De glemte rommene

I 20 år har de norske tilfluktsrommene vært glemt, på alle mulige måter. Men nå har behovet for dem gjenoppstått.

«Jeg bare går først jeg. Her er det jo et kommandorom. Sanitetsrom. Vær litt obs på at det kan være råte og sopp.»

En liten gjeng på 4-5 stykker tar seg inn en jerndør. De har ikke spurt om lov. Det pleier de heller ikke å gjøre, men de har en intern regel om at de ikke skal bryte opp låser eller etterlate seg noen spor. De vil bare inn å kikke. De er såkalte urbane utforskere.

Drevet av en nysgjerrighet oppsøker de glemte rom under bakken. Mange av dem er anlegg og tilfluktsrom fra den kalde krigen.

En av dem er Halvor Harsem, eller Kong Halvor som han kaller seg på sosiale medier. Opplevelsene hans er ikke helt ufarlige, og etter å ha vært i flere forfalne rom har han begynt å ta med vernemaske i sekken sin, i tilfelle lufta er for dårlig på grunn av sopp og råte.

– Det er dette som skjer når man skrur av ventilasjon og strøm inne i slike rom, sier Harsem.

Halvor Harsem viser bilder fra tilfluktsrom

Halvor Harsem har tatt seg inn i en rekke anlegg under bakken som forfaller, men aner ikke om de fortsatt er en del av dagens beredskap, forteller han til Vilde Bratland Erikstad i NRK Innafor.

Foto: Sigrid Winther / NRK

I Innafor-dokumentaren «Dommedag» fikk programleder Vilde Bratland Erikstad se Youtube-videoen Halvor filmet fra det rommet som har gjort mest inntrykk på ham.

Det var fylt med gamle gjenstander. Og hele anlegget som kunne romme flere hundre mennesker, var fylt med muggsopp.

– Er dette på lista over tilfluktsrom som man skal bruke?
– Jeg vet ikke, jeg håper ikke det. Jeg er ikke så keen på å rømme dit i hvertfall. Da tror jeg at jeg stikker ut i skauen i stedet, sier Halvor og drar på smilebåndet.

Det er mulig å le litt av det. Men disse rommene ble jo bygd av en grunn, som ikke er spesielt morsom å tenke på, frykten for krig.

Hva er det som er i ferd med å skje med tilfluktsrommene våre?

Behov for tilfluktsrom igjen

Bildene fra det glemte rommet inne i fjellet, vekker en nysgjerrighet i oss. Vi vil prøve å finne ut hva status egentlig er for tilfluktsrommene våre. Trenger vi dem?

Under den kalde krigen ble det bygget over 20.000 tilfluktsrom rundt om i landet. Men da Berlinmuren falt, og frykten for atomkrig ble borte, forsvant også fokuset på rom som skulle beskytte sivilbefolkningen i krig. I 1998 sluttet man helt å bygge nye tilfluktsrom.

Men så forandret verden seg igjen. Etter krisen på Krim og krigen i Ukraina hadde forholdet mellom NATO og Russland blitt mer anspent enn det har vært på lenge.

Og i 2016 ble Forsvarets forskningsinstitutt bedt om å ta tilfluktsrommene opp til ny vurdering. Rapporten konkluderte med at tilfluktsrommene fortsatt er nødvendige, men at de ikke er i stand til å beskytte befolkningen.

«Slik anleggene fremstår i dag, er de ikke i tilstrekkelig stand til å beskytte sivilbefolkningen», står det i rapporten.

De fysiske anleggene og planene for bruken av dem er flere tiår gamle.

– Norske myndigheter må kunne tilby sivilbefolkningen tiltak som garanterer deres sikkerhet i dagens trusselbilde, med økt militær aktivitet i Norges nærområder, sa FFI-forsker Tonje Grunnan da rapporten ble overlevert.

Det politiske miljøet ble altså varslet i 2016. Men hvor langt nådde egentlig budskapet?

