Boikotter næringslivet i Lakselv

– Folket i Karasjok må støtte samene og kvænene i Porsanger mot assimileringsplanene, oppfordrer Sissel Gaup og Ravdna Anti.

Sissel Gaup, Ravdna Anti, kjøpesenter i Lakselv

Sissel Gaup og Ravdna Anti vil ikke lenger handle i nabobygda Lakselv.

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Hvorfor skal vi da støtte Lakselvs næringsliv? Vi kan støtte Alta, som ikke har sagt noe negativt om det samiske, sier Gaup til avisa Ságat . Gaup var frontfigur og ordførerkandidat i Karasjoklista under høstens kommunevalg og ble valgt inn i kommunestyret.

Gaup og Anti mener en handelsboikott av Lakselv vil kunne tvinge fram en ny vurdering av planene om reduserte tilbud til samene og kvænene i Porsanger.

– Samisk, kvensk og norsk er historiske språk i Porsanger, og så har de både hjerter og hjerner til å legge ned den eneste samiske og den eneste kvænske skolen. Det er drastisk, sier en rystet Anti, som etterlyser Porsanger-ordfører Knut Roger Hanssens tanker om egne røtter og identitet.

Ber karasjokingene boikotte Lakselv

I Karasjok reageres det på flertallsbeslutningen i Porsanger kommunestyre om nedleggelser av minoritetsskolene i Indre Billefjord og i Børselv. Det snakkes om boikott av næringslivet i Lakselv for å uttrykke solidaritet med de samiske og kvænske samfunn i kommunen.

Sissel Gaup og Ravdna Anti finner mener angrep på eksistensgrunnlaget for den samiske og kvænske kulturen i Porsanger også rammer Karasjok, ved at flertallet i Porsanger kommunestyre signaliserer at samisk kultur er verdiløs.

John Inge Henriksen

John Inge Henriksen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sauebonden John Inge Henriksen og flere andre bønder i Billefjord-området besluttet i romjula i fjor å boikotte næringslivet i kommunesenteret Lakselv . Grunnen til boikott-beslutningen var kommunestyrets vedtak tidligere i måneden om å legge ned skolen i kvenhovedstaden Børselv og å redusere driften på skolen den sjøsamiske bastionen Indre Billefjord.

– Jeg boikotter alle forretningene i Lakselv. Grunnen til det er lakselvværingenes motstand mot oss i distrikene. Når Lakselv ikke støtter oss, så støtter ikke vi Lakselv, forklarer Henriksen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Billefjord skole

Flertallet i kommunestyret vedtok i desember å redusere virksomheten ved Billefjord sjøsamiske oppvektssenter betraktelig.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Ute av alle proporsjoner

Porsanger kommune styres i denne valgperioden av et borgerlig flertall bestående av Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). FrP gikk allerede ut i valgkampen i høst med budskapet om at de vil melde Porsanger ut av forvaltningsområdet for samisk språk.

Handelsvirksomheten i kommunesenteret Lakselv er en av de viktigste økonomiske bærebjelkene i Porsanger. Nabokommunen Karasjok har ikke et like utviklet næringsliv, og derfor er en handletur til Lakselv vanlig blant karasjokingene.

Knut Roger Hanssen

Ordfører Knut Roger Hanssen (H).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

En boikottaksjon rettet mot næringslivet i Lakselv mener ordfører Knut Roger Hanssen (H) er ute av alle proporsjoner.

– Det blir bare dumt, fastslår han overfor Ságat, og tror ikke en slik aksjon vil finne bred forståelse blant folk flest.

Hanssen tror ikke en sentralisering av de to minoritetsskolene til skolen i Lakselv vil være katastrofalt, siden de tre språk snakkes og undervises ved alle skoler i kommunen. Han tror ikke tilbudet i samisk og kvænsk er dårligere ved skolen i Lakselv enn ved de to skolene som nedlegges. Han sier han står på Høyres verdier, men minner om at det nå drives realpolitikk.

– Porsanger kommune har ingen agenda om å fjerne noen minoriteter, verken det kvænske eller det samiske, sier Hanssen og avviser at det ligger en skjult assimileringstanke i vedtaket om skolenedleggelser.

– Det er bare bambus og tøvprat, sier hevder Hanssen. Han understreker at Høyres politikk i forhold til det samiske og kvænske er basert på det faktum at Porsanger kommune ble erklært som trespråklig av kommunestyret for mer enn 20 år siden.

– Det har Porsanger Høyre ikke noe problem med å akseptere. Inntil noe annet måtte være avgjort, sier han.

Korte nyheter

  • Lappekodisilla buktet sápmái

    Gula Ođaspodda Lappekodisilla birraMajestehta Gonagas Harald searvá allaáiggálaš doaluide Diehtosiiddas Guovdageainnus otne, go dat 271 jagi boares originála Lappekodisilla dokumeantta geigejuvvo Sámi arkiivii.

    NRK sámi Ođaspoddas sáhtát gullat manne leat nu stuorra doalut go ovtta dološ dokumeantta buktet, dan Lappekodisilla, Sámi arkiivii ja mii lea diet dokumeanttaid.

    Lappekodisillen
    Foto: Utvalg fra grensearkiv ca. 1750/Arkivverket
  • Samenes viktigste dokument

    Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Samenes "Magna Carta" kommer nå hjem til Kautokeino med kongen til stede. Tirsdag overleveres "Lappekodisillen" tirsdag til Samisk Arkiv i Kautokeino. Det 270 år gamle dokumentet har vært avgjørende for å fastsette samers rettigheter, og er fortsatt virksomt i dag.

    Les om samenes viktigste dokument


    Transport av 300 reinsdyr fra Kjøllefjord i Finnmark til Grønland
    Foto: Sverre A. Børretzen / NTB
  • Fásta sámediggeáirasat

    Go álgi sámediggepresideantta lea álmmuhan dan su ođđa sámediggeráđi, de leat vihta várreáirasa geat de šaddet fásta Sámediggeáirrasin.

    Norgga Sámiid Riikasearvvis lea Per Johnny Sara gii Silje Karine Muotka sadjái boahtá. Sara Katrine Aleksandersen lea Runar Myrnes Balto sadjái, Mathias Olsen váldá Mikkel Eskil Mikkelsen saji ja Kristin Sara ges Maja Kristine Jåma saji. Guovddášbellodagas lea Kirsten Inger Anti fásta Sámediggeáirras Hans Ole Eira sajis.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka
    Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK