Hopp til innhold

Halvparten av nye norske filmer er gamle fortellinger

Halvparten av filmene som ble presentert på den årlige lanseringa av Filmhøsten er oppfølgere eller nyinnspillinger av filmer som allerede finnes.

Den nye Askeladden-filmen er en av høstens oppfølgere

Den nye Askeladden-filmen er en av høstens oppfølgere.

Foto: Maipo film AS / Norsk filmdistribusjon

16 norske filmer skal ha premiere i løpet av høsten. I dag ble de presentert på Filmens hus i Oslo.

Av de 16 filmene er åtte av dem enten oppfølgere av gamle filmer, eller nye filmer som spiller videre på allerede kjente historier.

– Kjente navn som «Askeladden» og «Kaptein Sabeltann» trekker til seg tilskuere, og gir en økonomisk «boost» til norsk filmbransje, og derfor tror jeg det er såpass attraktivt med oppfølgere, sier Vebjørn Enger. Han spiller Askeladden i «Askeladden 2 – I Soria Moria slott».

– Filmer som får folk til å gå på kino er veldig sunt for Film-Norge, og dermed får oppfølgere støtte. Jeg tror det er så enkelt som det, rett og slett, sier Enger til NRK.

Eili Harbo og Vebjørn Enger spiller hovedrollene i den nye Askeladden-filmen

Eili Harbo og Vebjørn Enger spiller hovedrollene i den nye Askeladden-filmen.

Foto: Truls Aagedal / NRK

– Blir dumt å kritisere oppfølgere

Enger mener at det er sunt for norsk filmbransje med en blanding av nye fortellinger og oppfølgere.

– Jeg syns det blir dumt å kritisere folk for oppfølgere. Poenget er å dra norske folk til kino, og norsk filmbransje trenger store kommersielle filmer, og da blir det dumt å kritisere disse filmene for å få støtte fordi de hjelper bransjen, og legger til rette for at man kan lage mindre filmer, sier Enger.

«Askeladden 2» har premiere neste fredag.

Zahid Ali på Filmens hus

Zahid Ali spiller i en av høstens filmer, nyinnspillingen «Swingers».

Foto: NRK

– Et perfekt marked

En annen av filmene som har premiere i høst er komedien «Swingers». Den er en nyinnspilling inspirert av en latvisk film fra 2016, som den deler regissør med.

– Jeg tror at nettopp fordi det er så mange oppfølgere i høst, så er det et perfekt marked for en film som dette, sier komiker Zahid Ali.

Ali spiller en av de sentrale hovedrollene i filmen.

– I tillegg er det veldig mye historiske filmer, der det ikke er plass til noen mørke mennesker. Jeg kunne godt tenke meg å være med i «Konges nei» eller «Kon Tiki» eller noen av de filmene der. Men det må filmer som denne til for at sånne som meg kan være med, sier Ali.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober