Smørfjord vil nå få en skolevei på åtte mil - hver vei. Det er temmelig langt, påpeker Olaussen.

Hun tror at kommunestyrets vedtak vil få drastiske følger for bosettingen i småplassene i Porsanger.

– Min erfaring er at folk flytter ut av kommunen, fordi da vil det har bli ansett som en kommune som er preget av mye usikkerhet. Og folk vil ha trygghet, i hvertfall for sine barn og for sine barnebarn. Så for videre generasjoner tror jeg dette vil være katastrofalt for Porsanger kommune, tror Sara Olaussen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Børselv-elever i tilhørerbenken

Børselv-elever satt på tilhørerbenken da kommunestyret gjorde sitt vedtak.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Skoler med gode resultater

Flertallet i Porsanger kommunestyre har ikke lagt vekt på at både Børselv skole og Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter/skole kan vise til gode resultater ved nasjonale prøver.

Tove Amundsen

Rektor Tove Amundsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det som også taler til vår fordel er at skolen bare har kvalifiserte og utdannede lærere, påpeker rektor Tove Amundsen ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter/skole.

Rektoren viser også til at skolen de siste årene har gjennomført en rekke tiltak med sikte på å spare kommunen for utgifter. I dag er blant annet en mindre del av bygningsmassen i bruk for å spare på fyringsutgifter.

Kari Olli

Samisklærer Kari Olli.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samisklærer Kari Olli frykter at elevene vil tape en del på det faglige ved at de flyttes til Lakselv skole.

– Her får de nærhet til den sjøsamiske kulturen og språket. Dette er noe de vil miste ved å flytte til en større skole i Lakselv, tror Kari Olli.

Elevene ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter/skole holder sin juleavslutning tirsdag 20. desember, og dette kan bli den siste juleavslutningen ved skolen.

Billefjord skole

Det er fortsatt lys i og utenfor Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Sulis-aktuelle Nils Gaup: – Den nordiske modellen råtner på rot

    Sulitjelma er en nøkkel til å forstå den norske samfunnsmodellen, ifølge Nils Gaup. Han er spent på hvor lenge den varer.

    Sulitjelma, januar 1907: Et tusentall gruvearbeidere møtes på isen på Langvatnet. De har fått nok av det svenske eierselskapets press. Dråpen er at de må bære blylodd, eller «slavemerke», rundt halsen mens de utvinner kobber.

    Mot sterke odds fagorganiserer de seg, og blir en viktig bit av arbeiderbevegelsens framvekst i Norge.

    – Episoden ble veldig symbolsk, for det var nesten umulig å organisere seg i Sulitjelma, sier regissørveteranen Nils Gaup (68) til NTB.

    – Hvis du dro dit og snakket om fagorganisering, ble du brutalt kastet ut. Det var omtrent som å reise til Nord-Korea og ta til orde mot Kim Jong-un, fortsetter han.

    Fredag inntar Gaup kinolerretet med «Sulis 1907». Storfilmen skildrer hvordan fellesskapstanken fester seg i gruvemiljøet, inspirert av vågale agitatorer som Helene Ugland (1877-1940).

    Selv om det har gått noen år, er det dagsaktuelt stoff, ifølge Gaup.

    – Jeg synes det er viktig å minne om hvem som kjempet fram det som ble den norske samfunnsmodellen, sier han.

    – Og det er aktuelt nå fordi det er krefter i sving for en ny modell. Disse kreftene vil bort fra Hovedavtalen av 1935, og ønsker at markedet i større grad skal bestemme.

    Han viser til alt fra utsalg av fiskekonsesjoner til parkering av Norske Statsbaner, via utvikling i helsevesenet og barnehagesektoren.

    – Den nordiske modellen holder på å råtne på rot, hevder Gaup.

    – Hvis markedet skal få så mye mer å si enn i dag, er vi inne i en amerikansk modell, som fungerer som et diktatur. I USA bestemmer jo markedet alt.

    Grensetilfelle

    Gaups filminngang er et par svenske skikkelser. «Exit»-kjenningen Simon J. Berger spiller kapitalisten Wenström. Otto Fahlgren spiller unggutten som blir solgt til en norsk bonde, og som etter hvert får seg jobb i den røffeste gruva.

