Hopp til innhold

Har ikke bygd nye offentlige tilfluktsrom i Norge på over 20 år

Norges tilfluktsrom har kun plass til 2,5 millioner mennesker. Det har ikke blitt bygd et eneste tilfluktsrom på 20 år.

Andersgrotta, tilfluktsrom i Kirkenes

UTDATERT: I en stortingsmelding fra 2020 omtales tilfluktsrom, slik som dette i Kirkenes, for utdatert. Nå er DSB i gang med å finne ut hvilke sikkerhetstiltak som kan supplere.

Foto: Ksenia Novikova

Norge har offentlige tilfluktsrom som kan romme 2,5 millioner mennesker. Litt under halve befolkningen, med andre ord.

I 1998 fjernet myndigheten kravet om at offentlige bygg må ha tilfluktsrom. Dermed har antallet tilfluktsrom stått på stedet hvil.

Erik Furevik, som leder Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt, sier at de har fått mange henvendelser fra folk som er bekymret i det siste. Det er det ikke nødvendigvis grunn til å være, sier han.

DSBs kart over offentlige tilfluktsrom i Norge. Det er per i dag 1326 slike.
Foto: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
DSBs kart over tilfluktsrom i sør.
Foto: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
DSBs kart over offentlige tilfuktsrom i Nord-Norge.
Foto: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

– Vi har to typer tilfluktsrom, offentlige og private. Disse kan man finne oversikt over på sivilforsvarets nettsider.

Oversikten over tilfluktsrom i Norge er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har ansvar for.

Gammel politikk

De fleste av tilfluktsrommene ble planlagt og bygd under den kalde krigen, som varte fram til Berlinmurens fall i 1989, sier Furevik.

Disse ble bygd i tettbygde strøk, og Furevik forklarer at mindre bebodde områder ikke ble prioritert den gangen.

Erik Furevik, leder Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt. Her fra et offentlig tilfluktsrom i rådhuset i Harstad.

Erik Furevik, leder Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt. Her fra et offentlig tilfluktsrom i rådhuset i Harstad.

Foto: Børge Hoseth / NRK

– Det var Stortinget som den gang sa at man skulle sette byggingen av nye tilfluktsrom på vent, mens de eksisterende skulle vedlikeholdes.

Noen har også private tilfluktsrom, eller kanskje tilgang på arbeidsplassen. Det man gjør selv er også svært viktig, sier Furevik.


– Det er for eksempel å ha nok vann, vi bruker ca. tre liter vann om dagen i snitt. Vi har sagt at man skal kunne klare seg selv i 72 timer. På sikkerhverdag.no er det laget en liste over hva du bør ha hjemme. Det er blant annet tørrvarer som knekkebrød og hermetikk, og en batteridrevet DAB-radio, for strømmen kan jo gå.

– Og jodtabletter, sier han.

Les også: Ukraina-uro: Nå søker folk på «tilfluktsrom» i Norge

Skilt som peker mot tilfluktsrom.
Skilt som peker mot tilfluktsrom.

Bygger ikke flere

I en stortingsmelding fra Solberg-regjeringen i 2020, skrev Justis- og beredskapsdepartementet at dagens ordning anses som «utdatert». Denne skal avvikles når en ny ordning for trygge oppholdssteder er etablert.

Også Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mente ifølge meldingen at «tilfluktsrom har mistet mye av sin relevans i lys av et endret risiko- og sårbarhetsbilde, nye sårbarheter i samfunnet og ny våpenteknologi».

Dette var naturligvis lenge før krigen i Ukraina brøt ut. Den har allerede ført til et paradigmeskifte i europeisk sikkerhetspolitikk.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier til NRK at oppdraget til DSB nå blant annet er å vurdere og foreslå kriterier for trygge oppholdssteder for befolkningen ved evakuering.

– Som del av dette arbeidet skal det særskilt vurderes å videreføre tilfluktsrom med høy beskyttelsesevne i spesielt utsatte områder.

Også hvordan eksisterende tilfluktsrom i større grad kan benyttes slik at de holdes i stand, og inngår som en del av den nasjonale beredskapen i forbindelse med for eksempel migrasjon, pandemi eller forsyningskrise.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp)

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

Enger Mehl sier til NRK at «Stortinget i 1998 sluttet seg til et forslag fra daværende regjering om at det ikke skal bygges nye offentlige og private tilfluktsrom».

– Bygging av nye tilfluktsrom ble derfor satt på vent, inntil det er foretatt en nærmere vurdering av et fremtidig beskyttelseskonsept.

Samtidig er det slik at eksisterende tilfluktsrom skal vedlikeholdes, og det føres en restriktiv praksis på søknader om sletting av eksisterende tilfluktsrom, sier hun til NRK.

Dermed står man tilsynelatende i en slags limbo der en avgjørelse om nye sikkerhetstiltak ikke er tatt, samtidig som det ikke bygges flere offentlige tilfluktsrom.

NRK har sendt flere henvendelser til DSB, men foreløpig ikke fått svar.

Det er mangel på tilfluktsrom mange steder i landet. Denne reportasjen er fra Kristiansand.

Kan ta det med ro

Den siste uken har nettsøk etter ordet «tilfluktsrom» eksplodert. Det overrasker ikke Jørgen Mauno Johansen, som er distriktssjef hos sivilforsvaret i Troms.

– Vi skjønner godt at folk søker informasjon om dette med tanke på mediebildet og det som skjer i Ukraina om dagen. Og det er egentlig bare positivt, sier Johansen, som mener det er lurt å vite hvor nærmeste tilfluktsrom er.

Tromsø parkeringsanlegg, som også fungerer som byens offentlige tilfluktsrom. Men dere er det bare plass til ti prosent av befolkningen.

Tromsø parkeringsanlegg, som også fungerer som byens offentlige tilfluktsrom. Men der er det bare plass til 10 prosent av befolkningen.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Mange har den siste uka kontaktet ham og uttrykt bekymring. Men bekymra trenger man ikke å være, sier Johansen.

– Tilfluktsrommene er der, tilgjengelig for befolkningen. Og situasjonen per nå er ikke slik at tilfluktsrommene vi har her i landet skal klargjøres, sier han.

Nyheter fra Troms og Finnmark