Hopp til innhold

Boikotter næringslivet i Lakselv

– Folket i Karasjok må støtte samene og kvænene i Porsanger mot assimileringsplanene, oppfordrer Sissel Gaup og Ravdna Anti.

Sissel Gaup, Ravdna Anti, kjøpesenter i Lakselv

Sissel Gaup og Ravdna Anti vil ikke lenger handle i nabobygda Lakselv.

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Hvorfor skal vi da støtte Lakselvs næringsliv? Vi kan støtte Alta, som ikke har sagt noe negativt om det samiske, sier Gaup til avisa Ságat . Gaup var frontfigur og ordførerkandidat i Karasjoklista under høstens kommunevalg og ble valgt inn i kommunestyret.

Gaup og Anti mener en handelsboikott av Lakselv vil kunne tvinge fram en ny vurdering av planene om reduserte tilbud til samene og kvænene i Porsanger.

– Samisk, kvensk og norsk er historiske språk i Porsanger, og så har de både hjerter og hjerner til å legge ned den eneste samiske og den eneste kvænske skolen. Det er drastisk, sier en rystet Anti, som etterlyser Porsanger-ordfører Knut Roger Hanssens tanker om egne røtter og identitet.

Ber karasjokingene boikotte Lakselv

I Karasjok reageres det på flertallsbeslutningen i Porsanger kommunestyre om nedleggelser av minoritetsskolene i Indre Billefjord og i Børselv. Det snakkes om boikott av næringslivet i Lakselv for å uttrykke solidaritet med de samiske og kvænske samfunn i kommunen.

Sissel Gaup og Ravdna Anti finner mener angrep på eksistensgrunnlaget for den samiske og kvænske kulturen i Porsanger også rammer Karasjok, ved at flertallet i Porsanger kommunestyre signaliserer at samisk kultur er verdiløs.

John Inge Henriksen

John Inge Henriksen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sauebonden John Inge Henriksen og flere andre bønder i Billefjord-området besluttet i romjula i fjor å boikotte næringslivet i kommunesenteret Lakselv . Grunnen til boikott-beslutningen var kommunestyrets vedtak tidligere i måneden om å legge ned skolen i kvenhovedstaden Børselv og å redusere driften på skolen den sjøsamiske bastionen Indre Billefjord.

– Jeg boikotter alle forretningene i Lakselv. Grunnen til det er lakselvværingenes motstand mot oss i distrikene. Når Lakselv ikke støtter oss, så støtter ikke vi Lakselv, forklarer Henriksen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Billefjord skole

Flertallet i kommunestyret vedtok i desember å redusere virksomheten ved Billefjord sjøsamiske oppvektssenter betraktelig.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Ute av alle proporsjoner

Porsanger kommune styres i denne valgperioden av et borgerlig flertall bestående av Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). FrP gikk allerede ut i valgkampen i høst med budskapet om at de vil melde Porsanger ut av forvaltningsområdet for samisk språk.

Handelsvirksomheten i kommunesenteret Lakselv er en av de viktigste økonomiske bærebjelkene i Porsanger. Nabokommunen Karasjok har ikke et like utviklet næringsliv, og derfor er en handletur til Lakselv vanlig blant karasjokingene.

Knut Roger Hanssen

Ordfører Knut Roger Hanssen (H).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

En boikottaksjon rettet mot næringslivet i Lakselv mener ordfører Knut Roger Hanssen (H) er ute av alle proporsjoner.

– Det blir bare dumt, fastslår han overfor Ságat, og tror ikke en slik aksjon vil finne bred forståelse blant folk flest.

Hanssen tror ikke en sentralisering av de to minoritetsskolene til skolen i Lakselv vil være katastrofalt, siden de tre språk snakkes og undervises ved alle skoler i kommunen. Han tror ikke tilbudet i samisk og kvænsk er dårligere ved skolen i Lakselv enn ved de to skolene som nedlegges. Han sier han står på Høyres verdier, men minner om at det nå drives realpolitikk.

– Porsanger kommune har ingen agenda om å fjerne noen minoriteter, verken det kvænske eller det samiske, sier Hanssen og avviser at det ligger en skjult assimileringstanke i vedtaket om skolenedleggelser.

– Det er bare bambus og tøvprat, sier hevder Hanssen. Han understreker at Høyres politikk i forhold til det samiske og kvænske er basert på det faktum at Porsanger kommune ble erklært som trespråklig av kommunestyret for mer enn 20 år siden.

– Det har Porsanger Høyre ikke noe problem med å akseptere. Inntil noe annet måtte være avgjort, sier han.

Korte nyheter

  • Sulis-aktuelle Nils Gaup: – Den nordiske modellen råtner på rot

    Sulitjelma er en nøkkel til å forstå den norske samfunnsmodellen, ifølge Nils Gaup. Han er spent på hvor lenge den varer.

    Sulitjelma, januar 1907: Et tusentall gruvearbeidere møtes på isen på Langvatnet. De har fått nok av det svenske eierselskapets press. Dråpen er at de må bære blylodd, eller «slavemerke», rundt halsen mens de utvinner kobber.

    Mot sterke odds fagorganiserer de seg, og blir en viktig bit av arbeiderbevegelsens framvekst i Norge.

    – Episoden ble veldig symbolsk, for det var nesten umulig å organisere seg i Sulitjelma, sier regissørveteranen Nils Gaup (68) til NTB.

    – Hvis du dro dit og snakket om fagorganisering, ble du brutalt kastet ut. Det var omtrent som å reise til Nord-Korea og ta til orde mot Kim Jong-un, fortsetter han.