Hvem eier rommet?

I det forsømte tilfluktsrommet rett utenfor Bergen, var det i hvert fall lite som tydet på at rommet skulle være en del av Norges beredskap i 2018.

I videoen Halvor Harsem har publisert kommer det ikke frem hvor anlegget ligger. De urbane utforskerne sier at de ikke ønsker at barn og andre uerfarne skal oppsøke denne typen glemte rom og prøver å skjule hvor inngangene er, i det de legger ut.

For å finne ut mer om rommet får vi adressen, og forhører vi oss med Sivilforsvaret i Hordaland. Ut fra adressen forstår de hva slags anlegg det dreier seg om, men de vet ikke hvem som eier det. Det står ikke i deres lister.

– Dette er tilfluktsrommet til gamle Bergen Mekaniske Verksted. Men hvem som eier det må vi komme tilbake til, er beskjeden de gir oss.

Bergen Mekaniske Verksted ligger på Laksevåg, der få kjenner behovet for gode tilfluktsrom bedre.

Laksevåg 1944 – da bombene falt

4. oktober 1944 skulle bli en av de mørkeste dagene i norsk krigshistorie. 152 britiske bombefly er på vei mot et tettsted utenfor Bergen. Flyalarmen går på Laksevåg. Barn på skole og voksne på ulike arbeidsplasser går i dekning i kjellere og ulike tilfluktsrom.

– Vi var den første klassen som kom ned i kjelleren. Men vi trodde fremdeles ikke at det skulle skje noe, fortalte Trygve Freyvald Gulbrandsen i ettertid. Han var 13 år den gangen.

I løpet av en time slippes det 1432 bomber over Laksevåg. Målet er å slå ut tyskernes militære anlegg, ubåthangaren Bruno og Bergen Mekaniske Verksted. Men bare et fåtall av bombene treffer de egentlig målene. I stedet treffer de den sivile bebyggelsen.

Trygve Freyvald Gulbrandsen peker på bilde fra bombingen

Trygve Freyvald Gulbrandsen tok med NRK til Laksevåg i 2014, 70 år etter 61 av hans medelever ble drept i et bombeangrep.

Foto: Anders Ekanger / NRK

– Det første jeg tenkte var at nå må de stoppe. De må jo forstå at de har truffet skolen, fortalte Trygve til NRK da bombingen ble markert 70 år etterpå.

Det går 193 sivile liv denne dagen, uskyldige nordmenn på jobb eller skole. Bare på Holen skole dør det 61 skolebarn. Og på Kleivdal Lærvarefabrikk dør det 36 arbeidere.

I årene etter krigen bygges det nye tilfluktsrom her, som i mange andre steder i landet. For å være bedre forberedt neste gang det skulle komme bombefly, bygges det ved Bergen Mekaniske Verksted i 1950 et tilfluktsrom som skal gi dekning for 900 arbeidere.

Det er dette rommet de urbane utforskerne hadde funnet frem til, et rom som virket å ha stått urørt i over tretti år.

Er rommet ment for folk?

Etter at vi tok kontakt med Sivilforsvaret i Hordaland for å forhøre oss om rommet på Laksevåg, har de funnet ut hvem som har ansvaret. De har fått tak i eierne, et eiendomsselskap som har eid det i over ti år.

Det forteller distriktssjef Anne-Margrete Bollmann ved Hordaland sivilforsvarsdistrikt.

– Da vi ble gjort oppmerksomme på dette rommet så sjekket vi litt rundt det. Det er et såkalt dekningsrom som skal beskytte mot trykkbølger og splinter fra våpen eller bomber, og har ikke beskyttelse mot gass eller stråling.

Dekningsrom er en type tilfluktsrom, som er enklere bygd enn de nyeste tilfluksrommene. Det er ofte råsprengte fjellhaller med en dør i og generelt på slike rom så er det ganske dårlig standard, ifølge Bollmann.

