Du trodde kanskje at Språkrådet hadde nedsatt en jury, som tygget litt på alternativene, før flertallet samlet seg om en vinner. Slik er det ikke. Et dataprogram leter fram nye ord fra et stor mengde aviser og kommer så opp med en liste som er veldig mye lengre enn 10 ord. Ut fra denne lista starter juryen arbeidet med å avgrense kandidatene til 10 ord:
Her er hele lista over ord som Språkrådet mener har satt avtrykk i det norske språket i 2018.
- 1. skjebnelandsmøte
- 2. grottegutt
- 3. sosionomisere
- 4. plogging
- 5. fattigdomslykke
- 6. matredder
- 7. videoassistert dømming
- 8. slitertillegg
- 9. påvirker
- 10. gladbobler
Ordene er hentet fra ulike områder av samfunnslivet, men det er viktig at de er aktuelle, mye brukt, er levedyktige og har god språklig kvalitet.
Dagfinn Rødningen er seniorrådgiver i Språkrådet
Foto: Moment Studio– Årets vinnerord, skjebnelandsmøte, er godt. Det har vært på alles lepper denne høsten, sier Dagfinn Rødningen, seniorrådgiver i Språkrådet. Men han liker også nummer to på listen.
Fortettet ord
– Grottegutt er et fortettet ord som sier veldig mye om hendelsen. 12 gutter og treneren deres ble stengt inne i en grotte i Thailand. Hele verden fulgte med, og vi er sikre på at ordet får folk til å tenke seg tilbake, sier Rødningen.
Noen av ordene trenger kanskje nærmere forklaring. På tredje pallplass finner vi «sosionomisere».
– Det er et ord som henger sammen med sosionomer, og som handler om å stryke kriminelle litt medhårs. Det blir ofte brukt i debatter om kriminalpolitikk, sier Rødningen.
Miljø er viktig
To ord viser at miljøspørsmål stadig er viktige. «Plogging» betyr å jogge samtidig som man plukker søppel, en «matredder» tar for seg av mat som er for god til å kastes.
Rødningen i Språkrådet liker også ordet «slitertillegg».
– Det etterlater ingen tvil om hvem som skal nyte godt av lønnstillegget, nemlig sliterne, sier han.
Unngå engelsk
Ett av de språklige kriteriene Språkrådet legger til grunn for kandidatene til årets ord, er at de passer inn i et norsk orddanningsmønster, og for eksempel kan gli inn i det norske bøyingssystemet. Det gjør at det ikke er så mange engelske lånord som når opp i konkurransen.
Derfor kan det kanskje glede noen at «influenser» er i ferd med å bli utkonkurrert av nummer 9 på listen, «påvirker» om folk som påvirker samfunnet og ytrer sine meninger i blogger og på sosiale medier.
Både seniorrådgiveren og seierherrene på KrF-kontoret liker ordet «gladbobler» , som ble brukt av Forsvaret for å feire høstens militærøvelse. Mange mente at det var unødvendig å skape underholdning av krigsøvelser.
Knut Arild Hareide har sin egen tolkning:
– Jeg var i gladbobla da jeg en stund trodde jeg skulle vinne valget om KrFs veivalg, sier han. Hans motstander på skjebnelandsmøtet til KrF, nestleder Kjell Ingolf Ropstad, liker godt ordet «videoassistert dømming», som ble brukt som et hjelpemiddel for dommeren under VM i fotball.
– Men vi skal kanskje være glade for at vi ikke hadde det under skjebnelandsmøtet i høst, er de to enige om.
