Herman leste 85 bøker i fjor, det er langt over gjennomsnittet – NRK Trøndelag

Hopp til innhold

Den gjennomsnittlige nordmann leste i 2023 tolv bøker. Det er en hel bok mer en i 2021.

Det viser den nye leserundersøkelsen som Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen la frem på tirsdag denne uken.

Herman Nesse knuser disse tallene.

I fjor leste han 85 bøker.

– Det er første året jeg har lest så mange bøker, smiler han fornøyd.

Setter mål

Lesingen begynte tidlig for Herman. Det var bøker om dinosaurer, og om planeter som var favorittene. Han ville vite alt, og lære alt.

– Jeg er en skikkelig nerd. Det var mye bøker med fakta, om verdenen rundt meg, og interessen for disse bøkene fortsatte gjennom barneskolen også.

På ungdomsskolen gikk det over til historiske romaner.

Og i dag går det mest i klassikere, og i internasjonal litteratur.

Herman er nå på bok nummer 25 for i år. Det er mer enn én bok i uka, og flere skal det bli.

– På Goodreads har jeg satt et mål på 50 bøker, men jeg tror nok det reelle antallet kommer til å komme på mellom 60 og 80, sier han.

Leser du bøker?

Men Herman leser ikke bare for å kunne si at han har lest mange bøker.

– Samboeren min og jeg leser alltid en halvtime hver morgen. Vi tar oss god tid og nyter det.

I tillegg til å være fulltidsstudent har Herman hatt en rekke verv og jobber på NTNU der han er student, og han jobber ved litteraturhuset i Trondheim.

Direktør i Bokhandlerforeningen, Anne Schiøtz, er imponert over lesingen til Herman.

– Vi trenger flere forbilder som Herman, særlig fordi vi vet at menn leser mindre enn kvinner. Superlesere som han sprer leseglede.

Men hun er også bekymret for at færre leser nå enn tidligere.

– Rundt 30 000 flere personer oppgir at de leser lite eller ingenting, sammenlignet med for to år siden, det er bekymrende, sier hun.

Mer engelsk

Lesegleden til Herman skjøt i været under pandemien. Mer tid på hybelen førte til at han også fikk mer tid til å lese.

– Jeg fikk litt blod på tann. Handla inn masse bøker, ler han.

De fleste bøkene Herman leser er papirbøker, og det er han ikke alene om. Så mye som 75 prosent av bøkene vi leser er papirbøker.

Herman bruker også e-bokleseren Kindle, omtrent 30 prosent av bøkene han leser finner han der. Det er langt over gjennomsnittet i Norge.

Kun 8 prosent av bøkene vi leser er e-bøker.

– Formatet jeg bruker minst er nok lydbøker, det hører jeg nesten ikke på, sier han.

Men nordmenn hører mer på lydbøker enn de leser e-bøker. 17 prosent av bøkene som leses i året er faktisk lydbøker.

Hovedfunnene i Leserundersøkelsen 2024

81 prosent av befolkningen har lest eller lyttet til en eller flere bøker. Det er en nedgang fra 83 prosent i 2021.
I 2023 leste vi i gjennomsnitt tolv bøker. Det er èn bok mer enn i 2021.
74 prosent av bokleserne leste bøker på norsk.
Færre foreldre leser for egne barn: I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 er tallet 75 prosent.
Samtidig viser Leserundersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før. I 20217 svarte 55 prosent av foreldre at de leste for egne barn minst to-tre ganger i uken. I 2023 er tallet 63 prosent.
85 prosent av befolkningen besøkte en bokhandel i løpet av 2023. Til sammenligning besøkte 53 prosent et bibliotek.
Årsaker til at man ikke leste i 2023 er blant annet at man ikke liker det, ser heller på film og serer, man har problemer med konsentrasjn.

Færre leser for barna sine

Leserundersøkelsen viser også at en av fire foreldre aldri leser for barna sine.

– Lesing i barndommen var viktig for meg, jeg husker spesielt godt å lese «Knerten» med mamma og pappa, det gikk spesielt mye i bøkene til Anne-Cath Vestly, forteller Herman.

Om bare to måneder er Herman utdannet grunnskolelærer, og dersom han ender opp som lærer i et klasserom er det en ting som er sikkert:

– Det blir lesestund hver eneste dag, bare et kvarter gjør så mye. Jeg tror vi er vant til å ta inn informasjon fra telefonen, vi har blitt vant til å bare skru av hjernen og skrolle, sier han.

Tidligere kunnskapsminister, og nåværende administrerende direktør i Forleggerforeningen, Trine Skei Grande mener også at det er viktig at barn tidlig blir introdusert for lesing.

– Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier hun.

Svak økning i engelske bøker

Men Herman ser ikke på seg som en perfekt leser, det er noen feil også med lesingen hans.

– Jeg er dårlig på norsk litteratur, både forfattere men også språket bøkene er skrevet på.

Tre av fire bøker som leses er på norsk, nesten en av fire bøker er på engelsk. Det har vært en økning på 2 prosent siden 2021.

– Jeg bruker mye tid inne på Norli i Trondheim sentrum, jeg har lagt igjen mye penger der, ler Herman.

Han bruker ikke biblioteket særlig mye, men det er fordi han jobber på litteraturhuset i Trondheim, og kan låne bøker der.

– Også har jeg en god vennegjeng, og vi er gode på å låne bøker av hverandre. Vi anbefaler jo bøker til hverandre, og låner gjerne til hverandre for å kunne snakke om bøkene etter, avslutter han.