    Gaup forteller at han har slått sammen to historier som har «fascinert» ham lenge.

    – Den ene handler om at Sulitjelma var en slags «last frontier», den siste fronten i landet som ble sivilisert. Og Wenström er basert på en reell person, en svensk-amerikaner med revolver og cowboyhatt som betraktet nordmennene som underlegne hvis skjebne var å grave i jorda.

    Den andre handler om familier som ble tvunget til å sende sine kjære fra seg under uår i Finland og Sverige.

    – Mange sendte barn til Norge for at de skulle overleve, observerer Gaup.

    – Gutter som Konrad ble solgt på auksjon som gratis arbeidskraft. Men siden Wenström har denne ideen om at svensker er rasemessig overlegne, skjer noe ekstra interessant idet han skjønner at de to er fra samme land.

    Ren samvittighet

    Manuset er ved Christopher Grøndahl («Kampen om Narvik»). Historikere skal ha kvalitetssikret produksjonen.

    – En film er mer et dikt enn en avhandling, presiserer Gaup sorgmuntert.

    – Hvis vi skulle fortalt hele historien, måtte vi hatt tre sesongers TV-serie. Selv da ville det blitt trangt.

    Han trøster seg med mottakelsen han fikk under tjuvpremierer nordpå.

    – Lakmustesten var Sulitjelma. Hadde folk vendt oss ryggen der, vet jeg ikke hva vi skulle gjort. Heldigvis skjedde ikke det. Hvis de er stolte av filmen, hvis de godkjenner den, så er samvittigheten min allerede ren. (NTB)

    Sulis 1907
  • Flere skal telle gauper i skogen

    Regjeringen foreslår å styrke Statens naturoppsyn med nye faste rovviltstillinger i Nordland, Troms og Finnmark.

    Målet er å styrke rovviltarbeidet i Nord-Norge.

    − Nå får vi på plass flere folk i nord som skal jobbe med å registrere rovviltbestandene og drive skadedokumentasjon, sier Siv Mossleth, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

    Hun legger til:

    – Særlig registrering av gaupebestanden har vært for dårlig gjennom mange år. Det har ført til lav tillit til de registrerte tallene. Mange områder med sau på beite har store problemer med tap til rovvilt, og rovvilttapene i reindrifta må ned. Mer lokalkunnskap i rovviltforvaltninga er bra for beitenæringene i nord.

    De nye stillingene skal finansieres med en økning til Statens naturoppsyn i Finnmark, Troms og Nordland med 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024. Økningen anslås å øke antallet ansatte i Statens naturoppsyn i Nordland, Troms og Finnmark fra 28 til 35 ansatte.

    − En styrking av ressursene hos SNO i Nordland, Troms og Finnmark er viktig. Vi trenger et mangfold av arbeidsplasser i landsdelen og med denne satsingen får vi flere og viktige kompetansearbeidsplasser. Dette vil styrke arbeidet med både bestandsovervåking og skadedokumentasjon, noe som vil øke kunnskap og tillit til rovviltforvaltningen, sier Marianne Sivertsen Næss, stortingsrepresentant for Finnmark.

    Gaupe
    Foto: Heiko Junge / NTB
  • Inviterer til frokostseminar om Fosen-dommen

    Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Amnesty Norge ønsker velkommen til frokostseminar om oppfølgingen av Fosen-dommen mandag 9. oktober.

    I seminaret skal NIM gå dypere inn på sin egen rapport som analyserer innholdet i den konkrete menneskerettighetsbestemmelsen som ble krenket i Fosen-saken. Om hvordan nyhetssaker som Fosen-saken påvirker debattklimaet i sosiale medier og samfunnet forøvrig.

    De skal også gå gjennom Amnesty-rapporten som viser at hver fjerde ytring om samer på nett er negativ. Det er 200.000 kommentarer på nett som ligger til grunn for rapporten. I løpet av frokostseminaret vil de se nærmere på disse tallene.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport vil også være tema i seminaret. Denne ble offentliggjort i juni i år.

    Seminaret er den 9. oktober kl. 09.00–09.45 på Diehtosiida i Kautokeino. Dette skriver Norges institusjon for menneskerettigheter.

    Diehtosiida
    Foto: Berit Solveig Gaup / NRK