Og det viser seg at tilfluktsrommet på Laksevåg fortsatt skal kunne tas i bruk, til tross for tilstanden det er i.

– Her gjelder det samme som for alle typer tilfluktsrom. De skal kunne klargjøres på 72 timer og da skal folk kunne oppholde seg der opp til 6 timer.

Et tilfluktsrom forfaller, til tross for at det skal kunne brukes om 72 timer hvis noe skjer. Hvordan kan det skje?

Ukjent vedlikeholdsplikt

Tilfluktsrommene i Norge har i dag plass til under halvparten av befolkningen. Av 20.100 tilfluktsrom er bare 600 offentlige. Dette er rom som alle i nærheten kan søke tilflukt i.

Så mange som 19.500 er såkalte private tilfluktsrom. Det kan være næringsbygg, skoler og borettslag som har et tilfluktsrom for de som oppholder seg i bygget.

Og loven sier at dersom man først har et tilfluktsrom, så har man også en plikt til å holde det vedlike.

Eierne av tilfluktsrommet på Laksevåg, Marin Eiendomsutvikling AS, har opplyst om at de kjøpte eiendommen ved gamle Bergen Mekaniske verksted i 2004. De har fortalt Sivilforsvaret at de ikke kjente til vedlikeholdsplikten som fulgte med tilfluktsrommet.

Marin Eiendomsutvikling AS vil ikke gi noe intervju til NRK om tilfluktsrommet de glemte. De vil heller ikke la oss få komme inn selv, for å filme hvordan det ser ut.

Nedprioritert

Hos Sivilforsvaret i Hordaland jobber en person, som har tilsynsansvaret for over to tusen tilfluktsrom, i tillegg til mange andre arbeidsoppgaver. De bekrefter at det er mange av de private eierne som ikke kjenner til vedlikeholdsplikten, men forteller også at de selv ikke har full oversikt over hvem som eier de ulike rommene.

Anne-Margrete Bollmann

Anne-Margrete Bollmann forteller at de har i år har gjort 5-8 befaringer av tilfluktsrom i år, men bare når folk ber dem om å komme.

Foto: Rune Petter Ness / DSB

– Hvordan kan det ha seg at dere ikke med en gang kjente til hvem som eide dette rommet?
– Dette med tilfluktsrom og dekningsrom, det har ikke vært noe fokus på det i særlig grad de siste årene. Det har blitt nedprioritert, og det har det også blitt hos oss, innrømmer distriktssjef Anne-Margrete Bollmann ved Hordaland sivilforsvarsdistrikt.

Hun forteller at de ikke har hatt ordinære tilsyn med tilfluktsrommene siden i 2012, da de undersøkte 15 rom. De eneste befaringene de har hatt de siste årene, er når folk tar kontakt med dem.

– Hvor vanlig er det at tilfluktsrommene er i dårlig stand? – Det er ganske vanlig. Vi har jo 2200 tilfluktsrom i Hordaland, det er kanskje halvparten som ikke er i god nok stand. Men så har vi også noen som er i god stand, de rommene som er i bruk, i borettslag som hobbyrom eller oppholdsrom, da ser vi også veldig mange bra tilfluktsrom.

Bomberom på St. Hanshaugen

På St. Hanshaugen i Oslo fikk NRK Innafor se et av de bedre vedlikeholdte anleggene. Ved en krise vil bysyklene som er lagret der bli ryddet bort for å gjøre plass til 1130 personer, i et rom som også er dimensjonert for gassangrep og radioaktiv stråling.

Foto: Sigrid Winther / NRK

40 prosent i dårlig stand

I hvor dårlig stand er egentlig tilfluktsrommene i Norge?