    Fredag inntar Gaup kinolerretet med «Sulis 1907». Storfilmen skildrer hvordan fellesskapstanken fester seg i gruvemiljøet, inspirert av vågale agitatorer som Helene Ugland (1877-1940).

    Selv om det har gått noen år, er det dagsaktuelt stoff, ifølge Gaup.

    – Jeg synes det er viktig å minne om hvem som kjempet fram det som ble den norske samfunnsmodellen, sier han.

    – Og det er aktuelt nå fordi det er krefter i sving for en ny modell. Disse kreftene vil bort fra Hovedavtalen av 1935, og ønsker at markedet i større grad skal bestemme.

    Han viser til alt fra utsalg av fiskekonsesjoner til parkering av Norske Statsbaner, via utvikling i helsevesenet og barnehagesektoren.

    – Den nordiske modellen holder på å råtne på rot, hevder Gaup.

    – Hvis markedet skal få så mye mer å si enn i dag, er vi inne i en amerikansk modell, som fungerer som et diktatur. I USA bestemmer jo markedet alt.

    Grensetilfelle

    Gaups filminngang er et par svenske skikkelser. «Exit»-kjenningen Simon J. Berger spiller kapitalisten Wenström. Otto Fahlgren spiller unggutten som blir solgt til en norsk bonde, og som etter hvert får seg jobb i den røffeste gruva.

    Gaup forteller at han har slått sammen to historier som har «fascinert» ham lenge.

    – Den ene handler om at Sulitjelma var en slags «last frontier», den siste fronten i landet som ble sivilisert. Og Wenström er basert på en reell person, en svensk-amerikaner med revolver og cowboyhatt som betraktet nordmennene som underlegne hvis skjebne var å grave i jorda.

    Den andre handler om familier som ble tvunget til å sende sine kjære fra seg under uår i Finland og Sverige.

    – Mange sendte barn til Norge for at de skulle overleve, observerer Gaup.

    – Gutter som Konrad ble solgt på auksjon som gratis arbeidskraft. Men siden Wenström har denne ideen om at svensker er rasemessig overlegne, skjer noe ekstra interessant idet han skjønner at de to er fra samme land.

    Ren samvittighet

    Manuset er ved Christopher Grøndahl («Kampen om Narvik»). Historikere skal ha kvalitetssikret produksjonen.

    – En film er mer et dikt enn en avhandling, presiserer Gaup sorgmuntert.

    – Hvis vi skulle fortalt hele historien, måtte vi hatt tre sesongers TV-serie. Selv da ville det blitt trangt.

    Han trøster seg med mottakelsen han fikk under tjuvpremierer nordpå.

    – Lakmustesten var Sulitjelma. Hadde folk vendt oss ryggen der, vet jeg ikke hva vi skulle gjort. Heldigvis skjedde ikke det. Hvis de er stolte av filmen, hvis de godkjenner den, så er samvittigheten min allerede ren. (NTB)

    Sulis 1907
  • Flere skal telle gauper i skogen

    Regjeringen foreslår å styrke Statens naturoppsyn med nye faste rovviltstillinger i Nordland, Troms og Finnmark.

    Målet er å styrke rovviltarbeidet i Nord-Norge.

    − Nå får vi på plass flere folk i nord som skal jobbe med å registrere rovviltbestandene og drive skadedokumentasjon, sier Siv Mossleth, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

    Hun legger til:

    – Særlig registrering av gaupebestanden har vært for dårlig gjennom mange år. Det har ført til lav tillit til de registrerte tallene. Mange områder med sau på beite har store problemer med tap til rovvilt, og rovvilttapene i reindrifta må ned. Mer lokalkunnskap i rovviltforvaltninga er bra for beitenæringene i nord.

    De nye stillingene skal finansieres med en økning til Statens naturoppsyn i Finnmark, Troms og Nordland med 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024. Økningen anslås å øke antallet ansatte i Statens naturoppsyn i Nordland, Troms og Finnmark fra 28 til 35 ansatte.

    − En styrking av ressursene hos SNO i Nordland, Troms og Finnmark er viktig. Vi trenger et mangfold av arbeidsplasser i landsdelen og med denne satsingen får vi flere og viktige kompetansearbeidsplasser. Dette vil styrke arbeidet med både bestandsovervåking og skadedokumentasjon, noe som vil øke kunnskap og tillit til rovviltforvaltningen, sier Marianne Sivertsen Næss, stortingsrepresentant for Finnmark.

    Gaupe
    Foto: Heiko Junge / NTB
  • Inviterer til frokostseminar om Fosen-dommen

    Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Amnesty Norge ønsker velkommen til frokostseminar om oppfølgingen av Fosen-dommen mandag 9. oktober.

    I seminaret skal NIM gå dypere inn på sin egen rapport som analyserer innholdet i den konkrete menneskerettighetsbestemmelsen som ble krenket i Fosen-saken. Om hvordan nyhetssaker som Fosen-saken påvirker debattklimaet i sosiale medier og samfunnet forøvrig.

    De skal også gå gjennom Amnesty-rapporten som viser at hver fjerde ytring om samer på nett er negativ. Det er 200.000 kommentarer på nett som ligger til grunn for rapporten. I løpet av frokostseminaret vil de se nærmere på disse tallene.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport vil også være tema i seminaret. Denne ble offentliggjort i juni i år.

    Seminaret er den 9. oktober kl. 09.00–09.45 på Diehtosiida i Kautokeino. Dette skriver Norges institusjon for menneskerettigheter.

    Diehtosiida
    Foto: Berit Solveig Gaup / NRK