Undersøkelse: Kun èn homofil karakter i hovedrolle i norsk film de siste seks årene

Norsk filminstitutt (NFI) har gjort en undersøkelse på mangfoldet i norske filmer fra 2013 til 2018.

Der kommer det blant annet frem at det kun er «Thelma» av Joachim Trier fra 2017 som har en homofil karakter i både hovedrollen og en av birollene.

Det overrasker filmprodusent og leder av Maipo film, Synnøve Hørsdal.

– Det syns jeg er rart i dag, når det er en såpass normalisert ting, som ikke trenger å være et stort poeng, sier hun til NRK.

Undersøkelsen baserer seg på 182 filmer, hvor trailer og anmeldelse fra NRK er lagt til grunn. NRK-anmeldelsene er brukt fordi alle filmene er anmeldt av mediehuset.

– Vi har funnet at underrepresenterte grupper ikke kommer særlig mye til orde i norsk film, og det er noe vi må gjøre noe med, sier Ståle Stein Berg, spillefilm og dramaseriekonsulent i NFI.

• Filmhøsten: Halvparten av nye norske filmer er gamle fortellinger

– Tror man ender opp harry og irrelevant

Morten Hegseth, programleder i VGTV og TV 2, mener at dersom man er opptatt av mangfold så vil filmene nå bredere.

– Kinofilmens hensikt er jo å bevege, og jeg tror det er sjanseløst å skape slike historier uten mangfold, sier han.

Programlederen tror kinofilmen kan spille seg selv ut på sidelinjen om de ikke blir opptatt av representasjon.

– Jeg tror man ender opp som harry og irrelevant om man fortsetter i samme, gamle tralten, mener han.

I tillegg mener han at det å se karakterer som man kan kjenne seg igjen i, betyr mye. Det trenger ikke gjøres til et stort poeng at rollefiguren har en annen legning eller bakgrunn, mener programlederen. Han trekker frem de to siste sesongene av «Skam» som eksempel.

– Sesongen med Isak og Even er det beste som har skjedd norsk fjernsyn så lenge jeg har sett på det, mener han.

Hegseth husker selv han så homofile rollefigurer på TV da han var yngre.

– Det gjorde noe med meg, selv før jeg visste jeg var homofil selv, forteller han.

• Ytring: Mindre skam med Skam

– Veldig betenkelig

Berg mener at undersøkelsen også viser at norske filmer har en vei å gå på antall roller med minoritetsbakgrunn.

De siste seks årene har det vært 10 førstegangsinnvandrer-rollefigurer i hoved- eller birolle, og andre minoriteter har til sammen 44 hoved- og biroller.

NFI forklarer at kategorien «andre minoriteter» innebærer roller hvor karakteren er født og oppvokst i Norge, men har familierelasjoner til land som ikke er i Europa, USA, Canada, Australia eller New Zealand.

– Kanskje det mest nedslående slik jeg ser det er at av 182 filmer så er det ingen som har representasjon av urfolk eller nasjonale minoriteter. Det er veldig betenkelig, sier Berg.

Produsent Hørsdal tror det er uheldig om man skulle telle detaljer, og komme frem til en sum som alle må ha med.

– Men over tid så burde man selvfølgelig hatt en rolle hvor urfolk i det minste var med i en birolle, sier hun.

Det eneste positive i undersøkelsen, slik Berg ser det, er kvinneandelen på 43,6 prosent.

– Der har strategiarbeidet og den metodiske jobben med å heve kvinneandelen fungert, ser det ut som, utdyper han.

• «Løvenes konge»-regissøren: Tror ikke publikum er enig i kritikken

– Jeg tror det blir bedre historier

Hørsdal er selv opptatt av kjønnsbalanse i sitt arbeid, og er tydelig på hvorfor hun mener mangfold er viktig.

– Jeg tror det blir bedre historier av det, at vi får et større spekter å ta av.

Hun trekker frem filmen «Bare Bea», som hun produserte i 2004, som et eksempel. Den handlet om ungdommer og seksualitet, og de hadde i utgangspunktet gutter i rollene.

– Men i prosessen ble det gjort om til jenter, fordi poenget var å ikke problematisere det for mye. Det skulle være en ungdomsfilm som skulle ta det på en litt morsom måte, og gi noe til den aldersgruppen som sa at det ikke trengte å være så vanskelig.

– Jeg tror filmen ble mer interessant med jenter, sier hun.

Årlig deler NFI ut 600 millioner offentlige kroner til norske filmprosjekter. Fremover vil også mangfold være et av kriteriene de vurderer i prosjektene de får. Men Berg er tydelig på at han ikke ønsker å pålegge noen å lage filmer med mangfold.

– Kunst og kultur er en fri ytringsform, men dette inngår i vår oppfattelse av hva som er kvalitet, mener han.