Hopp til innhold

Disse ordene irriterer språkfolket

Gjenbruk, ordsjonglering og dårlig grammatikk gir mange frysninger på ryggen. Hva synes du?

IFT2

Dette uttrykket er blant de verste, skal vi tro språkfolket. «I forhold til» brukes i tide og utide, spesielt blant næringslivsledere og byråkrater. – Hvorfor si noe kort og lettfattelig om man kan gjøre det tungvint, spør Helene Uri.

Foto: Henrik Brattli Vold / NRK

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

NRK.no har de siste dagene fått mange tilbakemeldinger om norsk språk, etter at språkekspert Per Egil Hegge gikk ut og klagde over bruken av «sykt» og «sinnssykt» hos norske TV-ungdommer.

Men disse ordene er langt fra de eneste som gnisser hos nordmenn. Ta en hvilken som helst nyhetssending på TV, med en hvilken som helst næringslivsleder eller politiker og tell opp antall ganger personen bruker uttrykket «i forhold til» uten å bruke det riktig.

LES OGSÅ: «Whatever» er mest irriterende, hvis du skjønner hva jeg mener?
LES OGSÅ: Ordene vi ble kjent med 2010

For språkinteresserte nordmenn er uttrykket temmelig irriterende, og mange har harselert over maktpersonenes bruk, blant dem satirebloggen 5080.no.

– Finn synonymer

Helene Uri

Språkviter og forfatter Helene Uri.

Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Det er ikke lett å få språkvitere til å irritere seg over ord og uttrykk i norsk språk, men Helene Uri ble lokket ut på en gren likevel. «Sykt» og «sinnssykt» biter ikke på henne.

LES OGSÅ: Er dette «sinnssykt» eller «sykt»?
LES OGSÅ: Rektor sluttar etter språkstrid

– Jeg må understreke at jeg i liten grad lar meg irritere, og jeg henger meg ikke opp i formen. Det er blitt mye mer av disse ordene de siste årene. Kan man ikke bare gå på datamaskinen og finne noen synonymer man kan bruke i stedet? sukker hun.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Først og fremst er det irritasjonen over egen irritasjon som irriterer Uri.

– Når man først er blitt oppmerksom på et ord, kan man bli hengt opp i det. Det irriterer, sier hun.

Får gåsehud av grammatikkfeil

Vi tar opp feilbruken av uttrykket «i forhold til».

– Hvorfor synder vi så ofte her?

– Det er litt rart, men det er enkelte som mener det kan komme fra det engelske «in relation to». Det høres veldig flott og seriøst ut, det er vel noe der. Det var toneangivende folk i næringslivet som startet å bruke det, og byråkrater som tok det videre. Hvorfor si noe kort og lettfattelig når man kan gjøre det tungvint, sier hun.

LES OGSÅ: Namnestrid engasjerer
LES OGSÅ: - No bør du slutte med «god jul»

– Og så får jeg litt gåsehud av «de» i objektsposisjon, i stedet for «dem». Pussig, hjemmesnekret uttale av fransk og italienske ord som«siabatta» og «baguuette», er heller ikke noe jeg liker, sier Uri.

– Det var visst litt å irritere seg over likevel?

– Ja, det var visst det, sukker hun.

Orddeling gnager

Pia Lane er stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Hun jobber med bruken av språk i dagliglivet.

– Vi lingvister er ikke så lette å irritere, sier Lane.

LES OGSÅ: – Snart går vi inn i tjugeølløv
LES OGSÅ: 2020: - Ikkje sci-fi-norsk

Likevel er det noen ting som gnager. Hun har vært med på å utarbeide elektroniske retteprogrammer og ser ofte at retteprogrammer tar tak i ord de ikke gjenkjenner og setter inn et mellomrom.

– Manglende samskriving kan vel hende irriterer litt.

– For eksempel orddeling?

– Ja. Men det er ikke bare menneskelig feil. Det er ofte det er datamaskinens feil, sier hun.

Lei av moteord, men synder selv

Live Nelvik

P3-programleder Live Nelvik.

Foto: NRK/P3

En annen som lever av språk, er P3-programleder Live Nelvik. Hun har samme målgruppe som «Paradise hotel» og «Oppdrag Sognefjorden», og er rett og slett lei av moteordene.

– Jeg har lite til overs for sinnssykt, og at alt skal være «kjempe». Det finnes faktisk ord som kan beskrive uten å sette kjempe- foran, sier hun.

Hun jobber hver dag med å forberede seg på hva hun skal si, men hun får likevel inn hundrevis av meldinger fra ivrige lyttere. Selv om Nelvik irriterer seg over språk, er det andre igjen som pirker på henne.

– Selv kan jeg rote litt med da og når, og det beklager jeg. Det sitter noen hundre tusen norsksensorer der ute, og om jeg sier noe feil tar det ikke mange sekunder før det tikker inn en melding, sier hun.

Vi takker for intervjuet. Etter et halvt minutt ringer Nelvik opp igjen.

– Du, jeg kom på en ting som irriterer meg grenseløst.

– … Ja?

– Folk som bruker fremmedord, med overlegg, hvor det er helt tydelig at de akkurat har lært det, og tenker at det skal de bruke, uten å vite hva det betyr, sier hun.

Mange organisasjoner, formelle og uformelle, kjemper kampen mot gramatikkbandittene. Som AMO - Astronomer mot orddeling, den nasjonale forening mot orddeling på Facebook og 5080.no.

Du er ikke alene. Del dine irritasjoner med oss og andre i kommentarfeltene under saken.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.