Bak scenen titter seks gutter utover.

For ett år siden var publikumet til gutta Tigergutt101 fra Nøtterøy kun på TikTok.

Nå står sekstetten på hjemmebane på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg.

Gruppa er ikke alene på toppen.

På den norske topplista akkurat nå kan man telle ni låter av guttegrupper i sjangeren festmusikk. Ti om du regner med Kjartan Lauritzen sin russeinspirerte låt «Badebussen». Elleve om du teller med dagens nummer én: pop-raplåten «24/7» av Rakkere.

Når ble én av fire låter på topplista «russelåter»?

Den norske eurodancen

– Post-covid var det et oppsving i norsk festmusikk. Vi fikk en inderlig trang til å få ut energi, sier musikkprofil, produsent og programleder Christine Dancke.

– Mange trodde det skulle vare ett halvt til ett år etter covid, også skulle ting gå tilbake til "normalen".

Men bølgen har fortsatt å skylle over oss, forteller hun.

Likevel oppsto ikke russemusikkens popularitet i et vakuum under innestengte dager og hjemmekontor.

– Festmusikk er en bred sjanger i norsk pop som har vokst frem de siste 10-20 årene. Den kjennetegnes av høyt energinivå og drivende rytme.

Det sier Ulrik Haug. Han er fagansvarlig for temaet festmusikk i Store norske leksikon.

Haug forteller at grunnlaget for den særnorske festmusikken ble lagt før årtusenskiftet og ble importert fra kontinentet i form av eurodance.

– I kombinasjon med de norske dancebandene og 1990-tallets poprap ble det etter hvert til en egen sjanger.

– Da DJ Broiler startet på begynnelsen av 2010-tallet var det en slags norsk variant over eurodance, sier han.

I kveld er det lov å være PK

Men et gjennombrudd for den norske festmusikken lot vente på seg. I midten av 2010-tallet stormer festmusikkens konge frem: TIX.

Drøye tekster. Russereferanser. Og en distinkt lyd som hos det norske folk regnes som en egen sjanger: russemusikken.

Ikke bare russeartister lot seg inspirere av «russekongen» fra Bærum.

– Marcus og Martinus begynte å lage litt festmusikk. Mads Hansen lagde litt festmusikk. Vidar Villa lagde litt festmusikk, forklarer Haug.

Inspirasjonen gikk også den andre veien, tidlig 2020-tallet.

Russeartistene begynte å sikte seg på et bredere publikum. Bussnavn er tatt bort fra tittelen. Tekstene er ikke like drøye som få år før. Og låtene har kanskje ikke noe med russ å gjøre i det hele tatt.

• I 2022 tok P3 tempen på den gryende sjangeren, ala russemusikk uten russ.

– Listepop ligner rett og slett mer på russemusikk i dag. Og russemusikk ligner mer på listepop, sier Haug.

Christine Dancke er enig.

– Russemusikken har blitt mer mangfoldig. Men den er og blitt mer lik popmusikk, sier hun.

– Men hvorfor er det bare guttegruppene som danser på bordet?

– Jeg tror jo gutter slipper billigere unna med det meste, også dette, sier Dancke.

– Er du med kompisgjengen er nok terskelen litt lavere for alt mulig rart. Men er du er en kvinne eller jente som er alene så er det kanskje ikke det første du tenker å lage en låt om å ligge med menn mens du snorter «cola», på en måte.

Svensketoppen

Tilbake blant rosa cowboyhatter og allsang på Slottsfjellfestivalen finner vi firkløveren Golfklubb fra Asker.

På Spotify sin svenske top 200 ukeliste har SOLDAT RMX med Golfklubb og svenske VC BARRE ligget i 20 uker.

Og det er på svensk Spotify gutta har godt selskap. Av andre nordmenn.

«Bærum Bitches» (Mannschaft) av Søte og Rare Gutter. «Viva La Vida», «Rikerud» og «Mythos» av Soppgirobygget. «Jeg vil ha (Parlamentet)» av Fjellrev. Den svenske låta «FREAKY» av nordmannen Ringnes-Ronny.

