Undersøkelse: Kun èn homofil karakter i hovedrolle i norsk film de siste seks årene

Morten Hegseth mener norsk kinofilm kan bli harry og irrelevant om de fortsetter i samme, gamle tralten.

hegseth

Programleder Morten Hegseth mener mangfold vil gjøre at filmene nå bredere.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Norsk filminstitutt (NFI) har gjort en undersøkelse på mangfoldet i norske filmer fra 2013 til 2018.

Der kommer det blant annet frem at det kun er «Thelma» av Joachim Trier fra 2017 som har en homofil karakter i både hovedrollen og en av birollene.

Det overrasker filmprodusent og leder av Maipo film, Synnøve Hørsdal.

– Det syns jeg er rart i dag, når det er en såpass normalisert ting, som ikke trenger å være et stort poeng, sier hun til NRK.

Undersøkelsen baserer seg på 182 filmer, hvor trailer og anmeldelse fra NRK er lagt til grunn. NRK-anmeldelsene er brukt fordi alle filmene er anmeldt av mediehuset.

Thelma

Filmen «Thelma» har både en homofil hoved- og birolle, og det er den eneste filmen som har det de siste seks årene.

Foto: Motlys AS

– Vi har funnet at underrepresenterte grupper ikke kommer særlig mye til orde i norsk film, og det er noe vi må gjøre noe med, sier Ståle Stein Berg, spillefilm og dramaseriekonsulent i NFI.

– Tror man ender opp harry og irrelevant

Morten Hegseth, programleder i VGTV og TV 2, mener at dersom man er opptatt av mangfold så vil filmene nå bredere.

– Kinofilmens hensikt er jo å bevege, og jeg tror det er sjanseløst å skape slike historier uten mangfold, sier han.

Programlederen tror kinofilmen kan spille seg selv ut på sidelinjen om de ikke blir opptatt av representasjon.

– Jeg tror man ender opp som harry og irrelevant om man fortsetter i samme, gamle tralten, mener han.

hegseth

Programleder Morten Hegseth mener mangfold vil gjøre at filmene nå bredere.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

I tillegg mener han at det å se karakterer som man kan kjenne seg igjen i, betyr mye. Det trenger ikke gjøres til et stort poeng at rollefiguren har en annen legning eller bakgrunn, mener programlederen. Han trekker frem de to siste sesongene av «Skam» som eksempel.

– Sesongen med Isak og Even er det beste som har skjedd norsk fjernsyn så lenge jeg har sett på det, mener han.

Hegseth husker selv han så homofile rollefigurer på TV da han var yngre.

– Det gjorde noe med meg, selv før jeg visste jeg var homofil selv, forteller han.

– Veldig betenkelig

Berg mener at undersøkelsen også viser at norske filmer har en vei å gå på antall roller med minoritetsbakgrunn.

De siste seks årene har det vært 10 førstegangsinnvandrer-rollefigurer i hoved- eller birolle, og andre minoriteter har til sammen 44 hoved- og biroller.

NFI forklarer at kategorien «andre minoriteter» innebærer roller hvor karakteren er født og oppvokst i Norge, men har familierelasjoner til land som ikke er i Europa, USA, Canada, Australia eller New Zealand.

– Kanskje det mest nedslående slik jeg ser det er at av 182 filmer så er det ingen som har representasjon av urfolk eller nasjonale minoriteter. Det er veldig betenkelig, sier Berg.

Ståle Stein Berg NFI

Ståle Stein Berg, spillefilm- og dramaseriekonsulent i Norsk filminstitutt, mener det eneste positive med undersøkelsen er kvinneandelen.

Foto: NRK

Produsent Hørsdal tror det er uheldig om man skulle telle detaljer, og komme frem til en sum som alle må ha med.

– Men over tid så burde man selvfølgelig hatt en rolle hvor urfolk i det minste var med i en birolle, sier hun.

Det eneste positive i undersøkelsen, slik Berg ser det, er kvinneandelen på 43,6 prosent.

– Der har strategiarbeidet og den metodiske jobben med å heve kvinneandelen fungert, ser det ut som, utdyper han.

– Jeg tror det blir bedre historier

Hørsdal er selv opptatt av kjønnsbalanse i sitt arbeid, og er tydelig på hvorfor hun mener mangfold er viktig.

– Jeg tror det blir bedre historier av det, at vi får et større spekter å ta av.

Portrett av Synnøve Hørsdal

Filmprodusent Synnøve Hørsdal mener historiene blir bedre med mangfold.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Hun trekker frem filmen «Bare Bea», som hun produserte i 2004, som et eksempel. Den handlet om ungdommer og seksualitet, og de hadde i utgangspunktet gutter i rollene.

– Men i prosessen ble det gjort om til jenter, fordi poenget var å ikke problematisere det for mye. Det skulle være en ungdomsfilm som skulle ta det på en litt morsom måte, og gi noe til den aldersgruppen som sa at det ikke trengte å være så vanskelig.

– Jeg tror filmen ble mer interessant med jenter, sier hun.

Årlig deler NFI ut 600 millioner offentlige kroner til norske filmprosjekter. Fremover vil også mangfold være et av kriteriene de vurderer i prosjektene de får. Men Berg er tydelig på at han ikke ønsker å pålegge noen å lage filmer med mangfold.

– Kunst og kultur er en fri ytringsform, men dette inngår i vår oppfattelse av hva som er kvalitet, mener han.

Kulturstrøm

  • Fikk Amalie Skram-prisen

    Inghill Johansen ble i går kveld tildelt Amalie Skram-prisen 2019. Amalie Skram-prisen tildeles en norsk, kvinnelig, skjønnlitterær forfatter «som skriver i Amalie Skrams ånd». Tidligere vinnere er blant andre: Liv Køltzow, Eldrid Lunden, Hanne Ørstavik, Tove Nilsen, Merethe Lindstrøm og Vigdis Hjorth.

  • Vil forby navn som Norad og OsloMet

    Kulturminister Trine Skei Grande vil i framtiden forby navn som Norec, Norad, Nkom og OsloMet. Hun mener det er udemokratisk om folk ikke skjønner hva statlige organer driver med, og foreslår å styrke makten til for eksempel Språkrådet i forslaget på ny Språklov (NTB).

    OsloMet-logo
    Foto: Berit Roald / NTB scanpix