Slik var bok-året for fem norske forfattere

En debutant, en fantasyforfatter, en prisvinner, en multitaskende skuespiller og en pris-nominert forfatter oppsummerer året. Hvilken bok likte de best selv, og hvordan var året som gikk for dem som forfattere?

Norrøn fantasy-favoritt

Fantasyforfatter Siri Pettersen har skrevet den kritikerroste fantasyserien «Ravneringene». På tre år har hun vært nominert hele tre ganger til Bokhandlerprisen.

Selv anbefaler hun den første boken i Ørjan Nordhus Karlssons science fiction-serie, «Huset mellom natt og dag». Handlingen foregår i en dyster framtid der Jorden er delt opp i enklaver for de rikeste, mens mesteparten av befolkningen bor i falleferdige byer.

– Det er glitrende science fiction som man ikke skulle tro var mulig å oppdrive. Jeg fikk de samme vibbene som første gang jeg så filmen «Blade Runner», sier Siri Pettersen.

Hun forteller at boken har fått henne til å tenke på hva det vil si å være menneske og å være menneskelig.

– Det er fordi han beveger seg i grenseland mellom apper som du installerer for å forsterke dine egenskaper. Han beveger seg i grenseland for hva som er mekanisk og hva som er menneskelig.

– Surrealistisk

Året som forfatter har vært nok et surrealistisk år, forteller Pettersen.

– Det har gått forferdelig fort. Det har vært tre bøker, tre år på rad. Det er helt absurd. Det er helt vilt, sier hun.

Nå foreligger det planer om å filmatisere bøkene.

– Det er veldig, veldig hyggelig, inspirerende og motiverende, sier Pettersen.

– Å skrive har vært som ferie

Gine Cornelia Pedersen fikk karakteristikken en røffere dame enn Ibsens Solveig , med boken «Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos» i høst. Da hadde hun gjennom året både fullført teaterutdanning og spilt i NRK-serien «Unge lovende», hvor hun spiller en forfatter i startgropen.

Blant årets bøker har hun spesielt likt «Alice A4» av Inger Bråtveit. Den handler om Alice som bor i en drabantbyblokk med moren og søsteren. Hun lengter bort fra røttene som holder henne fast. Så møter hun en som kan ta henne med til en annen verden, lik Lewis Carrolls barnebok «Alice i Eventyrland».

– Boken er forlokkende i språket, og avslørte veldig lite. Det var som hypnose å lese den. Det er ikke alltid det skjer. Jeg kan fort legge fra meg bøker hvis jeg ikke blir fanget veldig raskt, sier Gine Cornelia Pedersen.

«Flammen og mørket» av Roskva Koritzinsky er en annen favoritt. Den handler om mennesker som opplever at de er fremmedgjorte i samfunnet. Hovedpersonen, en ung kvinnelig filmkritiker, oppsøker stedet filmskaperen Hedda begikk selvmord.

– Den gjorde veldig inntrykk på meg. Det er en god bok, sier Pedersen.

Selv føler hun at året har vært hektisk.

– Jeg har multitasket omtrent hele tiden. Bok-året har vært preget av stress, spesielt på slutten, med korrekturlesning. Jeg synes det har vært litt labre anmeldelser, men det er noe jeg alltid er forberedt på. Noen ganger blir jeg litt skuffet over det ønsket om å plukke fra hverandre framfor å se hva som er forsøket, eller prosjektet. For meg har å skrive vært en ferie fra alt annet stress i livet mitt. Det har vært min fritid i år, sier Gine Cornelia Pedersen.

Skrev bestselger om bier

Barne– og ungdomsbokforfatter og manus-skribent Maja Lunde har vakt oppsikt i hele 12 land så langt med «Bienes historie». I høst mottok hun Bokhandlerprisen og neste år lanseres boken i enda flere land.

Lunde leser selv klassikere. «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway er den boken forfatter Lunde har merket seg spesielt i år. Den handler om en gammel fiskers kamp med naturen, i form av å jakte en stor fisk.

