Festival-fellesskapet er tilbake på Træna: – Musikk er så magisk, det er så ekte

Trænafestivalens slagord «Out of space, Out of time» har sjeldent vært så treffende som i 2021.

Her, på øyene langt til havs er man som i en annen verden. I år mer enn noen gang føles også festivalen som et smutthull i universet der folk kan komme sammen og oppleve musikk og minner sammen igjen, helt uten tanke for hva som skjer utenfor naturperlen på Helgelandskysten.

– Du går om bord i båten og så er det som å åpne skapdørene til Narnia. Du kommer ute her og det er en helt annen verden. Det er ganske magisk, sier Fay Wildhagen.

Hun har den store æren og ansvaret å spille i den storslagne grotten Kirkhelleren under Trænafestival, og innrømmer at hun ikke har øvd så mye før en konsert siden ungdomsskolen.

Vil finne tilbake til musikken

– Jeg har vært livredd for å være ute av trening og ikke være bra nok når vi først kommer tilbake. Alle sier sånn: Folk er jo bare sultne på konsert og musikk. Men man vil jo møte, ikke bare publikums, men sine egne forventninger og, forteller Fay. Med tid til å stoppe opp under pandemien har hun kjent på usikkerhet. Fay håper Træna-konserten kan bli et steg på veien tilbake til kjernen av det hun driver med – musikken.

– Det er klart at tvilen har nådd meg i denne perioden der det har vært helt stille. Kanskje dette kan være en magisk åpning for meg og til å bli mer venn med det jeg holder på med, og finne tilbake til hvorfor man begynte med dette her, tenker hun.

Fay forteller at henne visjon videre er å samle folk i musikken og øyeblikket.

– Når folk kommer sammen i musikk, det fellesskapet, det er min store misjon i musikken. Det er da det blir stort. Å tørre å gå inn i musikken og være der og gi slipp på bekymringer og ansvar og bare leve i musikken. Jo mer man gir slipp på omverdenen jo bedre klarer man å skape noe sammen. Musikk er så magisk, det er så ekte.

– Her skjønner man ikke bare hvem man er, men hva som er viktig for en og jeg kjenner det er så godt å spille musikk, deler Fay senere med publikum til stormende applaus.

– Så glad for å se artister

Det er fantastisk å være her, jeg er veldig glad for å være tilbake, sier Marcus Leander Åsvang (22).

Han har vært på Trænafestivalen flere ganger før, og har savnet fellesskapet man får når festivalen inntar øya. Som lokal fra Sandnessjøen føler han på mange måter et eierskap til Trænafestivalen, og sammen med hele vennegjengen var han i år mer enn klar for å ta tilbake festivalfølelsen.

– Jeg er så glad for at jeg kan se artister igjen, det har jeg savnet veldig. Årets festival gikk over all forventning, det er helt vilt. Du står der og du ser faktisk de som synger foran deg, det er nydelig, sier Marcus.

– Hva har vært den største konsertopplevelsen?

– Det må definitivt være Fay Wildhagen i Kirkhelleren. Hun spilte helt fantastisk, og Kirkhelleren må jo være et av verdens fineste konsertlokaler. Det ble jo bare en stor opplevelse rett og slett.

Å kunne være sammen med folk på konsert har vært stor for Marcus.

– I over ett år så har man vært vant til at man må holde meteren, man må holde distanse. Plutselig er man her og det er ikke så nøye fordi vi er i samme kohort. Jeg har blitt kjent med masse folk jeg ikke kjenner, og bare følt på en fantastisk stemning.

– En ære å få spille her

– Jeg tror det er et veldig takknemlig publikum som er glade for å få være til stede i det hele tatt. Mye bunner nok i den takknemligheten – folk er bare glade for å være ute igjen, tenker Tix.

Andreas Haukeland, eller Tix som han er kjent som, forteller NRK at det har vært en tilvenningsprosess å skulle spille konserter igjen. Etter et år det blir vanskelig å toppe - med førsteplasser i fleng, MGP-seier og Spellemannspris, så er Andreas likevel både klar og nervøs for å skulle møte fansen der de er igjen.

– Alt dette her begynte jo etter jeg ble annonsert som Norge største artist på Spotify. Da kan det ikke bli så mye større.

– Så det neste store du skal gjøre er å spille på Træna?

– Ja, men faktisk. Jeg blir litt overrasket når folk forventer at jeg bare skal spille for 10 000 mennesker hele tiden. Det er klart jeg gjør det, men handler i bunn og grunn om å lage musikk for og til folket, og å være til stede. Noen budskaper er lettere å få frem til en stor folkemengde, men plutselig så spaserer jeg inn i en ungdomsklubb med 20 kids fordi det kan være riktig og viktig å gjøre. Trænafestivalen er også det – viktig. Det er en ære å få spille her. Det er ganske annerledes enn de jeg pleier å gjøre, forteller Tix.

Lager musikk for folket

For en artist som kanskje mer enn noen har satt lydsporet til karantenetid og pandemi, så er det ekstra spesielt å skulle ut å møte menneskene som det siste året har hørt musikken hans.