Det finnes ingen oppdatert oversikt over dette. Den siste grundige gjennomgangen av dette ble gjort på oppdrag for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2012. Allerede da kom det første varselet om følgene av at tilfluktsrommene var «glemt»:

  • 40 prosent av tilfluktsrommene er i dårlig stand
  • Eierne av tilfluktsrom vet ofte ikke at de har ansvaret for å holde dem vedlike
  • Sivilforsvaret har få ressurser til å utføre skikkelig tilsyn

DSB har etter dette anbefalt en opprusting av tilfluktsrommene, men gjort det klart at det vil bli kostbart. Vedlikeholdsetterslepet er foreløpig anslått til å være langt over en milliard kroner totalt for alle anlegg i landet.

Men hva har egentlig skjedd, etter at politikerne ble varslet om at tilfluktsrom var nødvendige igjen og at de trenger opprusting?

2018 - Ingen utbedring

Vi spør Jørn Atle Moholdt. Han leder den avdelingen i DSB som har ansvar for oppfølging av tilfluktsrommene.

Jørn Atle Moholdt

Eierne av de private tilfluktsrommene må ta utgiftene med å pusse dem opp, ifølge avdelingssjef Jørn Atle Moholdt ved DSB.

Foto: Kai Myhre / DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

– Er disse forholdene blitt utbedret de siste to årene?
– Nei, den anbefalingen ligger fortsatt til behandling hos Justisdepartementet. Det er en politisk prioritering og beslutning om man ønsker å gjøre noe med disse rommene eller ikke. Vi skal nå beregne hva det vil koste å sette de i operativ stand igjen, eller om det skal bygges nye eller flyttes både tilfluktsrom og varslingsanlegg til andre steder.

– Har det skjedd noe med tilsynene av tilfluktsrom?
– Det har ikke skjedd noen økning av tilsynene, snarere tvert imot.

Moholdt forteller at det er vanskelig å øke tilsynet uten økte ressurser, men at de nå ser på om det er andre måter å føre tilsyn på som er mer hensiktsmessige, for eksempel i form av egenkontroll.

– Det har også vært nevnt at det ikke er uvanlig at private eiere av tilfluktsrom ikke kjenner til vedlikeholdsplikten, er det fortsatt utbredt?
– Det tror jeg absolutt er utbredt. Det er åpenbart en mangel som man er nødt til å gjøre noe med.

Kritikk i Stortinget

Beredskapsekspertene har kommet med sine råd. Men hva mener egentlig politikerne? Noen av dem har begynt å bli frustrerte.

På Furuset senter i Oslo treffer vi Jan Bøhler (Ap) som denne uka la frem Justiskomiteens budsjettinnstilling, der de retter sterk kritikk mot regjeringens manglende fokus på tilfluktsrom.

Jan Bøhler

Jan Bøhler (Ap) og flertallet i Justiskomiteen mener regjeringen ikke kan vente lenger med å følge opp de forsømte tilfluktsrommene.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

– Vi er veldig kritiske til at regjeringen også i budsjettforslaget til 2019 ikke sier et ord om hvordan de vil følge opp den veldig alarmerende rapporten som kom om situasjonen når det gjelder tilfluktsrom i Norge allerede for to et halvt år siden, sier Bøhler.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ber regjeringen om å øke midlene til DSB og komme med en plan i 2019 for hvordan de skal ruste opp tilfluktsrommene og den sivile beredskapen.

– Rapportene fortalte at det er ingen oversikt over om vi har fungerende tilfluktsrom i det hele tatt, de er utdatert og at det ikke finnes noen mannskaper til å bemanne dem, sette dem i stand og at de private som eier de aller fleste ikke vet om det, forteller Bøhler.

Skal tilfluktsrommene rustes opp og moderniseres? I Justisdepartementet er de ennå ikke klare til å ta å ta stilling til hva som faktisk skal skje, og DSB får heller ikke i år økte midler over statsbudsjettet.