– Den boken har jeg hatt aller størst glede av, blant bøkene jeg har lest i år. Den er på listen «klassikere som Maja Lunde ennå ikke har lest», smiler hun.

– Det er den voldsomme ensomhetsskildringen av mannen ute på havet, og den utrolig detaljerte og opplevende skildringen av hans kamp med fisken, som hele tiden er der og da, uten beskrivelser av noe annet. Det er utrolig flott gjort.

Hvordan har dette bok-året vært for deg som forfatter?

– Det har vært et eventyr. Det er sånn at jeg nesten har blåmerker av å klype meg i armen, sier Lunde.

Sverger til Shakespeare

– Jeg har et nesten sykelig forhold til bøker om Shakespeare, forteller Geir Gulliksen.

I høst ga han ut «Historie om et ekteskap», som er kortlistet til P2-lytternes romanpris 2015. Han var også nominert til Nordisk råds litteraturpris i kategorien for beste barne- og ungdomslitteratur for «Joel og Io. En kjærlighetshistorie», sammen med illustratør Anna Fiske.

Den boken han har lest i år, og som han trekker fram som den beste blant årets Shakespeare-utgivelser, er «The Year of Lear: Shakespeare in 1606» av James Shapiro. Boken handler om hvordan England i året 1606 formet Shakespeares tre tragedier som han skrev i dette året, dramaene «Kong Lear», «Macbeth», og «Antonius og Kleopatra».

– Shapiro klarer å levendegjøre omstendighetens som Shakespeare skrev under. På den måten bringer han stykkene til Shakespeare merkelig nært, på en måte som jeg aldri har lest maken til. Hvorfor skrev han aldri om et bryllup, for eksempel? Det har med de religiøse stridene å gjøre, sier Geir Gulliksen.

Hvordan har året vært for deg som forfatter?

– Det er alltid litt vanskelig å utgi bøker. Jeg har en drøm om å alltid reise bort når boka kommer ut. Det har jeg hittil ikke fått til, for jeg lever et familieliv. Det er ikke så lett å reise bort.

Hvorfor vil du reise bort?

– Det er veldig sårbart. Det er mange ting man lett kan ta seg nær av. Mye tull og tøys blir sagt omkring litteratur. Det kan alle gjøre, jeg kan også gjøre det. Men akkurat når man utgir en egen bok, er jeg sårbar på en måte som jeg ellers ikke er.

– Slitsomt å mene mye om boken min

Maria Navarro Skarangers debutroman «Alle utlendinger har lukka gardiner» stakk av med den nystartede Debutantprisen. Romanen fra det multikulturelle ungdomsmiljøet i Oslo ble solgt til Danmark allerede før boken kom ut på norsk.

Blant bøkene hun selv har lest i 2015, er «2666» av Roberto Bolaños en favoritt. Boken handler om jakten på en mystisk forfatter og drapene på flere hundre kvinner i Mexico. Forfatteren har blitt sammenlignet med japanske Haruki Murakami, fordi han blander sjangere.

– Den er veldig bra, og deilig å lese. En så tjukk bok, som man kan være inne i så lenge, og nesten ha som et prosjekt. Hvordan han greier å vikle inn og flette inn så mye, og skrive så fritt, er spennende, sier Maria Navarro Skaranger.

«Redd barna» av Tiril Broch Aakre er også en bok hun vil trekke spesielt fram. Handlingen foregår en enkelt vinterdag hos en norsk småbarnsfamilie. Spørsmål som hvordan forklarer man Utøya-terroren og hvorfor sendes mindreårige asylsøkere ut av landet, blir tatt opp.

– En skikkelig fin bok, skummel, fin, sår og ekkel. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i den. Dessuten skriver hun veldig fritt. Og så synes jeg den viser frem flere interessante kvinnelige personligheter.

Selv synes Navarro Skaranger det har føltes rart å debutere som forfatter i år.

Hva har vært utfordrende?

– For eksempel å skulle fortelle hva boken handler om og hva jeg har ment med den. Å plutselig skulle snakke om noe jeg egentlig ikke har tenkt over.