Og ... TIX?

TIX sin «Sjeiken 2015» ligger på 140 plass på Svensk Spotify sin ukeliste. Den blir spilt av nesten 180.000 ganger ukentlig av svenske lyttere på strømmetjenesten.

Nordisk guilty pleasure

– Én av grunnene til at norsk russemusikk får fart i Sverige nå er takket være strømmetjenestene, sosiale medier og virale topplister, forklarer Torbjörn Ek.

Han er musikkjournalist i Aftonbladet og en fast Eurovision-ekspert i svensk media.

Ek forteller at den svenske interessen for norsk festmusikk begynte smått da dramaserien SKAM kom i 2015.

– Da la flere svensker merke til den norske russekulturen. Med det også russemusikken.

Ek forklarer at låter som TIX sin «Sjeiken 2015» har høstet en kultstatus også i Sverige siden den gang, derav de høye lyttertallene selv i dag.

– Det er låter som man fortsetter å lytte til selv om de musikalsk kjennes litt utdaterte.

Men omtrent samtidig som at TIX og Nooras «Wilhelm!» surret på norske og svenske hjerner rundt 2015-2016, våknet også en ny sjanger i Sverige, fortsetter Ek.

EPA-dunken.

– EPA-dunk er ganske lik russemusikken. Den kobles til EPA-traktorer og har fokus på fest, drikke, sex og råning. Og har innslag av samme misogynistiske kvinnesyn som en del av russemusikken har blitt kritisert for, sier Ek.

I fjor argumenterte TIX til P3 for at EPA-dunken mer eller mindre har vokst fram på grunn av den norske russemusikken. Ek forteller at sjangerne får drahjelp av hverandre.

– EPA-dunken kom seg inn på svenske topplister. Den norske festmusikken ble nok litt med på den bølgen, forteller Ek.

Men på svenske offisielle topplister om dagen ligger verken særlig mye EPA-dunk eller norske russelåter. Det er på strømmetjenesten Spotify festen regjerer.

– Dette har med at strømmetjenestene har et mer begrenset aldersspenn blant lytterne sammenlignet med de som lytter på radio for eksempel, som får utslag på topplistene, forklarer Ek.

Det er altså, kanskje ikke overraskende, unge svensker som hører på norsk russemusikk.

Og det gjør de mye, forteller Ek.

– Det er derfor vi kan se at disse låtene får millioner av streams men kanskje bare av noen hundre tusen lyttere.

Sverige først, verden neste

Christine Dancke har god tro på at russelåtene vil fortsette å regjere på norske topplister. Kanskje til og med utenfor Norges og Sveriges grenser.

– Det er sjanger som er lett å like. Jeg tror veldig mange av disse artistene sitter på en meloditeft som er veldig unik.

– I tillegg så er jo lyden av norsk festmusikk ganske distinkt. Den høres annerledes ut enn mye av populærmusikken i dag, sier Dancke.

Torbjörn Ek i Aftonbladet er derimot usikker på om norsk russemusikk har hatt sin storhetstid på svenske hitlister.

Han tror nemlig EPA-dunken har hatt sin «peak».

– Men kommer det en ny hit i stil med FRÖKEN SNUSK sin «RID MIG SOM EN DALAHÄST» eller Hooja sin «Banan Melon Kiwi & Citron», da er ikke EPA-dunkens tid forbi. Og da kommer også russemusikken å fortsette att leva i Sverige.

Gutta i Golfklubb tror tvert imot at det er nordmennene som er lei russemusikken og at en ny appetitt for festmusikk er vekket i Sverige.

Men starten til suksessen deres, russen, har de gått vekk fra i sine nyere låter. I likhet med mange andre tidligere russeartister.

– Ja, vi lager ikke russelåter lenger, sier produsent Ludvik Haug gjennom sotede solbriller.

– Men party skal det bli!