Hadia Tajik: Dagbøter til foreldre som sender barn på koranskole

En 11 år gammel gutt klarer å sende en melding til en han stoler på i Norge. «Jeg er i Somalia jeg trenger hjelp».

Ifølge gutten var han etterlatt i Somalia, og gikk på en koranskole. NRK har ikke klart å spore hvor han er nå. Det har heller ikke venner og kjente i den norske byen der han bodde, som er bekymret for gutten.

– Rett og slett gift for integreringen

Dette er bare en av flere historier NRK har fortalt de siste ukene, og som nå fører til reaksjoner i det største regjeringspartiet.

– Dette er sterke saker. Det er potensielt frihetsberøvelse, det er omsorgssvikt, det er unger som blir satt i en ekstremt vanskelig situasjon, sier Hadia Tajik, som er justispolitisk talsperson.

Integreringspolitisk talsperson Lene Vågslid er enig.

– Jeg mener dette er et eksempel på at vi ikke har lyktes med integreringspolitikken på noen områder. Denne praksisen er rett og slett gift for integreringen, sier hun.

Tajik mener verktøyene vi har i dag ikke er gode nok. Hverken for å hindre at unge blir utsatt for dette, og for å hjelpe de som allerede er blitt rammet.

– Det er grunn til å tro at det er betydelige mørketall, og at mange lider denne skjebnen uten at verken barnevern eller politi i Norge er kjent med det. Det kan vi som samfunn rett og slett ikke leve med, sier Tajik.

– Vi må få flere av disse sakene inn i straffesporet

NRK har fortalt at det er rekordmange barn og unge som ber den norske ambassaden i Kenya om hjelp til å komme hjem fordi de er ufrivillig etterlatt. Alle sakene dreier seg om norsk-somaliske barn og unge.

I 2023 var det 99 barn og unge som ambassaden i Kenya mente var ufrivillig etterlatt i utlandet.

NRK har også fortalt at svært få foreldre er etterforsket og dømt for å ha etterlatt barna sine ufrivillig i utlandet.

Tajik sier det er urovekkende, til tross for at det kan være snakk om frihetsberøvelse og grove overgrep.

– Vi må få flere av disse sakene inn i straffesporet der hvor de hører hjemme, dette vil også ha en preventiv virkning. I tillegg mener jeg vi må vurdere lovendringer som også gjør det straffbart å planlegge å sende barna sine på denne typen ufrivillige utenlandsopphold, sier Tajik.

– De opplever seg sviktet av sine nærmeste

Men hva skjer med de som kommer hjem fra ufrivillig opphold i utlandet? Uteseksjonen i Oslo, som hjelper unge som sliter med sosiale problemer og rus, bistår noen av dem på gata i Oslo.

– De opplever seg sviktet av foreldrene sine som kanskje har løyet om hvorfor de har reist et sted, og løyet om hvor lenge de skal være der, sier Stine Marit Sundsbø Hollerud.

Hun er teamleder i Uteseksjonen, som hører til Velferdsetaten i Oslo kommune.

– Noen har opplevd helt grusomme ting der de har vært. De har blitt utsatt for vold og avstraffelser som preger dem veldig, og som er vanskelig å håndtere i ettertid, sier hun.

Teamlederen i Uteseksjonen sier at de ser at problemene de hadde før de ble sendt ut, ofte blir større og vanskeligere å håndtere når de kommer hjem igjen.

Hun sier de som blir ufrivillig etterlatt går glipp av viktige år på skole og et nettverk, som gjør at man lett havner utenfor når man er tilbake i Norge igjen.

– For de som strevde med rus eller tilknytning til kriminelle miljøer, så ser vi at de problemene ofte bare eskalerer og blir større når de kommer tilbake. De har en masse vonde opplevelser med seg og en sårhet som er et resultat av det de har opplevd ute, sier Stine Marit Sundsbø Hollerud.

Noe av grunnen til at norsk-somaliske foreldre sender egne barn på disiplineringsopphold i Kenya og Somalia, kan være at ungene har vært i kontakt med kriminelle miljøer. Dette forteller NRKs kilder, blant andre Sahfana Ali Mubarak, spesialutsending for integrering ved den norske ambassaden i Kenya.

Integreringspolitisk talsperson Lene Vågslid i Arbeiderpartiet er svært opptatt av å sikre at de unge får oppfølging når de kommer hjem, slik at de ikke ender i utenforskap og kriminalitet.

– Vi må sikre at de som kommer hjem har en plass å bo, og at de får den oppfølgingen de trenger, sier Vågslid.

Regjeringen har nylig satt i gang en prøveordning med bo- og støttetilbud for personer som returnerer fra ufrivillige utenlandsopphold.

– Målet må være å få på plass en permanent ordning som ivaretar denne gruppen bedre enn i dag, sier Vågslid.

– Trekk i barnetrygden

Hadia Tajik mener det også vil være forebyggende hvis foreldre vet at de risikerer å bli økonomisk straffet hvis de sender barn på slike opphold i utlandet.

– Derfor vil vi endre loven slik at foreldre som systematisk og bevisst hindrer sine barn pliktig grunnskoleopplæring, sanksjoneres økonomisk gjennom dagbøter og trekk i barnetrygden for hele perioden barnet har udokumentert skolefravær, sier Tajik til NRK.

NRK avslørte koranskoler i Somalia og Kenya i 2017, og sakene fikk stor oppmerksomhet. Nå viser NRKs avsløringer de siste ukene at mye ser ut til være ved det samme.

– Hvilket ansvar har Arbeiderpartiet for at dette fortsatt åpenbart er et stort problem?

– Alle partier som har sittet i regjering og vært med på å styre dette landet, har selvfølgelig ansvar for den situasjonen som vi nå fortsatt er i, sier Hadia Tajik.

.