– Det er viktig å vise at dette er en frykt mange unge i Norge lever med. Gjennom researchen vi har gjort til serien, vet vi at dette er en snakkis blant ungdom i flere innvandringsmiljøer, sier Nora Ibrahim.
Ibrahim er produsent for NRKs nye ungdomsserie «17», som tar for seg livet til ungdommer oppvokst i Groruddalen i Oslo.
Dette er første gang koranskoler og «rehabiliteringsreiser» tas opp i en norsk TV-serie.
Hovedpersonen i serien, norsk-somaliske «Abdi», lever en forhåndsvis bekymringsløs hverdag, preget av venner, skole, jenter og noen småkriminelle handlinger, til tross for at moren er misfornøyd med ham hjemme.
Men i de siste episodene blir det tydelig at «Abdi» føler at moren ikke oppfører seg som normalt, og han innhentes av en frykt for å skulle bli sendt bort fra Norge.
– Flere vi har snakket med under researchen har opplevd å kjenne noen som har vært borte eller på reise, og for eksempel ikke kommet tilbake fra sommerferie, sier Ibrahim.
SE VIDEO: Se trailer for serien,
Har sett dårlig kommunikasjon mellom barn og foreldre
Siden mai i fjor har NRK hatt en rekke avsløringer rundt koranskoler i Somalia. Norske ungdommer forteller at de har blitt sperret inne, lenket fast og slått på disse skolene.
Arbeidet med serien startet allerede høsten 2017, og Ibrahim påpeker at de gjennom researchen ser at koranskoler er noe foreldrene kan se som en siste utvei.
Ungdom kan også sendes på en såkalt «rehabiliteringsreise», der hensikten er at ungdommene skal bli bedre mennesker, forteller hun.
– Hvor virkelighetsnær er «Abdis» frykt i serien?
– Vi treffer nok ikke på alt, men vi håper å treffe på noe. Vi har gjort enormt mye research, og det viktigste vi har gjort til nå er å prøve å speile denne frykten. Vi har hørt at flere har fått koranskoler som en trussel fra foreldrene uten at det ligger noe i det, sier Ibrahim.
FULL TAVLE: Produsent Nora Ibrahim har travle dager med serien «17», som hun sier forsøker å speile livet til ungdommer som ellers ikke omtales så mye i media.
Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRKI serien er det tydelig dårlig kommunikasjon mellom «Abdi» og moren. Han vil ha friere tøyler, mens hun ønsker at han skal være mer hjemme. Forholdet mellom barn og foreldre er noe serieskaperne har ønsket å tematisere.
– Jeg håper denne serien skal gjøre noe med måten foreldre og barn snakker sammen på. Vi har sett at det kan være lite kommunikasjon mellom dem, og vi vil derfor gi noen verktøy til unge for hvordan de kan ta opp denne frykten og følelsene, sier Ibrahim.
Ordet «koranskole» nevnes ikke med ord i serien. Dette sier Ibrahim er for å understreke at det er vanskelig å snakke om.
– Dette er en subjektiv historie hvor vi følger Abdi, og vi tematiserer hans største frykt. Han bærer det inni seg uten å dele det, så derfor blir det heller ikke sagt, sier produsenten.
Mener det skaper mer åpenhet
Inger Marie Holm har tidligere fullført en doktoravhandling ved UiT Norges Arktiske Universitet om somaliere i Norge. Fokuset var da på relasjoner mellom somaliske foreldre og lærere ved norske skoler.
Hun har tidligere uttalt til NRK at hun tror somaliske foreldre ser på koranskoler som en siste utvei, og at de tror det er beste for sine barn i en vanskelig situasjon.
Hun er glad for at temaet nå tas opp i en serie.
MER INFORMASJON: Forsker Inger Marie Holm mener fokuset på koranskoler i serien kan bidra til å opplyse mer rundt temaet, og at fordommene som at «alle koranskoler driver med tortur», kan viskes ut.
Foto: PRIVAT– Dette er veldig bra på flere måter. Både for å belyse hvordan forholdet mellom barn og foreldre kan være vanskelig, som også kan vise hvorfor noen foreldre kan vurdere dette. I tillegg kan det vise hvordan koranskoler også er forskjellige, sier Holm, og sikter til at ikke alle koranskoler driver med tortur – som ofte er de som omtales i media.
Gjennom forskningen har Holm fått nye hjelp til tolkning og research av norsk-somaliske Mawlid Abdi. Han tror også serien kan gi et realistiske bilde på hvordan en norsk-somalisk familie har det.
– Dette er ungdommer som kan være på kanten med loven, og det kan være tøft for foreldre som kanskje ikke vet så mye om samfunnet, sier Abdi.
– Samtidig er det nok flere av oss som får mulighet til å tenke over egne holdninger og oppfatninger rundt temaet på en ny måte. Mange nordmenn kjenner ikke til forholdene i realiteten, sier Holm.