Justisministeren kommenterer trusselsaken

Justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) venter på nye utredninger før en eventuell modernisering av tilfluktsromparken.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Dette er et stort og komplisert tema som det ikke er klokt å møte med enkle, raske og gårsdagens svar. Regjeringen vil derfor legge frem saken for Stortinget på egnet måte når den er vurdert grundig, og sett i sammenheng med budsjettprioriteringer for øvrig, sier Justisminister Tor Mikkel Wara (FrP).

Justisministeren ser behovet for sivile beskyttelsestiltak som kan møte det nye trusselbildet, men at de samfunnsøkonomiske vurderingene ikke er tilstrekkelig utredet.

Departementet har derfor bedt DSB om å utarbeide en konsekvens- og kostnadsanalyse av de anbefalte tiltakene, med frist til sommeren 2019.

Stortingsrepresentant Jan Bøhler har ikke den samme tålmodigheten.

– Det går ikke an å forsømme seg så lenge. Da må etter min mening Stortinget gripe inn. Man kan ikke forsømme seg i to og et halvt år, at man ikke løfter en finger i to og et halvt år, når man har fått en så ekstremt alarmerende rapport. Det er jo noe av det mest alvorlige vi har sett når det gjelder mangel på beredskap og mangel på beskyttelse av sivilbefolkningen, sier Bøhler.

Kostbar opprusting

Så hva skjer med det glemte rommet på Laksevåg?

Sivilforsvaret i Hordaland har gjort det klart at anlegget må settes i stand, men har samtidig en viss forståelse for eiernes frustrasjon over at de må betale for det.

– Vi har vært i dialog med eierne først og fremst for å få ryddet det, og så får vi se hva som er mulig å få til. Det er litt urimelig at en relativt liten bedrift, nå skal sitte med et svært tilfluktsrom på 900 plasser, sier Anne-Margrete Bollmann ved Hordaland sivilforsvarsdistrikt.

– Dette ble bygget for en bedrift med mange ansatte. Jeg tenker at det kanskje kan være et alternativ å gjøre det om til et offentlig tilfluktsrom. Da må vi gå i dialog med Bergen kommune og se om det er mulig, legger hun til.

Ettersom tiden går øker også vedlikeholdsetterslepet for våre forsømte tilfluktsrom. Det kan etterhvert kan bli kostbart for alle de ulike offentlige og private eierne, forteller Jørn Atle Moholdt i DSB.

– Tror du de private eierene er innstilt på å selv betale for å ruste opp tilfluktsrommene?
– Det er slik at selv om det ikke er ført tilsyn på et tilfluktsrom, så er ikke eieren fritatt for vedlikeholdsansvarett i alle disse årene. At eieren har spart penger på å ikke vedlikeholde anlegget sitt på mange år, det kan koste dyrt når man har behov for å sette det i stand igjen.

Ikke hyggelig

Ved Sivilforsvaret i Hordaland ser de frem til at det diskusjonen rundt tilfluktsrom og sivilt beredskap løftes igjen.

– Jeg ser frem til at man får tatt en runde på dette her. Det er ikke noe hyggelig for oss som jobber med dette her og som er opptatt av at sivilbefolkningen skal få god beskyttelse og se at det er såpass dårlig stelt rundt omkring. Det opptar også og det bekymrer oss, sier Anne-Margrete Bollmann.

– Må man få økte ressurser for å ha nødvendig tilsyn av disse tilfluktsrommene?
– Vi har i hvert fall ikke per i dag ikke ressuser og kompetanse til å følge opp dette på en god måte. Vi tar gjerne den jobben opp igjen, men det må nok mer ressurser til.

Se Innafor i NRK TV:

Krig, tørke og flom. Cyberangrep, Putin og Trump. Programleder Vilde lurer på om hun bør forberede seg på den store krisa. Er det de som hamstrer mat i boden og legger seg i skytetrening som egentlig er de lure?

Krig, tørke og flom. Cyberangrep, Putin og Trump. Programleder Vilde lurer på om hun bør forberede seg på den store krisa. Er det de som hamstrer mat i boden og legger seg i skytetrening som egentlig er de lure?