Deler ut 600 offentlige millioner i året – refses av Riksrevisjonen for habilitetsproblemer

Riksrevisjonen påpeker «betydelige habilitetsutfordringer» hos Norsk filminstitutt, som deler ut over 600 millioner offentlige kroner i året. Kulturdepartementet stiller ikke strenge nok krav, mener revisjonen.

NFI-direktør Sindre Guldvog

Riksrevisjonen påpeker store mangler hos direktør Sindre Guldvog og Norsk filminstitutt.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Riksrevisjonen mener Norsk filminstitutt mangler rutiner for å sikre habiliteten til menneskene som bestemmer hvor over en tredjedel av instituttets penger havner.

Årlig deler Norsk filminstitutt ut over 600 millioner kroner i offentlige midler. I fjor gikk nær 219 millioner av disse til film- og tv-prosjekter som ble vurdert av instituttets konsulenter, gjennom konsulentordningen, viser NFIs årsrapport.

Nå får ordningen kritikk i Riksrevisjonens årlige revisjon- og kontrollrapport.

– Det er en interessant rapport å lese. Det er ikke mye positivt å si om styringen i NFI sammenlignet med hva som er vanlig ellers i staten, sier riksrevisor Per-Kristian Foss om NFI-rapporten under en pressekonferanse torsdag ettermiddag.

Riksrevisjonen har undersøkt NFI siden i fjor sommer.

Mangler kriterier og habilitetskontroll

Riksrevisjonen mener Filminstituttet er for dårlige til å sikre at konsulentene tar sine avgjørelser på objektivt grunnlag.

Filmer og tv-serier som søker støtte gjennom ordningen, kan selv velge én av hvilke to konsulenter som bedømmer søknaden deres.

Denne valgfrie konsulenten, som gjør vurderinger på kunstnerisk grunnlag, er ansatt på åremål og kommer ofte selv fra produksjonsmiljøet i filmbransjen, påpekes det i rapporten.

Etter Riksrevisjonens vurdering er det betydelige habilitetsutfordringer knyttet til konsulentordningen. (...) Man vurderer i svært liten grad tilfeller der det er forhold mellom søkeren og saksbehandleren som vil kunne redusere tilliten til NFIs saksbehandling, skriver Riksrevisjonen i sin rapport.

Riksrevisjonens kritiserer videre at konsulentene ikke har definerte kvalitetskriterier de må ta stilling til ved tildeling av tilskudd.

– Vurderingene er i stedet avhengig av skjønnsutøvelsen til hver enkelt konsulent, skriver Riksrevisjonen.

Direktør Sindre Guldvog ved NFI sier til NRK at Filminstituttet har gjort endringer i habilietsvurderingen til konsulentordningen.

– NFI har hele tiden foretatt habilitetsvurderinger, og saksbehandlere som er vurdert som inhabile har ikke behandlet søknader, men dokumentasjonen på dette har ikke vært god nok. Vi har nå innført nye rutiner på dette feltet, skriver Guldvog i en e-post.

«Betydelige mangler over hele linja»

Riksrevisjonen påpeker videre i rapporten flere kritikkverdige forhold i virksomhetsstyringen til filminstituttet.

Blant annet trekker Riksrevisjonen frem at:

  • NFI mangler tydelige mål og prioriteringer.
  • Instituttet ikke har god nok internkontroll eller tilstrekkelig styringsinformasjon.
  • Det mangler systemer for å måle resultatene og ressursbruken av millionbeløpene de forvalter hvert år.
  • Forvaltningen av tilskuddene er lite effektiv, og er vanskelig å spore.

– Vi har andekket betydelige mangler over hele linja, kommenterer riksrevisor Foss under torsdagens pressekonferanse.

Riksrevisjonen ved Per-Kristian Foss

– Det er ikke mye positivt å si om styringen i NFI, sier riksrevisor Per Kristian Foss.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Riksrevisjonen gir NFI graderingen «kritikkverdig», som brukes for å karakterisere mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige.

NFI innrømmer at de ikke har vært gode nok til å sikre tids- og ressursbruken sin.

Årsaken er at instituttet de siste årene har opplevd en stor økning i arbeidsoppgaver, og et større antall søknader fra stadig mer komplekse film- og tv-prosjekter.

– Dette har NFI håndtert med stadig lavere driftsbudsjetter. Denne effektiviseringen har ikke blitt målt og dokumentert på detaljnivå, skriver NFI-direktør Guldvog.

Refser Kulturdepartementet for manglende kontroll

Riksrevisjonen retter også kritikk mot Kulturdepartementet, som de mener er for dårlige til å følge opp den interne styringen i NFI.

– Departementet stiller ikke tydelige krav til ressursutnyttelsen i NFI og etterspør heller ikke rapportering om dette, heter det i rapporten fra Riksrevisjonen.

Videre påpeker Riksrevisjonen at Kulturdepartementet mangler informasjon som kan belyse hvorvidt driften av Filminstituttet er effektiv.

Vi er ikke tilfreds med at Riksrevisjonen mener vår oppfølging ikke har vært tett nok når det gjelder NFIs måling av resultater og ressursbruk. Dette fulgte vi opp med virksomheten så snart Riksrevisjonens foreløpige rapport forelå, skriver statssekretær Jan-Christian Kolstø til NRK i en epost.

Til Riksrevisjonen opplyser kulturminister Trine Skei Grande at habilitetsvurderinger blir et obligatorisk sjekkpunkt i NFIs nye saksbehandlingssystem.

Kulturstrøm

  • Nei fra H&M til tekstilarbeidere

    Eierne i H&M har stemt ned til et forslag om å gi overskuddet til underbetalte tekstilarbeidere. Det var organisasjonen Clean Clothes Campaign som sto bak forslaget. – Aksjonærene kunne i det minste ha avkrevd en plan på hvordan de skal leve opp til sin egen levelønnsstrategi, sier Anja Bakken Riise (bildet), leder i Framtiden i våre hender til Melk & Honning. H&M sier de har samme mål, men ulikt syn på veien dit.

    Anja Bakken Riise
    Foto: Arild Sandsvik / NRK
  • Märtha Louise ut mot pressen

    Prinsesse Märtha Louise startet sjaman-foredraget med beskjed til pressen. – Til alle dere i pressen. Dere har et valg i hva dere gjør og skriver. Selv om dere tror det er deres jobb, har dere ennå et valg i hva dere vil, sa prinsesse Märtha Louise.

    Foran en fullsatt sal på 550 tilhørere, ba prinsessen alle som har blitt «en smule irritert» av pressen, som sto foran scenen, om å rekke opp hendene.