Fem tips som begrenser matsvinnet ditt

– Bare i Norge kaster vi hvert år mat som kunne mettet 800 000 mager.

Dette sier Mette Nygård Havre, som etter flere års arbeid som kommunikasjonssjef for BIR så seg lei av alt matsvinnet hun var vitne til.

– Jeg fant hele laksepakker, pølsepakker, kremfløte. Utrolig mye spisbar mat som bare hadde blitt kastet. Det gjorde noe med meg, sier Havre.

Under navnet @spisoppmaten på Instagram forsøker Havre å inspirere sine nesten 35 000 følgere til å redusere matsvinnet sitt, og bli det hun omtaler som en matredder.

Her er hennes tips til hvordan du kan bli en matredder:

1. Bruk sansene dine

Lukt, smak og se. Stol mer på sansene dine enn på datoen som står skrevet på emballasjen.

– I Norge er det veldig mange som har datoskrekk. Vi hadde en melk som var 41 dager på overtid. Den hadde blitt sur, men vi klarte å redde den ved å bruke den i vaffelrøre, og vaflene ble supergode, sier Havre.

Havre mener at datofrykten er veldig overvurdert av mange nordmenn.

– Folk er livredd for å bli syk. De har en idé om at hvis man drikker melk som har gått litt ut på dato blir man dårlig i magen, men det gjør man ikke. Matsikkerheten i Norge er veldig stor. Nortura sier for eksempel at et egg som er et halvt år over datomerking fremdeles kan spises, sier Havre.

» Les også: Ny rapport: – Færre kaster mat på grunn av dato

2. Ha kontroll på kjøleskapet

Skaff deg god oversikt over hva du har i skapet, og hvor lenge det har vært der.

– Da kan man få en a-ha-opplevelse, forteller matredderen.

– Det viktigste kanskje er at jeg har en egen hylle hvor det står "Må spises snart." Der har jeg en del rester, en del skåler, en kyllingfilet. Og så har jeg skrevet dato på boksen, så vet jeg at det var i går jeg satt dette i kjøleskapet, sier Havre.

Men også de tekniske detaljene om det kjølige skapet kan det være lurt å vite noe om.

– Det er viktig å vite hvilken temperatur man har i kjøleskapet. For at maten skal holde seg best bør temperaturen ligge på mellom 2–4 grader. Et lite tips er å sette en måler i kjøleskapet og sjekke om det er riktig temperatur inni der, sier Havre.

3. Bruk fryseren smart

Ikke kast restene i søppelet, kast dem inn i fryseboksen!

Mange matvarer kan ligge nedfrosset i lange perioder uten å bli dårlig. Ifølge matprat.no kan for eksempel mager fisk, spekemat eller svinekjøtt klare seg fint i opp mot et halvt år.

– Hvis du er skeptisk til å ha kjøtt liggende lenge i kjøleskapet er et enkelt tips å steke opp kjøttdeig og legge det i frysen, sier Havre.

Havre har også funnet kreative løsninger til nedfrysing av andre produkter.

– Før sommeren i år hadde vi en del urter liggende. Da fant jeg frem et isbitbrett, klippet opp noen urter og la dem i formene med olje over. Det ble oljebiter i stedet for isbiter, og de fungerer perfekt til gryter og sauser, sier Havre.

4. Alliér deg med andre

Har du mat du ikke får spist? La noen andre redde den!

– Jeg spør alltid mine foreldre om de kan redde maten fra kjøleskapet mitt, sier hun.

Mye mat kan unngå turen til søppelspannet hvis det i stedet får skifte eier på riktig tidspunkt.

– Kanskje det hadde vært litt gøy hvis vi kunne banke på til naboen og si: "Her har jeg et bærenett med god mat. Vi skal på ferie, vil du redde maten?" men det sitter litt langt inne. Jeg tror vi skal tenke litt på det og la det modne litt her i Norge, så kan vi bli enda flinkere til å dele mat med hverandre, sier Havre.

5. Tenk før du kjøper

Ikke dra på butikken før du vet hva du egentlig har i matskapet.

I en kartleggingsrapport (ekstern lenke) fremlagt av Matvett og Østfoldsforskning kom det frem at vi bruker handlelister mindre enn før, og at vi har dårligere oversikt over hvor mye som trengs å kjøpes inn.

– Jeg tror veldig mange sliter med handlingen. Noen liker å handle hver dag, mens andre liker å lage en ukeliste og planlegge. Det viktigste er å ikke kjøpe altfor mye, og å ha oversikt over hva du har, forteller Havre.

Hun vil også slå et slag for de single bananene der ute.

– Et godt matredder-tips er å se etter bananene som ligger alene. Vi kaster 60 000 bananer i Norge hver eneste dag, og den store grunnen er at mange som tar en klase med bananer, knekker av en banan og lar den ligge igjen. Da kjøper ingen den ene. Der kan vi ha øynene åpne og ta den single bananen, avslutter Havre.

» Hvor mye kan du om matsvinnet i Norge? Test deg selv her!