– Mottoet jeg lever etter er at jeg lager musikk til og for folket, ikke for musikkbransjen, sier Andreas. Han tror folk har vært mye mer mottakelige og åpne under pandemien, både for musikken hans, men også budskapet han ønsker å gi.

– Budskapene mine handler rett og slett om tilstedeværelse og bevisstgjøring rundt temaer som er vanskelig å snakke om. Det er ingen som forteller deg om dette med mental helse før du sliter selv, sier han.

Les også: – Jo større Tix ble, jo mer visnet Andreas

Å kunne møte folk som har blitt truffet av dette har en spesiell verdi for Tix.

– Jeg merker jo, til og med når jeg besøker Træna, at jeg blir tilnærmet av innbyggere herfra. Her bor det ikke mange mennesker. Selv her så er det allerede mange som har kommet bort og fortalt at de har gått gjennom tunge tider i livet og har hatt utfordringer som har vært vanskelig å prate med folk om. De finner trøst og motivasjon i mye av det jeg har prøvd å formidle den siste tiden. Det er sterkt.

Træna er kjent som en naturskjønn festival, men det er ikke omgivelsene som er viktigst for Andreas.

– For å være ærlig så driter jeg litt i den naturen her, jeg tenker mest på menneskene som er her. Alle snakker om naturen her og ja den er fin den. Men, jeg har sett natur før, jeg har ikke sett de menneskene her, så det er de jeg gleder meg til å se.

Litt redd for småtøffe nordlendinger

Kapteinen skulle ha sin festivalsommer-debut i 2020, så han er mildt sagt fornøyd med å endelig kunne komme i gang.

– Dette er faktisk den første og største festivalen jeg har spilt på. Det er helt rått, forteller Kjell Øverland (23) alias Kapteinen, som har gledet seg lenge til å komme til Træna, en festival han ble booket til alt i 2019.

– Når det kommer til det menneskelige å være i kontakt med natur og kjenne på vær og vind, det er noe du kjenner godt på her ute. Det er godt å komme hit.

Det er likevel en ting som bekymrer han med å være langt nord.

– Her er det jo ekte kapteiner, og jeg går rundt og tar navnet som gimmick. Jeg blir litt ydmyk og er redd det skal komme en småtøff nordlending og spørre hvorfor jeg heter det jeg heter, om jeg kan fiske og om jeg noen gang har satt foten på en båt, ler Kjell.

– Jeg er jo kanskje ikke så båtvant og tøff egentlig. Jeg føler meg litt truet i rollen som kaptein, sier han, og forteller at navnet kommer fra et tidligere band han hadde under navnet Kjells glade rockeband. Som kaptein for bandet var den selvsagte tittelen Kaptein Kjell, et navn som ble forkortet da han til slutt gikk sin egen vei med musikken.

– Er det lov å være kaptein uten båtlappen?

Jeg burde egentlig få ordnet det, innrømmer Kapteinen.

Debuterer på Træna

Nykommeren Fijitrip gjorde sin første konsert som soloartist konsert på Træna, Alta-væringen kunne ikke tenke seg et mer perfekt sted å skulle debutere.

– Det gikk jo kjempebra, selv om jeg hadde litt nerver. Jeg er glad for mottakelsen, og det var veldig artig å se folk som sang med og danset med meg.

Simon Heitmann Olsen (20) som Fijitrip egentlig heter tror kanskje musikken deres krever litt mer av folk.

– Jeg synes det var bra publikum. Det var de som ville investere litt mer og ville se noe rart og nytt. Jeg føler at et jeg gjør kanskje er litt ukonvensjonelt, så det føles som de som skal være der må investere litt mer i opplevelsen.

Les også: Simon (20) hadde ingen plan etter videregående. Så tok USA kontakt.

Fijitrip har flyttet til Oslo og forteller at de savner den nordnorske naturen.

– Naturen er en stor del av meg og det jeg gjør. Jeg er veldig glad i å bruke elementer fra naturen i kunsten min, ikke bare når jeg lager musikk, men også i det visuelle, tar jeg bilder av himmelen og blomster jeg kan bruke.

– Jeg er glad i verden og jorda. Jeg ser på meg selv som en klimaaktivist, og prøver å ha hjerte på rette sted. Hvis jeg kaster noe, kaster jeg det ikke på bakken. Alle de små tingene man kan gjøre, det er viktig for meg.

Simon forteller at brannen i Mexicogolfen kom betimelig med tanke på musikken hans. Låten «The End (World on Fire)» passet ikke bare for godt, men ble også åpningsnummeret på Fijitrips konsert på Trænafestivalen.

– Det føles fint å synge, og stå å se på masse fine folk og fin natur og bare føle på den verden vi har. Det er jo lov å føle at det kanskje går under, det betyr jo ikke at det er sant, men det er fint å ha noe å holde fast på.

Vil du se mer fra Trænafestivalen? Sjekk Festivalsommer i NRK TV, eller på NRK 1 mandager 19:45.